Rasjonalisme og respekt

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.10.15

Jeg satte særdeles pris på sjefsredaktør Arthur Bergs ledere i avisen Dagen. Han var ikke redd for å bruke fremmedord som måtte til for å dekke realitetene som han skrev om. Derfor føyde han gjerne til under: "Frå ordboki", og siterte en klar definisjon av fremmedordene. På den måten fikk han også utvidet ordforrådet til sine lesere. Under finner du definisjonen på to ord med noen kommentarer man stadig blir slått i hodet med.

Jeg har valgt å se på disse to fremmedordene fordi de er viktige i dagens verdidebatt. Da bør man forstå dem for ikke bare å svelge unna og bli lurt - og drevet inn i en tankeverden som kan være ødeleggende. Igjen nevner jeg A. Berg. Enda han var fra Vestfold - la han seg til skikkelig nynorsk med i-endig. Dette vet jeg at han gjorde helt bevisst fordi ingen skulle få makt over tankene hans ved å vende han til ny ord - et slags nytalemål som kunne føre tankene hans på avveier. For det er ordene man tenker med.

I Gyldendals fremmedordbok, leser vi:

Rasjonali´sme av latin, åndsretning som legger hovedvekten på fornuften og det som kan fattes av den; fornuftsdyrking; filosofisk standpunkt hvoretter fornuft og forstand er sikrere kunnskapskilde enn erfaring. (mots. empirisme) teologisk retning som søker å utlede religionens innhold og forklare dens gyldighet ut fra fornuften, osv." Rasjonalist er en fornuftsdyrker evt en som tror på forstanden.

Til dette bør en kristen tenke som så at "Vår formørkede forstand, kan jo ikke sannhet kjenne - uten Din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne. Godt å tenke, tale gjøre, dertil må Din Ånd oss føre." Og vi bør fortsette med: "Du sende Ditt Ord til Noregs fjell - og ljos over landet strøymde." Når vi er innom "erfaring" glemmer vi heller ikke den gamle damen som skrev PE utenfor bibelord hun hadde prøvet og erfaret!

"Respe´kt av latin, aktelse, ærbødighet, ærefrykt - respekta´bel adj., aktverdig, anselig, betydelig, - respektabilite´t, en, ha aktelse for, vise ærbødighet; ta hensyn til."

Respekt er blitt det rene mantra i dagens verdidebatt, men man kan da ikke ha respekt for alt mulig når det bl.a. betyr: "aktelse, ærbødighet, ærefrykt - - - vise ærbødighet; ta hensyn til". Jeg synes da virkelig å minnes at jeg som barn lærte at: "Jeg skal frykte og elske Gud over alle ting og sette all min tro og lit til Han" - var det ikke slik det stod?

Nå skal alt respekteres - bortsett fra at det finnes absolutte sannheter som vi skal og må respektere. Nei, nå heter det at det finnes ingen absolutt sannhet, bortsett fra den absolutte sannhet - at ingen absolutt sannhet finnes. Her må vises respekt og toleranse.

Og den som ikke vil vise toleranse og respekt for denne "sannhet" er ikke bra. Eller som C. Fr. Wisløff sa det: "Alt er bra, men de som sier ikke alt er bra, de er ikke bra." Så da så.

Her må det klare ord og klare tanker til om en ikke skal fanges av tidsånden og føres på avveier både for tid og evighet. Å frykte Gud er begynnelsen til visdom, og Han møter du i Ordet.