Tro på CO₂?

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.10.15 (Oppjustert, første gang publisert 16.03.15)

I flere artikler i Norges Kommentar Avis har en satt fokus på hvor holdbare tallene for CO₂ og metaninnholdet i atmosfæren er steget, og om de er rette og det er hovedårsaken til økende uvær. I mars kommer så meldingen om at CO₂ stigningen er stoppet og Antarktis vokser. Nye statistiske modeller peker på at det er naturlige variasjoner over lang tid og skogforsker sier at man ikke må "undervurdere inkompetansen" i de toneangivende rekker. Toppen på saken er når paven legger ut en encyklika om klima og legger det til grunn for å tale om en verden og en verdens regjerning som han gjør i USA i disse dagen - september 2015.

I Al Gores Nobelpris og hans video om oppvarming av kloden er det påvist en god del feil. I England ble det endog reist rettssak mot filmen, og den ble nektet brukt i skolene.

Men dette er ikke hovedsaken i dette innlegget – men den merkelige mangel på sammenhengende handling hvis alle disse tallene med krise og krisemaksimering er sanne og det ikke ligger en skult agenda bak – for eks. at man bruker det for å drive fram internasjonalisering og globalisering som endemålet.

Med stor tyngde kan man hevde at her er det noe som ikke stemmer og henger sammen om alvoret var og er slik det presenteres. La oss kort nevne noe en burde gjort om man skulle hindre at man økte global oppvarming pga CO₂ m.m. og får stadig mindre sjanse til å snu – men må ta de katastrofene som kommer. Var det ikke da rimelig at man:

1. Overførte tungtrafikken fra lastebiler til jernbane og containertransport. Vi vet at jern mot jern er minst energikrevende og kan drives med el-kraft som Norge har nok av. Allerede i slutten av 1880 inngikk Jørgen Løvland et jernbaneforlik og satte av et helt statsbudsjett for å bygge Bergensbanen. Den gang med bor, hammer, trillebår og dynamitt. Nå har vi alt og får ikke bygd ut dobbeltspor over hele landet – noe som ville avlaste veinettet og klima kolossalt – samt redusere ulykkesstatistikken dramatisk. Og i tillegg ville dobbeltspor øke kapasiteten mye. Hvorfor gjør man det ikke – men bare klatter litt her og der?
2. Man fortsetter utvinning av olje og gass – bortimot uhemmet - og forsyner vår bilpark samt en god del av Europas – og det synes ikke å plage noen politikere i særlig grad. Kun kraftig prisnedgang synes å stagge dem.
3. Man øker turist- og reisetrafikken kraftig, enda det opplyses at en flytur New York spyr ut like mye CO₂ som en familie i Norge produserer på 1 års bilkjøring. Man fortsetter. Hvorfor?
4. Produksjonen av Norges nest største næringsvei - fiskeoppdrettet - sendes med fly til lavkostland for å prepareres og i retur til nytt land for å røykes etc.
5. Varetransporten og forbruket med matkasting gjøres det lite eller intet med – på tross av at transport og råtningen må produsere adskillige mengder klimagasser.
6. Man utvider oljeletingen nordover på tross av at man vet at på Nordkalotten ligger store mengder tundra (myr) som når den smelter, vil spy ut enorme mengder metangass som er ca 20 ganger så varmestengende som CO₂.
7. Man burde vite – men av uviss grunner overser man det – at gjenreisning av verdens skoger ville være en av de beste miljøtiltak både for å regulere vannhusholdningen, redusere erosjonen og tap av matjord, samt samle opp svære mengder CO₂. Etiopia har nå igjen 2, 2 % av skogene sine – som de hadde 40 % av for ca 100 år siden. Konsekvensene er enorme med flom og tørke og tap av menneskeliv. Faglitteraturen forteller at slik er det i store deler av verden, men lite eller intet blir gjort. Vet man det ikke, er det ille – har man andre agendaer er det verre. Israel har gjenreist skogene og satt landet i bærekraftig stand og en rekke land kommer nå dit og søker hjelp – bl.a. Kina. Hvorfor snakker ikke myndigheten om det?
8. Innenlands sendes posten landet rundt – ofte uten å komme fram heller. Her på Sørlandet sendes f.eks. posten fra Kristiansand S som skal til Mandal – noen mil vestover – til Stokke i Vestfold og så med fly til Stavanger og med bil til Mandal. Det sies ca 900 km!
9. Matproduksjonen er et kapitel for seg. Man anbefaler svine- og kyllingkjøtt – henter 450 000 tonn pr år soya fra Brasil og klapper til kai i Fredrikstad en gang i måneden. Stopper den opp, er det slutt på svine- og kylling- produksjonen og delvis mjølk- og kjøttproduksjonen på storfe. I mens gror både innmarks- og utmarksbeiter igjen med gras og buskas. Når man vet at graset er en av de siste store proteinkilder i verden, er det som skjer mer enn merkelig. Og på toppen av det hele slipper man løs rovdyrene og vanskeliggjør beitekulturen, og i tillegg prater man om metanutslippet fra kua som noe meget farlig. Har man tenkt å slakte ned både storfe, elg, reinsdyr og rådyr også for å redde oss fra metangassen? Hva ligger bak? Ren uforstand eller?
10. I ca 1996 begynte man på planene om de store elektriske kabelstrekkene til Holland, Tyskland og England fram til bl.a. Sirdal. Man selger el-overføring med at vi sender vannkraft til dem og de vindkraft til oss, noe som skal gi oss større trygghet og vi være det ”grønne batteri” for Europa. Men er det hele sannheten? Nå lages det mye strøm med kull i Tyskland som kommer til oss om natten – når vi kjører ned vannkraften – og driver med ”skvalpekjøring” av elvene vår til skade for fisk og miljø. I tillegg sies det at man med billig kraft pumper vannet opp i høyden igjen flere ganger – noe som varmer opp vannet og skaper tåke som siger utover og nedover i landskapet. Man diskuterer enda til å selge ut store deler av denne uhyre verdifulle produksjon og la andre nasjoner får mer eller mindre kontroll over den – stikk i strid med hva fedrene ordnet til i Industrikonsesjonsloven av 1917 kp. 3. Hva er det som foregår? 
11. I stedet for å bygge opp nasjonalstaten med mest mulig selvforsyning med optimalisering og minimalisering av transportbehovet, river man ned den ene institusjonen etter den andre og knytter oss opp til internasjonale forbindelser – med en retorikk som synes ganske hul i forhold til det man bruker av salgsargumenter for prosjektene.

Og som sagt – så snakkes det mye – etter min mening masse tomme ord – og konkret sammenhengende bærekraftig handling blir det lite av – handling som virkelig kunne senke gassutslippet og sikre vår felles framtid. Og man undres om man kan tro på CO₂ pratet? Hadde det virkelig blitt gjort noe skikkelig, jordnært og konkret som også hadde fremtid og bærekraft i seg – ville man blitt preget av ”en gjernings spor seg preger mer enn tusen ord.” Men nå?