«Per Gynt» som valgaktører i USA og Israel?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.03.15

Kastet nettopp bort mye tid på å se NRK`s ”My homeland” og påfølgende ”debatt” før valget i Israel. Etter den lange - og etter min mening sterkt ensidige filmen, som heldigvis den israelske ambassadør fikk ryddet litt opp i, ble ordet gitt til Egeland med rikelig taletid. Særlig klokere ble man ikke av han heller som drev på med flere alternative løsninger – ut fra mitt synspunkt like urealistisk som det meste norsk utenrikspolitikk har drevet på med i Midt-Østen i titalls år.

Så skulle det være debatt mellom Gilbert og Myrland – hvor Gilbert etter min mening slang ut påstander om okkupasjon, rakettregn fra Israel osv. og selvsagt skulle vært stoppet ikke bare den ene gang – men bedt om å holde munn så andre bl.a. Myrland fikk komme til orde på en rimelig måte. Etter min mening besitter han lite folkeskikk og mye munnhuggeri.

Maken til propagandakvern som det NRK presentert i kveld skal man lete lenge etter ut i fra alle den kunnskapen jeg sitter inne med om Israel, land og folk etter flere besøk og massiv lesning. Jeg gadd kort og godt ikke å se ferdig de avsluttende innleggende – det var for usaklig og dumt. Jeg fikk med meg at jødene nå måtte få på seg usynlige kipaer for å unngå jødehatet i Europa, så avsluttet jeg. Jeg underet meg over at folk i disse skjebnetimer for Europa kan være så stokk blinde bl.a. med den marineøvelsen som nå utvikler seg fra Krim i Svartehavet som var på nyhetene like forut.

Men de spørsmål man sitter igjen med etter denne bortkastede tiden – er hva er det som motiverer og plager NRK og aktørene ellers til å bruke alle disse ressursene på denne elendigheten?

Er det et merkelig ”Per Gynt” syndrom som på bakgrunn av Nobelprisen – som svenskene skaffet oss – og som ble vel forvaltet i Jørgen Løvlands tid – som har gått dem til hode som et slags merkelig verdensvandrende fredsskapersyndrom? Fredskaper er de tydeligvis ikke etter det man nå ser utvikler seg med borgerkrigen i Libya etter massiv bombing med våre skarve F16 – og rapportene vi får fra Syd-Sudan som nå klassifiserer oss i en rapport som viktig ensidig, aktør for det blodige oppgjøret som nå foregår der. Heller ikke bør en glemme Osloavtalen fra 1993 – som i Israel endte opp som Oslokrigen. Og vår medvirking ellers i Israel-, palestina- konflikten hvor vi har pøst inn hundreder av millioner - er heller ikke mye å skryte av. Fred har det ikke blitt.

Så løper representanter for disse 5 millioner her oppe i Nord med sin store pengesekk og skal liksom skape fred i verden – og blander seg inn i den ene valgkampen etter den andre. Særlig synes de å ha kjærlighet for USA – som de til stadighet taper. Og Nobelprisvinner Obama har sannelig ikke vist seg som den store fredsskaper – der han nå befinner seg på bunnen av de fleste galluper i storkonflikt med Kongressen. Nå gjelder det valget i Israel som de tydeligvis tror de skal få innflytelsen på.

Og for å si det rett ut så skammer jeg meg over å bli representert av den slags utenrikspolitikk – som jeg etter min grundige lesning gjennom mange år vet er feil – og som en vanskelig kan skjønne annet enn at de selv også må vite er feil. Hvorfor fortsetter de da?

Det har undertegnede nok mange gode svar på – men hva har de?

Jeg gidder kort og godt ikke å begynne å nøste opp i alt det som fremkom i filmen og programmet ellers – men ønsker NRK og våre utenrikspolitikere og fredsskaper lykke til med nok et valgnederlag – denne gangen i Israel.

Det kommer til å bli helt andre hendinger og krefter som rydder opp og hvor de blir statister i forhold til krefter fra en verden de forstår lite eller intet av.