- Totalvurder strømkabler til Danmark og andre land

Intervju med Jørgen Høgetveit – 11.04.2015

- Jeg mener at norske myndigheter må totalvurdere spørsmålet om utbygging av kraftledninger mellom Norge og land sørover i Europa. Etter mitt syn har man bygd ut mer enn nok – det kan koste oss dyrt. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit fra Evje i Setesdal.

Over mange år har det vært uenighet og debatt om hvorvidt det er en fordel eller en ulempe med norske strømkabler til Danmark, Tyskland og andre land. Nylig deltok den danske kronprinsen og den norske kronprinsen i åpningen av den fjerde strømkabelen mellom Norge og Danmark. Den danske kronprinsen erklærte strømkabelen for åpnet i Danmark, samtidig som den norske kronprinsen erklærte strømkabelen åpnet i Norge.

Jørgen Høgetveit bor i Evje i Setesdal, ganske nært der strømkabelen går over til Danmark og har som jordbrukssjef deltatt i møter om utbygging av tilførselslinjene. Han er langt i fra enig i den politikken som innebærer strømkabler fra Norge og til Danmark, Tyskland, England og Holland. Han ønsker en totalvurdering av dette med å legge strømkabler og selge kraft sørover i Europa. Høgetveit mener at det er to feil som norske politikere har gjort på strømsektoren de siste tiårene.

- Den første feilen ble gjort like etter 1990, da vi innførte energiloven.  Dermed forlot vi det 100 år gamle prinsippet her i landet om at strøm ikke er noe som skal selges for å tjene mest mulig penger, men en ressurs som skal selges – nærmest til selvkost - til husstander og næringsvirksomhet i Norge. Vi bor i et kaldt og mørkt land, der det er viktig med strøm til en rimelig pris for lys, oppvarming av bolighus, produksjon og produksjons-lokaler og lignende. Og hele dette 100 år gamle prinsippet er forlatt, til fordel for at man skal kunne tjene mest mulig penger på strømleveranser, samt være en del av det ”grønne batteri” i Europa, sier Høgetveit og fortsetter:

- Den andre feilen er i ferd med å gjennomføres. Det er at vi bygger kraftlinjer fra Norge og til Danmark, England, Nederland og andre land. Det er grønt lys for kabler til England og Tyskland på 1.400 megawatt hver. Dette kan høres fint ut når de to kronprinsene åpner denne kraftledningen her fra Sørlandet og til Danmark. Men saken har også en helt annen side. Det er riktig at vi på denne måten kan kvitte oss med kraftoverskudd, men problemet er at vi dermed får mer og mer lik pris med land sørover i Europa som nå utvikles til en energiunion. I disse landene er det høyere strømpriser, og til flere kraftlinjer som vi bygger dit, til mer utjevnes prisene. Resultatet kan bli at vi selger strøm fra vannkraft og kjøper tilbake strøm delvis fra atomkraftverk og ikke minst kullkraftverk, noe vindkraft kommer vel også. Problemet er lite når det er liten kraftutveksling mellom Norge og landene sørover i Europa. Men til mer som bygges ut av kraftlinjer, til større blir konsekvensene. Unionen – med minimal norsk innflytelse – vil sørge for det til skade for vårt folk. Man spår, i følge NTB: ”Samtidig som strømregningen for nordmenn kan bli høyere, konkluderer analysen med at den samfunnsøkonomiske verdien av kablene er stor.” Men dette vet man ikke! Verdifall har man allerede sett: ”– Det er veldig store verdier som har forsvunnet på kort tid, sier seniorkonsulent Marius Holm Rennesund i Thelma Consulting Group til Finansavisen. Han har sammen med kolleger beregnet at verdien av vannkraftverkene var 1.200 milliarder kroner i toppåret 2008. Nå er verdien altså halvert. – Det er tre hovedårsaker til det store verdifallet: lavere CO₂-priser, fallende priser på kull og gass og en endret markedsbalanse fordi det bygges mye fornybar energi, sier Rennesund.”

I tillegg har kablene en del andre sider ved seg. Den siste kabelen fra Sirdal til Tyskland er enormt dyr. Og hvem tar kostnadene om ikke kalkylene slår til? Svekkes næringslivet på kontinentet av flere grunner – kan fort mye av utgiftene til kabelen måtte betales av oss. Dessuten brukes en del av returkraften om natten til å pumpe vannet opp i fjellene igjen for å produsere for høy pris om dagen. Det fører til temperaturheving og skodde som legger seg i dalbunnen og siger videre utover og ødelegger livsmiljøet.

Det er klart at Tyskland har panikk nå for ca 30 % av gassen kommer fra Russland via Ukraina – og kanskje Østersjøen. De trenger hjelp fra Norge snarest. Så må man heller ikke glemme at det er funnet store olje- og gass-resurser innerste i Middelhavet. Hva skjer med norsk leveranse og priser når de kobles på sydfra?

- Hva bør norske politikere nå gjøre?
- De bør totalvurdere denne saken igjen. Det overordnede spørsmålet må være om vi her i det kalde og mørke landet er tjent med strømpriser på nivå med land sørover i Europa. De bør heller ikke glemme å bygge ut norsk transportnett og næringsliv med basis i norske energiressurser som bl.a. dobbelsporet jernbane i det meste av landet, sier Jørgen Høgetveit.