Gjestekommentar, 19.08.14

 


Mannlig og kvinnelig

Av Per Bergene Holm
, i www.Kommentar-Avisa.no (frste gang publisert i ulike papiraviser august 2014)

rsmtet i Lekmannsmisjonen vedtok i sommer at bare menn skulle ha stemmerett i lresprsml p NLLs rsmte. Etter at Dagen skrev om dette ble det en stor nyhetssak i en rekke media. Som en kunne vente ble framstillingen flere steder bde skjev og tendensis. Det er penbart at slike tanker bryter p det sterkeste med tidsnden, og at det for noen er om gjre latterliggjre et tradisjonelt kjnnsrollemnster.

Samme dag som Dagen skrev om stemmerettssaken var det en annen reportasje i avisen. Den handlet om unge jenter p UL som slet med det idealet de mtte i samfunn og media. De opplevde et veldig fokus p kropp og utseende.

S ulike disse sakene er, tror jeg de likevel henger sammen. Likestillingsideologien har helt konsekvent fratatt kvinnene sin identitet knyttet til vre mor, ha omsorg for mann og barn, skape et godt hjem, vise omsorg for syke og eldre osv. Arbeid og en livsoppgave knyttes konsekvent til noe som er utenfor hjemmet, til lnnsarbeid og yrkeskarriere. Og der skal kvinnen ogs i frste rekke jage etter tradisjonelt mannlige oppgaver. Det er styrerom og brs, politikk og finans, lederstillinger osv. som er viktig. Gjennom kjnnskvotering skal kvinnene f sin plass p det som har vrt mannens arena. Legg merke til hvor det er kjnnskvotering! Det er et signal om hva som anses for vre viktig og betydningsfullt. Jeg har enn til gode se at det tales om kjnnskvotering blant de som arbeider med omsorgsoppgaver p sykehjemmet. Det er kvinnene som tradisjonelt har hatt den uendelig viktige oppgaven stelle med mennesker, med barn, syke og eldre. Men det er penbart ikke s viktig som penger og materielle verdier!

Det eneste kvinnen sitter igjen med som spesifikt kvinnelig er kroppen sin. Men det er ikke en kropp som skal vre knyttet til fde barn, amme, ha et fang og ta i favn, dvs noe som uttrykker en morsrolle og omsorg. Nei, det er en kropp som skal ta seg ut, vre et blikkfang. Du er noe bare om du har en fantastisk kropp eller en fantastisk karriere. Hvilken nedvurdering av det kvinnelige, av morskallet og omsorgsfunksjonen vi er vitne til! Er det underlig at vi fr et kaldt og hardt samfunn!

Gro Harlem Brundtland etterlyste for noen r tilbake nabokona eller bestemora som brydde seg om hva som skjedde mellom barna i gata eller i grenda. Problemet er bare at de kvinnene har Gro selv sendt ut i kontorene og styrerommene, s de er ikke der nr barna leker og det er behov for dem. S m man ha et utall ungdomsklubber og sosiale tiltak for gi barna og de unge et sted vre. For det er ingen hjemme som kan legge til rette for lek, sttte og hjelpe, vise omsorg og prate med dem. Mor er ikke der lenger. Nei, det er s mange viktige kurs, mter, yrkesmessige og sosiale forventninger som tmmer hjemmet.

Et gammelt ordtak sier at den som styrer vuggen, styrer landet. Det som tidligere generasjoners mdre fikk legge ned i sine barn av tro, gudsfrykt, verdier, rettledning, omsorg og kjrlighet, fikk en uendelig betydning for det liv og det livsverk barna senere fikk utfre. Mor var der for barna sine, alltid. Ingen kan erstatte denne srdeles viktige oppgaven, ikke en barnehage med alskens pedagogikk, ingen skole, ungdomsklubb osv.

Feminismen har gitt oss kjnnskamp. Det er kamp mellom kjnnene i styrerom, om verv og lederoppgaver. Og det er kamp i hjemmet, men ikke om f gjre oppgavene der, om f vre tilstede for barna, men en kamp om f slippe fra slik at en kan utrette mest mulig utenfor hjemmet. Hjemmearbeid gir ingen anseelse, det er vre bundet til kjkkenbenken, noe mindreverdig.

Mann og kvinne er skapt forskjellige, nettopp for at de skal ha ulike funksjoner og ulike oppgaver. Slik skulle de vre avhengige av hverandre, utfylle hverandre, samtidig som de gjensidig skulle hjelpe og sttte hverandre i sine respektive kall. Derfor sier ogs et gammelt ordtak at det str en kvinne bak hver mann. Ofte var det mannen som frontet synspunkter og som syntes utad, men man visste at han var ikke blitt den han var, om det ikke hadde vrt for hun som stod bak ham som bidragsyter, rdgiver, sttter og hjelper p s mange mter. P samme mte skulle mannen ogs bidra, sttte og hjelpe kvinnen i hennes funksjoner og oppgaver. Det er ikke kristelig overlate hjem og ansvar for barn til mor alene.

Nr tjenestedelingen mellom mann og kvinne drftes i kristne sammenhenger, er det gjerne knyttet til sprsml om stemmerett og hyrdefunksjon. Den kampen vi har hatt i samfunnet p dette omrdet har ogs kommet inn i de kristne forsamlingene. Vi tenker ikke lenger kristelig om dette. Men alvorligere er det at vi ikke lenger tenker kristelig om det vre mann og kvinne overhodet. Hjemmet og barna lider under dette. Foreldrenes karrierejag tmmer hjemmet, for det har ingen status vre der, det har aller minst noen status vre mor. Tenk om vi kunne oppvurdere morskallet igjen og gi de unge kvinnene glede over vre mor og omsorgsperson, la dem se storheten og viktigheten i det kallet, slik at de med stolthet og trygghet kunne fylle den uendelig viktige funksjonen i samfunnets grunnpilar, hjemmet! Og da er det ikke s viktig om mor ser ut som en fotomodell, det er viktigst at hun er der!