Sann frihet er i Grunnloven av 1814!
Av cand agric Jørgen
Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.01.15
Jeg vet ikke hvor mange ganger en i skrift og tale har hørt vel-skolerte
mennesker undre seg over at ”friheten”
ble borte i Grunnlovens § 2 ved sluttredigeringen på Eidsvoll i 1814.
Til dags dato har en ikke sett noe mer enn undring og til
dels fordømmelse av at noe slikt kunne skje. Og det er delvis også en
begrunnelse for at man etter krigen laget en tilføyelse om religionsfrihet i
Gr.l. § 2. Når man hevder slikt - viser det at en allerede – kanskje mest
ubevisst – har begynt å akseptere
at sann bibelsk kristendom er en religion på linje med alle andre religioner.
Men saken er nok helt annerledes. Kun
sann bibelsk kristendom sikrer frihet for alle i menighet og samfunn. Bare
se deg rundt i verden så ser du fort hvordan det står til med folkefriheten og frihetene
under de forskjellige religioner, ismer og ideologier. Når de får makt – er det
fort slutt på frihetene. Sannheten er at
folkestyret og menneskerettene basert på bibelens menneskesyn er sprunget av
bibelsk rot.
De gamle grunnlovsfedre, en stor del pontoppidanianere og noen haugianere
visste nok bedre enn de senere generasjoner hva de gjorde. Nå påstår man at
det er ”trosfrihet” i dette landet – spesielt etter flere endringer av
Grunnloven – mens utviklingen peker i en helt annen retning for den som følger
med. Folkefriheten og folkestyre forutsetter en RETT frihet og orden og at dette er festet inn i folket med
omvendelse og fri tilsutning og lovgivning. Da trenger man heller ikke masse
utenfra styring med makt. Når det svinner - svinner også friheten.
Grunnloven av 1814 lød slik som en rekke nye lover vitner om bl.a. Ny
kommunelov som forveksler ”mer lokalt selvstyre med ødelagt lokalt folkestyre”.
Hva sier så sentralparagrafen i Grunnloven:
A. Om Statsformen og Religionen.
§ 1. Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.
§ 2. Den evangelisk-lutterske
Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig
til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og
Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til
Riget.
Hvordan tenkte de som redigerte Gr.l. § 2 i 1814. Jeg tror de tenkte slik: - ”evangelisk-luthersk”
gir frihet som alt annet av religioner, ismer og ideologier ikke gir.
De hadde i frisk
erindring hvor lite frihet det var for Luther, Norges Luther - Hans Nielsen
Hauge og mange flere – og forstod at det var hans budskap som brakte frihet og
utvikling til Norge. Det skjønner man visst ikke i dag, når man forlater den.
Derfor er det nok det man kortfattet formulerte over. Og den historiske utvikling videre viste at de hadde rett – og de som skulle vokte friheten senere - skaper ufrihet og undertrykkelse.
På basis av den gamle Gr.l. utviklet Norge seg fram til tale- og møtefrihet i 1842 som det første land i Norden. I 1837 mistet presteskap og embetsverk sin undertrykkende makt og folket fikk frihet til å styre seg selv i fri valg. Maktfordelingen var også sikret i Gr.l. men begynte allerede tidlig å gå tapt fordi man ikke voktet friheten skikkelig på basis av at mennesket er ondt og makten må deles.
Norge utviklet seg videre fremover til full nasjonal frihet i 1905 – og man fortsatte med å legge frihetens budskap i barnekull etter barnekull i norsk grunnskole som var startet opp av lutheranere i Bergen i 1739. De andre hadde full frihet til å la det være.
Friheten ga en utvikling også i kunst og kultur som den svenske kulturpersonligheten Sven Stolpe for en del år siden sa ikke hadde noen annen parallell enn den greske høykultur. Det var som en eksplosjon av skaperkraft.