"Nu er jeg kommet", Josva 5,13-15
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.09.15
For mange år siden - det var vel i 1985 - da Sternsaken kom opp til doms - og jeg var på vei inn i kommunestyresalen som tjente som rettslokale for Herredsretten. Da kommer en venn - en gammel frikirkemann bort til meg med en liten lapp. Der stod det. "Nu er jeg kommet." Ordene gjorde meg godt og har fulgt meg siden, særlig fordi jeg i lange tid hadde vært svært syk og under voldsomt press fra de store undervisningsorg. som hadde reist rettsak mot for- og nestformann i skolestyret. Etter min mening var det et forsøk på å tilrane seg både foreldrerett og makt over folkestyret. Da kom denne lappen om Josva som stod foran Jerikos murer og fikk beskjed om at nå var "høvdingen over Herrens hær" kommet. Og de fikk sannelig motstanderne våre merke etter hvert - ikke minst senere med Stern (1,7 mill i opplag) og verdens største media-skandale (Hitlers falske dagbøker) med en gammel konform nazist som sjefsred. i spissen og dømt i tysk rett.
En tid lengre fremme - da jeg gikk av som jordbrukssjef - det var vel i 2004 - ble jeg minnet om Ordet i 2. Krønikerne 20 der kongen står foran folket og bekjenner seg hjelpeløs til våre fedres Gud. Hjelpen kommer med et Ord fra profeten Jahasiels munn - og seieren blir - som for Josva - gitt dem fra Gud.
Underlig var det noe senere å oppdage at en gruppe på Vestlandet hadde blitt minnet om det samme Ordet og gjort det til sitt på sine hjemmesider. De var nok også med i bønn til Herren over dette løftet. Mange har blitt minnet om å be over dette Ordet i tiden som har gått siden.
Men fremdeles er ny sykdom her og striden hard og en kjenner seg hjelpeløs mot denne "store hær" som kommer i mot en både i samfunn og frafallsmenigheter. Man sier Herren og Hans Ord farvell på område etter område og velger selv sine veier og tror det skal gå godt. (Se artikkel "Dei hev mista vitet og Vår Herre." J. Løvland)
Midt oppi at det spisser det seg til med "likekjønnet vigsling" osv. osv. og alt det andre som er oppe i tiden - så dukker en e-posthilsen opp fra de samme Herren hadde minnet om 2. Krønikerne 20. Den lyder slik: "Vi er i forventing om at Herren kan slå ned med sitt ord og si ånd, og at me kan få samvitsvekking i hjarto. Guds ord er like verkekraftig som det var på Josva si tid. Då stilte hovdingen for Herrens hær seg framfor Josva og sa: «No er eg komen». Josva 5:14. Mot denne makt kunne ikkje sjølv Jeriko sine enorme murar stå seg – og Herren er den same i dag. Han har ikkje forandra seg! Hugs at Ordet er Andens sitt sverd!"
Det er først når Herren griper inn - slik at hver munn blir stum og lukket - i frykt for Han fordi de forstår: Det er Herren - som verdslig folk sa det ved fredsslutningen i Karlstad i 1905.
Det skaper Gudsfrykt som er begynnelsen til visdom og legger grunnlag for nye vekkelser. Dermed er det ikke sagt at vi skal legge inn "årene" - nei, tvert imot - vi skal arbeide og ikke bli trette og motløse - men vite at det er Herrens gjerninger vi må be om å bli ledet i. Og så må det altså skje slik at folket sier: Det er Gud! Ora et labora! (Be og arbeid!)