Revolusjonens ånd fra Charlie Hebdo i Paris?

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 16.01.15

Det er sjelden vi får høre bakgrunnen for den franske revolusjonens «Frihet, Likhet og Brorskap» (Liberté, Egalité, Fraternité). Men dette er en omskriving eller mer presist en pulverisering av hugenottenes «Frihet i sjelen, Likhet for Gud og Brorskap mellom mennesker» (Liberté d'esprit , l'égalité devant Dieu et la fraternité entre les peuples). Altså tuftet på Bibelens syn på mennesket og menneskeheten og hva Grunnlaget var for å få Fred.
Hugenottene var franske protestanter og ble grusomt forfulgt av det man ser var en skjøgekirke, dvs en falsk kirke som ingenting hadde med den Sanne Gud å gjøre – men altså tvert imot gjorde akkurat som Saulus før han ble en Kristus medvandrer og ble hetende Paulus (liten, ydmyk). Det katolske Frankrike tok Bartholomeusnatten (Blodbryllupet) livet av flere tusen hugenotter i Paris og i provinsene natten til 24. august 1572. Samlet over tid skrives det om ca 100 000 hugenotter som ble tatt livet av – mange reiste til Amerika og det er bakgrunnen for ønske om bevæpning i hjemmene der.

Det er ikke uten grunn at det sterkt sekulære Frankrike (katolisisme er hedenskap det også), men samtidig katolske Frankrike omfavner slike satiremagasiner som «Charlie Hebdo» - som satte sin ære i å krenke bl.a. muslimer til utover yttergrensen. (Se bl.a. omtale av slik oppførsel her) Å krenke mennesker på dette grunnlaget tilhører ikke ytringsfrihetens rom. Muhammed kan og skal omtales med kritiske ord og med Guds Ord om saken og med tiltak, lover og regler i samfunnet som bygger en nasjon og ikke legger den under sharia-hedenskapet.

En franskmann jeg hørte for noen dager siden uttalte seg omtrent slik: Sekularismen er eneste håp for at Frihet, Likhet og Brorskap skal overleve!
Sekularismen er dypest sett fra samme rot som de som med døden som mål gikk inn i redaksjonen til Charlie Hebdo. Sekularismen hevder at «politikk og lovgivning ikke eksklusivt kan utgå fra bestemte religiøse eller livssynsmessige overbevisninger». Hva skal da en stat ha som fundament? Relativismen – som ender i kaos? Var det kaos, dødelig kaos i redaksjonen til Charlie Hebdo? Ja. Schleiermacher sa engang at humanitet uten divinitet (noe guddommelig) er bestialitet. Allah er ingen Gud, men en avgud.

Selvsagt skal en stat deles i to regimenter – stat og kirke – og styres med ulike virkemidler der staten bl.a. har politimyndighet og kirken bønnen og Ordet, MEN staten må selvsagt ha et fundament å styre ut i fra i sin lovgivning og håndhevelse av loven inn mot et mennesket med et genuint menneskeverd ellers blir politi og militære et våpen i hånden på tyranner.

På papiret kan nok den franske «Erklæring om menneskets og borgernes rettigheter» av 26. august 1789 virke som et mesterverk. Det skrives i Kampen om Menneskerettene at innholdet i Erklæringen i stor grad ble overtatt fra den unge republikk, Sambandsstatene. På side 59 leser vi: «La Fayette leverte selv et meget viktig forarbeide til rettighetserklæringen. Den amerikanske erklæringens far, Thomas Jefferson, var akkurat disse årene Amerikas sendebud i Frankrike, og han var La Fayette`s venn.» Det nevnes videre på samme side at noen sågar mener at Jefferson selv har skrevet deler av La Fayettes fremlegg til erklæringen. Flere franskmenn pekte også på den tiden på Amerikas frihet som et forbilde og sammenlignes de to erklæringer ser en at de to erklæringene er temmelig like på temmelig mange punkter. Sambandsstatenes menneskerettserklæring, uavhengighetserklæringen ble undertegnet 4. juli 1776. I hovedsak ble den forfattet av Thomas Jefferson og innledes med en erklæring om menneskerettighetene, sterkt preget av naturretten.
Naturretten vet vi bl.a. omtales i Romerbrevets kapittel 1, 19-20 slik: «for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning,»

Men leser du fra side 55 og utover i Kampen om Menneskerettene, får du et skremmende bilde av det franske folk. Og allerede få måneder etter den franske erklæringen begynte problemene og etter en tid sto det en giljotine på «hvert et gatehjørne» i Paris… med den store Terroren med Robespierre og så kom Napoleon Bonaparte med sine etter hvert militære tokt mot land etter land. Ulikt Amerika, så hadde franskmennene ingen bakgrunn for rettferdighet og de hadde ingen pågående vekkelser så langt jeg kjenner til – dette gjorde Erklæringens mange gode punkter til lite benyttet.
I Norge derimot kom vi ut av hedenskapet koblet til store vekkelser med Hans Nilsen Hauge før og etter Grunnloven av 1814, samt store vekkelser i våre naboland Finland og Sverige. Vekkelsens frukter gav intet grunnlag for revolusjon for i den norske Grunnloven var prinsippet: «Frihet i sjelen, Likhet for Gud og Brorskap mellom mennesker» - et bærende prinsipp nedfelt i § 2. Johan I Holm skriver: vår statsforfatning forutsetter en kristen stat, (gr.l. §2).
Hva gjør Europa nå? Vi er langt inne i barbariet med en kamp mellom kulturer – med et fundament langt ned i det fascistisk-katolske Rom og preget av opplysningstidens hedenskap. Veien frem er veien tilbake til der hvor Norges Grunnlov fant sin Rot i Loven fra Sinai (De Ti Bud) og i Evangeliet fra Jerusalem – Håpet fra Golgata. Loven vekker menneskets samvittighet og Nåden fra Golgata setter mennesket i Frihet på alle plan.