Skapelsen, K. Tveters bok og J. Kvalbeins anmeldelse m.m.

Skapelsen, K. Tveters bok og J. Kvalbeins anmeldelse m.m.

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.01.15

I Dagen 15.01.2015 anmelder Jon Kvalbein ”Livets mysterium” av Kjell J. Tveter – og i samme avis skriver Tveter selv om ”Sekulær humanisme versus kristen tro.”

For å ta det siste først – så er det givende å se at Tveter har oppdaget både Ivan Panin (se avsnittet «Guds løsende allmakt») og hans oppdagelser i Skriften. Godt er det også å se at han tar de eldgamle profetier på alvor – noe som må bety at han tror på en allmektig og tidløs Gud – ”Jeg er” – fra evighet til evighet. En Gud som skriver historien på forhånd for å styrke vår tro som lever ”når det skjer.” Godt er det også når han skriver: ”Jeg tror således at Gud skapte universet, og også de naturlover som styrer det.” Andre utsagn som for eks. tilslutning til ID-tenkningen (Intelligent Design) og gammel jord viser at han ikke enda er kommet til veis ende i erkjennelsen av at ”den hele Skrift er innblest av Gud”. ID er et farlig stoppested - riktignok en styrt men uforklarlig utvikling hvor man ikke går helt tilbake til der en tok feil. Bl.a. Adam og Eva var skapt – ikke utviklet.

Men dette er han ikke alene om. Langt inn i NLM sitter det godt universitetsutdannede og meget dyktige fagfolk hvor en enda merker den sterke innflytelse ”vitenskapen” har på tenkningen deres. Selv har jeg høyere utdannelse og opplevde diffust at mye fagstoff var plagsom for min bibeltro i mange år – ikke minst i studietiden. Og da man bit for bit etter mange års kamp og lesning forstod at det var ”den hele Skrift” som var innblest av den allmektige tidløse Gud ”Jeg er”, og så at det Skriften åpenbarte rett forstått - ikke stod i strid med sann vitenskaplig kunnskap – var det befriende, men ble også et tungt ansvar. For store deler av norsk ungdom er forført bort fra troen på Skriften og dermed troen på og livet i Gud. Det synes også Tveter å se alvoret i og hevder det med tyngde overfor bl.a. MF. (Vårt Land)

Men det norske fag- og kristenmiljø er så gjennomsyret av gammel-jordtenking i strid med Bibelen, at frafallet og forfallet bare fortsetter – hvor radikalismen med Frankfurtherskolen i spissen – hvor evolusjonslæra er en viktig bit – bare går sin gang uten synderlig motstand. Luther så sant også i denne sak, også biskop Ussher m.fl. – mens flere fedre senere vek tilbake i møte med evolusjonslæra og ”vitenskapen”. (Konf. Koht, O. Handeland, I. Welle og F. Jor.) Sterke motkrefter reiser seg heldigvis i USA, Australia og Sverige og etter hvert i Norge.

Hvor dypt dette sitter i vår tid, fikk jeg en sterk opplevelse av da jeg overfor en professor nevnte at ca. 61 % av USA`s befolkning trodde på ung jord og 6 dagers skapelse a 24 t. i motsetning til gammel jord, fundamentet i evolusjonseventyret. Han senset selvsagt hva jeg mente og så på meg med store øyne og utbrøt: men det tro da ikke du på? Og da jeg svarte ”jo visst”, ble jeg utledd som aldri før. Ikke ondsinnet, men antagelig sjokkert fordi han i sin villeste fantasi ikke kunne innbille seg at det fantes høyere naturvitenskapelige utdannede folk som trodde på ung jord og 6 d skapelse. Det han ikke tenkte over, var at USA har ca. 300 millioner innbyggere, og de fleste og beste universiteter i verden, osv. osv., så helt dumme kan de vel ikke være i forhold til de ca. 5 millioner på en stor pengesekk her i Nord.

Mer kunne vært nevnt – men jeg går over til nevnte anmeldelse.

Selv har jeg skaffet meg boken til Tveter, men bare bladd lett i den, men lest en masse annet stoff. I nevnte anmeldelse står det imidlertid et par ting som trenger kommentarer.

”Tveter argumenterer godt og saklig, ikke med bibelvers, men med utgangspunkt i naturvitenskapen selv.”
”Tveter går ut fra at vårt univers ble til for 14 milliarder år siden og mener at skapelsen er skjedd over lang tid.” (uth. av meg)

Begge utsagn er problematiske. For igjen å ta det siste først. Hva slags vitenskap kan slå fast at jorden er skapt for 14 milliarder år siden? Ingen var til stede da og var øyenvitner. Hverken eksperimentell eller historisk vitenskap kan slå fast 14 milliarder år. Det finnes ikke en gang metodikk for slikt. Dessuten finnes det 6-8 gode vitenskapelige indikatorer for at jorden er ung som Bibelen og Skaperen sier det. Endelig sier Skriften – og ingen seriøs hebraiker ved noen universiteter mener at Skriften sier noe annet - enn at jorden er ung og skapt på 6 dager à 24 t.

Eksemplene kunne mangfoldiggjøres og kan dokumenteres. Det finnes masse stoff om dette på nettet, og Akademiet for Kristen Folkeopplysning og Norges Kommentar Avis har offentliggjort mye av det gjennom debatter og trykksaker og andre utgivelser. Og en grundig inntrengning i bl.a. cellens oppbygging og virkemåte (se Morsdagsheftet 2015) gjør det klart at Paulus blant de vise i Rom har rett når han sier: ”uten unnskyldning”, Romerbrevet 1, 20. Fornektes dette - kommer konsekvensene.

Til pkt 1 synes en formuleringene ”godt og saklig, ikke med bibelvers” skurrer kraftig. Kort sagt vil jeg mene at Skaperen er den som argumenterer best og sakligst om sitt eget verk – selv om det ikke lyder så godt i våre egne tanker om oss selv.

Lar vi denne undergravingen av hele Skriften fra Skaperen til Frelseren (Den andre Adam), ”jordskjelvet” i norsk åndsliv fortsette å ete om seg – fortsetter også ødeleggelsen av de kommende generasjoner individuelt og nasjonalt.

Det dype alvoret i forståelsen av virkeligheten i konflikt med Skriftens åpenbaring, er at denne såkalte vitenskap har ligget og ligger som en surdeig i de unges sinn som blir hjernevasket med den i media, skoler osv – og de ”skjønner” at det Bibelen sier om skapelsen av Adam og Eva, Syndefallet og dødens inntreden i verden og alt som fulgte etter – er tvilsomme saker – ja endog slikt religiøst sludder en forsker som Lurås (leder for Senter for internasjonal og strategisk tenkning) kan avstedkomme i kronikken: ”Problemet er ikke bare religiøs ekstremisme. Problemet er religiøs tro overhodet” i Aftenposten 17.01.15. Han synes å sidestille alle religioner og anser dem alle samme som livsfarlig for freden! Hva slik tenkning kan avstedkomme, kan man jo tenke seg! Etter min mening ser han ikke forskjell på kristendom og katolisisme, andre farlige bibelavvik (krigsskapere som fascismen), -ismer, idelogier og hedenske religioner. (Da er Kokkvolds ”Neste gang ondskapen rammer oss” 18.01.15 en helt annen lesverdig sak som bl.a. forstår jødene som sentralmål.)

Lurås skriver bl.a.: ”Kristendommen tapte imidlertid denne kampen, og allerede for mer enn hundre år siden, kunne Nietzsche erklære med et visst hold, at ”gud er død” - og jeg tilføyer – Hitler trykte filosofen til sitt bryst og allierte seg med muslimen, Stormuftien av Jerusalem. Lurås fortsetter litt lenger ute like sammenhengsløst: ”Al-Qaida og likesinnede kjemper ikke først og fremst mot kristne eller jøder, de kjemper mot agnostikere og ateismen. De ekstreme reagerer på trosforvitringen innen islam, - -”. Skivebom fullstendig etter min mening, hvilket operasjonene både i Paris og angrepene på jødene og jødestaten og kristne viser igjen og igjen. Dette er strategitenkning som er skremmende. (Se om jødene under.)

Totalt historieløst synes Lurås også fordi han tydeligvis bl.a. ikke kjenner Nordens historie fra nyere tid – og innser fruktene av forkynnelsen til de store vekkelsespredikanter på 1700-1800-tallet da de gjorde de krigende og bloddryppende nordiske land om til: ”Det fredelige hjørne av Europa” – hvor menneskene ble styrt innenfra og holdt fred. Nå fikk vi også fornyet kristenretten med den RETTE frihet og orden. Historien fra Pontoppidan, til H. N. Hauge (eliten behandlet han ikke just fredsskapende) og de etterfølgende kjemper som Notto Jørgensen Tvedt, O. G. Ueland (Bibel og Grunnlov) til J. Løvland (alle pontoppi-danianere) ga oss tale- og møtefrihet, folkestyret og til slutt nasjonal frihet i fred!! Unikt i verdenshistorien. Kanskje en tanke å se litt på ”fruktene” til fedrene. Hebreerbrevet 13.

Den britiske historie som bl.a. Dickens skriver om i ”De to byer” (Paris og London) gir et glimt inn i hvordan England ble snudd og unngikk utvikling til ”- det blodige Kontinent” Europa (jødisk toppdiplomat Abba Eban i ”Mitt folk”.) med Frankrike og Rom i spissen. Selvsagt heller ikke fullkomment på denne syndens jord.

”Sausen” til Lurås og Aftenposten som setter dette på trykk, er en begredelig opplevelse av ”eliten” på nye avveier. Eller som A. Nordhus yndet å benevne enkelte eksperter: ”En mann som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt uti de store villfarelser.” Aftenposten synes dessverre å ha en lei tendens til ikke å komme seg bort fra Kontinentets avveier bl.a. fra 1940 og utover. La bl.a. deres oppslag av Hamsuns nekrolog over Hitler vekke den nødvendige ettertanke. Jeg har ikke sett at Aftenposten har kommet med de nødvendige bønner om tilgivelse siden. Mangt kunne etter mitt syn vært tilføyet.

Utviklingen viser med all tydelighet at tiden er overmoden for å få den fulle bibeltillit på plass igjen og hevde den med den største Gudgitte frimodighet i vårt kjære fedreland på vei utfor stupet på luksusklasse. Det er for øvrig ikke noe nytt i historien: Laodikea (betyr folkestyre, se Johannes Åpenbaring 3, 14-22) var meget rik og er et eks. Det var tydeligvis et folkestyre uten Gud. Han stod utenfor og hadde tydeligvis ikke gitt opp!

Tiden synes inne for en fundamental REFORMASJON hvor Luthers kraftige ord igjen lyder:
Skriften alene! Må martyrsangen for Ordet på nr. 11 i Sangboka - Gud la Ditt Ord i nåde lykkes,- igjen lyde i blant oss så vi tar kampen som apostlene og Luther og Hauge gjorde det og stride for vår tro og overbevisning og samvittighet, med de rette midler Bibelen foreskriver og nevnte troens kjemper brukte før. Gud taper ikke slag for sine tjenere – selv om de ofte får stygg behandling i verden. Han tapte ikke før og satte frykt i folkene – og har sagt i fra hva Han vil gjøre igjen – noe som allerede er på gang for den som kun er mer eller mindre gode værprofeter.

* * *

Ps.:
Ken Ham i Answers in Genesis har nevnt følgende replikkveksling mellom en dame og ham selv:
Hun sier: ”Jeg er ikke som du bokstavelig kreasjonist. Jeg begrenser ikke Gud til seks dager med skapelse.”
Ken Ham svarer: ”Jeg begrenser ikke Gud til seks dager, men jeg begrenser meg selv slik at jeg lar Gud fortelle meg hva Han gjorde og prøver ikke å fortelle Gud hva jeg tenker Han gjorde. Og jeg må ydmykt foreslå at du stopper med å fortelle Gud hva Han gjorde og i stedet lytter til hva Han forteller deg.”

Det er fristende også å nevne det forslitte ordspråket om at jødene er verdens «kanarifugler i kullgruven» – det som skjer med jødene i dag, vil skje med verden i morgen. «Hvis jeg var en europeisk politiker, ville jeg fundere natt og dag på hvorfor jødene føler seg ukomfortable i Europa. Hva det betyr for Europa, og hva som har endret seg i europeisk politikk», sier den kjente refusniken og i dag leder for Jewish Agency, Natan Sharansky. Peter Beck i Stavanger Aftenblad. Ds.