Bondelaget, NBS og NLR – Hva Nå?

Av sivil agronom Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.03.23

Her nedenfor ser vi en liste som påstås å vise %andels årsak i hvilke matvarer som klimapåvirker mest – fram til år 2030. Om vi kutter de med høyest %, betyr det at Norge må importere store mengder mat og Norge vil gro igjen:
Kjøtt fra drøvtyggere som storfe, sau og reinsdyr: 33% /Ris: 23% /Meieriprodukter: 19% /Kjøtt fra ikke-drøvtyggere som gris og fugl: 9% /Grønnsaker: 3% /Korn: 3% /Fisk og skalldyr: 3% /Matoljer: 2% /Drikkevarer: 1% /Frukt: 1%. (Kilde: Ivanovitch, 2023, Our World in Data gjengitt her)
Det pekes på metangass som verstingen, «rapegassen» som går opp i atmosfæren i ca 12 år, for så og spaltes bl.a. til CO₂ og gå inn i den livgivende fotosyntesen! Altså så brukes faget feil og med ikke fakta for å legge ned bl.a. norsk matproduksjon. Vi kan ikke produsere bare grønnsaker og korn, og i ett kosthold må vi også ha noe av smør, kjøtt o.l. for ikke å bli feilernærte. Norges klima lar oss heller ikke dyrke hva vi vil! Bare i Telemark og Vestfold har vi 251 880 daa grasproduksjon som er en forutsetning for husdyrproduksjoner som ku, geit og sau. Grasproduksjon er også en viktig del av vekstskiftet.
Det påstås så at «Endrer vi kostholdet vårt i retning av andre matvarer, som grønnsaker, frukt og andre kornprodukter enn ris, så kan klimagassutslippene fra verdens matproduksjon mer enn halveres, mener forskerne ved Columbia-universitetet. Om landbruket i stedet for å bruke store mengder fossilt brennstoff, i stedet elektrifiseres med strøm fra fornybar energi, vil det også kunne bidra mye, sies det videre.» Ris (grasfamilien), regnet som det viktigste kornslaget etter mais og hvete, og er bærende i mange land, sult er alternativet. Elektrifisering har store begrensninger på flere plan. Å plante vranglære inn i våre studenter gir konsekvenser i forskningen!
Da er vi der – frontalangrepet på vår matproduksjon basert mye på gras i Norge, vi som har ca 60 % av våre jordbruksarealer liggende i gras produksjon – en ressurs som må via husdyra for å gi oss kjøtt, melk, smør, ost o.l. En tidligere sauebonde skryter nå av mulig valnøtt produksjon på 40 daa på sør-Vestlandet. Det er i den beste klimasonen vi har i Norge (H1) og sauekjøtt og nøtter har ulik ernærings betydning. Det sies at i Norge bidrar landbruket med 8,5 % av klimagassene og av dette er 4,25 % fra våre husdyr.

Over flere tiår har først landbrukskontorene blitt nedbygd til rene byråkratiske utposter og med dem røk landbruksnemdene som hadde en god kontroll på våre mat- og skogbærende arealer. Så ble landbruksavdelingen hos Fylkesmennene vingeklippet og ribbet for fagfolk på jord/skog/husdyr og noen sa ca år 2 000 at Norsk Landbruksrådgiving (NLR) var da neste. Nå er vi der at NLR i +/- 2016 ble fusjonert ned fra ca 40 lokale enheter til 10 og i 2023 pågår en ny fusjon fra 10 enheter til 1. Da erstattes 10 lokale styrer (ca 55 styremedlemmer) med selvråderett (eget org.nr.) i hele landet lokalt - til ett styre med 6-7 styremedlemmer fra 6 ulike regioner. Da kan en enkelt styre HVA NLR skal si ja til å jobbe med og det vil nok bli der pengene er lette å hente på klima og miljø som en stor pott. Og igjen står bøndene med et rådgiverapparat som blir tynnere og tynnere, samtidig som de rammes av vanstyret med energipriser, miljøkrav, kartlegging av CO₂ ekvivalenter målt i sin produksjon som senere vil kunne diskvalifisere hele produksjonen av f.eks. ku etc. Godt «hjulpet» av NLR.

Bondelaga, sammen med Landbruksdirektoratet (under landbruksdep.) gikk for denne siste NLR fusjonen, med et betydelig økonomisk press (100 mill.) mot NLR enhetene. Rett før dette hadde Solbergregjeringen truet norsk landbruk på livet med Klimakur 2030, som ville rasert norsk husdyrproduksjon bl.a. med begrunnelse i metanrapende husdyr…!
Nå ser vi en endring fra Bondelagets Bjørn Gimming? I Nationen 25.03.23 skriver Gimming sammen med 8 medskribenter fra hele Norden at de nye kostholdsrådene (se tidligere artikkel om dette her – bl.a. var kostholdsrådene styrt ideologisk fra tenketanken Chatham House i London) vitner om et snevert syn på bærekraft og de går faktisk til det skritt å skrive om at dette er ideologisk initiert. Dette medfører nedleggelse av store deler av norsk jordbruk og Norge vil gro igjen. Rødt kjøtt er en versting. De lar seg heller ikke påvirke av viktigheten av biologisk mangfold, matsikkerhet, spredt bosetting, et velbalansert kosthold og bærekraft i ordets rette forstand. 2 senior medarbeidere i Nibio og 1 i Sverige trakk seg fra hele arbeidet med de nye kostholdsrådene, fordi det ble helt u-faglig, uten rot i virkeligheten.

Begge Bondelaga har tilrettelagt for at den største rådgiveren i norsk landbruk NLR nå skal kunne fjernes enda lengre fra bonden han skal rådgi på en fornuftig biologisk god måte. Staten får et ytterligere grep om NLR med pengemakta og slik krasjet de også landbrukskontorene og fylkesmannens landbruksavdeling. De vet godt hva de gjør. Vet landbruket hva de driver med? Ser vi en økt forståelse i Norges Bondelag nå? – jeg tror den nye lederen i NBS skjønner mye av hva som skjer. Får vi snart en MOTkur 2023? Å skyte seg selv i foten er enkelt, men det er ikke lurt og bønder flest tror jeg forventer noe annet, i en verden som går mot at hver mann sin jordteig for å overleve.