Russland advarer Danmark – hvorfor?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.03.15

Den russiske ambassadør til Danmark, Mikhail Vanin rykker ut i Jyllands Posten med følgende advarsel til DK: ”at Danmark kan bli et mål for et mulig russisk atomangrep.” - - - ”- Vil miste både penger og sikkerhet Det vil i så fall være dersom Danmark slutter seg til Natos missilforsvar. - Skjer det, blir danske krigsskip mål for russiske atommissiler, sier han til Jyllands-Posten, og fortsetter: - Danmark vil bli del av trusselen mot Russland. Det vil bli mindre fredelig, og forholdet til Russland vil ta skade. Det er selvfølgelig deres beslutning, jeg vil bare minne dere på at dere vil miste både penger og sikkerhet. Samtidig råder Russland over missiler, som garantert kan trenge gjennom det fremtidige globale missilforsvars-systemet.” (Fra Dbl)

Advarselen – som en regner med er godkjent på høyeste plan - er selvsagt helt uakseptabel fra DK`s og Vestens side. Man undres om hvorfor en slik – ut fra Vestens synspunkt - totalt ut av proporsjoner reaksjon – kommer fra Russlands? Hvordan er det mulig å forklare det trusselbildet som russerne ser for seg - siden de reagerer så voldsomt – endog med bruk av atomvåpen? Russerne må se det i et større og mer langsiktige sikkerhets perspektiv – ellers er det knapt forklarlig. Hva er i tilfelle disse perspektivene?

At russerne advarer DK, er ikke det mest interessante, men hvorfor de gjør det er saken - og ikke helt enkelt å svare på. Vi gjør et forsøk.

Noe av det har man forsøkt å forklare i de tidligere artikler offentliggjort i Norges Kommentar Avis. Se disse. Siden ”buffersonen” – ”jernteppet” mot Vesten falt og EU og NATO rykker stadig nærmere Russlands grenser – og de ser fascismen vokse - ikke minst i Syd-Europa - stiger frykten hos de historisk bevisste russere. Nylig avholdte valg i Frankrike forsterker bare frykten. Russerne husker Stalingrad og minner om at de har atomvåpen. De frykter Europa – uansett hvor defensive vi hevder vi er. Derfor krever det stor klokskap i tilnærmingen til Russlands randstater – og så spørs det om Vesten har det nødvendige kloke lederskap – eller det hele ender i et innstabilisert Europa (Vollebekk) og storkonflikt.

Russernes totalitære styre er dessuten anti-teistisk – mot alt gudelig – om det er muslimsk, katolsk eller annet. Og de har allerede masse vansker med muslimene i eget land med 6 områder muslimsk dominert. De har hatt lange kriger i Tsjetsjenia og voldsomme angrep også i Moskva av disse kreftene. Nå ser de muslimene strømme inn i Europa – ikke minst i Sverige og Danmark – men i store mengder også i Syd-Europa. Så store mengder at statene synes å miste kontrollen over deler av landene og innstabiliseres. Hvem får da makten over maktapparatene i disse landene til slutt?

En tenker på Ronald Fangen som registrerte at Gøring innkalte de tyske toppjurister og fortalte dem at nå gjaldt ikke tyske lover lenger – Hitler var loven. Det gikk kaldt nedover ryggen på han når han tenkte over at dette regime fikk totalitær makt over de tyske fabrikker og det tyske maktapparat.

Kanskje er det noe av det samme russerne nå frykter – ikke bare EU og NATO inn mot sine grenser - men stater som mister kontrollen over sine ressurser til andre og mer aggressive krefter som mer eller mindre overtar? At fascismen og islam i nyere historisk tid har samarbeidet - er vel heller ikke ukjent i Moskva? Som sagt – nå skal det mye klokskap til for at dette ikke skal bygge seg opp og komme ut av kontroll. En merker seg at Jan Otto Johansen nylig skrev at han så ingen lysning i det store bildet. Stanghelle hadde angst, ja, ”Dyp angst”.

Avslutningsvis blir en aldri trett av å minne om at det tross alle dystre storpolitiske perspektiver – glemmer en aldri Bibelens profetier – og spørre etter hva Gud har fortalt sine profeter om hvordan Han vil styre dette når Hans time er inne. Det skal en kristen primært se etter – men selvsagt ikke være blind for tidens tegn i lys av Ordet. Dessuten skal det meget bønn til over 2. Krønikerne kp 20!