Verden mot vanskelige tider

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.05.15

Undertegnede har kikket gjennom egne artikler og foredrag – og stoppet bl.a. opp ved et fordrag nordpå i forbindelse med rettssaken mot Lyngmo fra 20.11.99. Altså en god del år siden. Tiden utviklet seg allerede da – kanskje med akselererende fart – med en gal utvikling i alle relasjoner: forholdet Gud - mennesket, mennesket til medmenneske og mennesket i forhold til skaperverket. Mye av årsaken til den onde utviklingen ligger selvsagt i den økende ”frigjøring” fra grunnlegende absolutter for mennesket - som kommer mer og mer på selvstyr uten bibelsk forankring.

At man skal bygge opp bærekraftige kulturer, avhenger selvsagt av mennesker som har en RETT FRIHET OG ORDEN i sitt eget sinn og lever etter – og utformer samfunn basert på sanne og gode sannheter.

Derfor var det ekstra interessant å se igjen sitater jeg brukte av internasjonale størrelser som finanseksperten Georg Soros` uttalelser til Atlantic Montly – og William Paff fra Huston Inst i International Herald Tribune 14.11.98.

Vi begynner med Soros. En uhyre dyktig økonom og spekulant inne i det økonomiske maskineri av aksjespekulasjoner etc. Han spilte en gang så høyt og stort at endog Bank of England rystet i sine grunnvoller, så vidt jeg husker. Han sier:

”Suksesskulturen (lystkulturen, red) har erstatt troen på prinsipper. Samfunnet har mistet sitt anker.”

Nå – mange år senere - skal det ikke mye kunnskap og fantasi til for å innse at dette var en forutsende diagnose. Forankringen til prinsipper av den RETTE frihet og orden – er kuttet i nasjon etter nasjon – de drives inn i en ren lystkultur som får mindre og mindre bærekraft inntil kollapsene kommer. Gud er igjen mer eller mindre erklært død av diverse ideologier - som bl.a. før siste verdenskrig. Nå driver Dawkins og hans mange etterplaprere på og fører det store ord – inntil det igjen viser sin livsudugelighet.

Men en annen dyktig kar er Paff fra Hudston Inst som sa følgende: ”Den globale markedstenkningen som ideologi er like farlig for det siviliserte samfunn som marxismen, dens forløper var”. Og markedstenkning herjer i dag fritt nærmest på alle livsområder – hvor antallet ”gullkalver” til å danse rundt er det helt avgjørende i vår ”suksesskultur”. Den prinsippløse utviklingen er skremmende – om man våger å åpne øynene og ikke opptrer som diverse toppolitikere før 1. og 2. verdenskrig.

At deler av livet har verdier som ikke skal og kan være gjenstand for måling i kr. og ører - men som bl.a. betjenes av kr – synes fjernt – og når sammenbruddene kommer på livsområde etter livsområde – oppdager man knapt hva som har skjedd. Vi fikk et minikrakk i 1987 - så vidt jeg husker – og da var det fremdeles sentrale aktører i det offentlige som anbefalte videre utbygging som man burde forstå var nederlags dømt.

En indisk økonom bosatt i USA - skrev et lite hefte for mange år siden. Han hevdet at økonomiske krakk kom med ca. 60 års mellomrom. I dag sliter bl.a. Europa for å holde det fra livet. Økonomier både i Asia og USA – ikke minst California (verdens 7ende største økonomi) har hatt store problemer over lengre tid med sitt feilforvaltede skaperverk– mens enkelte stater i Afrika ser ut til å forvalte landet sitt riktig og bygger det opp igjen.

Det er på den bakgrunn at man undres over Norges ledelse som ikke innser at i stedet for å samle penger i ”bøtter og spann” – les Oljefondet som fort kan gå tapt – ikke sørger for å bruke en god del av fondet til bl.a. utbygging av infrastruktur bl.a. dobbelspora jernbane over hele landet. Det ville bl.a. være god miljøpolitikk m.m.m. De klarte å bygge Bergensbanen m.fl. på slutten av 1880-tallet, men det ressursrike Norge i dag får det ikke til. Vi nevner landbruket som bygges ned og baserer seg på mye oversjøiske arealer. Vi kunne nevne Forsvaret – hvor Israel nå får sine jagere av samme type som Norge har bestilt for år siden – men enda ikke fått til landet.

Det ser ut til at glipper den fundamentale forankringen og den prinsippløse markedstenkning (alles kamp mot alle) tar over – da får man lite til og mister evnen til å ta vare på folk og land i oppgangs- som i nedgangstider.