Tok disse høvdingene feil?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.10.15

I dagens debatt er det ofte lite både av dokumentasjon fra Bibelen og hva historien forteller oss enda Bibelen i Hebreerbrevet 13 pålegger oss å gi akt på fedrene, utgangen av deres ferd og etterfølge deres tro. Også menneskelig kunnskap nevner ord som: "Jeg har ingen fremtid - for jeg har ingen fortid." Man blir fort identitetsløs om en ikke har røtter. "Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som me venda og snur. Dei hev gitt oss ein arv til å gjøyma, han større enn mange vil tru." I. Aasen.

Vi har en rekke andre steder i Skriften som gjør det samme bl.a. 2. Krønikerboken 20 hvor en hjelpeløs Konge vender seg til "være fedres Gud" etter hjelp.

Nå er det et faktum at Bibelen taler om straffedommer en rekke steder og H. N. Hauge forkynte at de kunne være både dyrtid, sult, pest, rovdyr og krig.

Jørgen Løvland var Norges statsministers i Stockholm, fredsforhandler i Karlstad og første utenriksminister også Norges mest dekorerte mann. En nasjonsbygger av dimensjoner. Da krigen brøt ut i 1914 utbryter han: "Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre." Tok han feil?

Da krigen kom i 1940 skriver kanskje Norges største forkynner etter H. N. Hauge - Ludvig Hope i ”Misjonen i storm” sitert fra Utsyn 5. mai: ”Stormen kom over oss like so fort som uventa. Me har ned gjennom tidene vant oss til å sjå alle slike store ulukker langt borte, og so tenkte me at Gud ville nok spara oss ogso denne gongen. Me var so få og so små, i ytste enden av verda, me ville nok sleppe det verste. Kanskje me kristne rekna for mykje med vår kristendom og vårt arbeid i Guds rike. Men ulukka kom hard og tung. Land og folk frå ytste havskjer til grensa blør og døyr under bly og bomber. Ogso me er komne under domen og me må sikkert rekna med at straffa vert hard og lang.” Tok han også feil?

Hva er som tilsier at disse menn som kan vise til virkelig storverk i nasjonsbygging av frihet fra sjelenes innerst til nasjonens frihet vekst i velstand og misjon og i ydmykhet - skulle forstå så mye mindre enn våre bortskjemte generasjoner - som har startet nedrivningen av det de bygde?

Og så har vi fedrene bakenfor (bl.a. Pontoppidan med "Sannhet til Gudsfryktighet) og i Skriften som disse holdt seg til, men vi mer eller mindre har avskrevet. Hva kan vi vise til som tilsier at vi har så mye større visdom (kommer av Gudsfrykt) og er så mye klokere og styrer vår land så meget bedre?