Når skal Midtøsten og verden lære av jødenes naturforvaltning og redde millioner til velstand og fred?

Når skal Midtøsten og verden lære av jødenes naturforvaltning og redde millioner til velstand og fred?

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.10.15

I avisen Dagen 24.10.15 skriver de " – Måten krigen begynte på, var påvirket av at 1,5 millioner syrere hadde forlatt hjemmene sine på grunn av tørke, sier klimaforsker Richard Seager til NTB. (Are Føli) Han deltok i arbeidet med en studie av sammenhengen mellom klimaendringer, nedbørsmangel og krigen i Syria som ble publisert tidligere i år. - - - -

– Det har vært lite regn omtrent hver eneste vinter siden konflikten begynte. Så tørken pågår fortsatt, sier Seager, som er professor ved Columbia-universitetet i New York." (Uth. av meg)

Dette er ikke første storkonflikten som starter p.g.a. tørke, sviktende avlinger og sult i historien. Det er bare underlig at så få enda skjønner at sviktede matforsyning må føre til opprør - i all fall hos de som har krefter og motivasjon til å gjøre det. Får man ikke mat blir det nesten det samme hvordan man dør - å sulte i hjel er en meget pinefull død. Da tenkes det kanskje slik at det er bedre å bli slått eller skutt i hjel.

Men enda mer underlig er det at man ikke kan eller er villig til å forstå sammenhengen mellom avskoging og sammenbrudd av de mindre og større økologiske systemer - inntil de store globale varme-, vind- og vannstrømmer i lufta ødelegges. Det siste har man nå fått høre om av forsker fra Brasil i forbindelse med avskoging av store deler av Amasonas og soyaproduksjon til bl.a. norsk kylling og svin!
Og toppen av det hele er at bl.a. lederen for World Watch Int i Norge, nå avdøde M. Norderhaug skriver om hva vegetasjonskåpen og forvaltningen betyr for å holde et landskap grønt og i produksjon - selv ved sterk tørke. Man burde være informert. I ”Nødens økologi - Afrikas krise” skriver Magnar Norderhaug slik: ”Påvirkes klimaet av menneskets mishusholdning med naturgrunnlaget? Flere ting peker i den retningen, ut fra undersøkelser som er gjort av Verdens Meteorologiske Organisasjon. I områder langt fra sjøen skapes mye av grunnlaget for nedbøren gjennom fordampning fra jordoverflaten og vegetasjonen. Skader på plantedekket gjennom overbeiting, oppdyrking av stadig større områder, samt fjerning av busker og trær for å skaffe trevirke og brensel gjør markoverflaten mer ubeskyttet mot det intense solskinnet. Dermed øker jordtemperaturen, samtidig som fordampningsforholdene og mikroklimaet forandres. Resultatet er at jordsmonnet gradvis blir tørrere og dårligere i stand til å ta imot og lagre fuktighet.

Grovt sett virker skog- og buskmarkområdene i Afrika som svamper. De sørger for at vann lagres og opptil 3/4 av nedbøren gradvis kan føres tilbake til atmosfæren som vanndamp. Skogsmark som ryddes fører bare omkring 1/4 av nedbøren tilbake som vanndamp til atmosfæren. Resten renner raskt vekk etter et regnfall, samtidig som det livsviktige jordsmonnet følger med. (Uth. av meg)

Dette skaper trolig en ond klimatisk økologisk sirkel; Mindre vegetasjon - mindre vannlagring - mindre nedbør - mindre plantevekst.

I sin tur fører dette til at jordsmonnet gradvis blir tørrere og enda dårligere i stand til å lagre fuktighet. Når dette skjer stadig flere steder og i stadig større omfang, vil klimaforholdene etter enkeltes mening også kunne endres slik at levekårene for planter, dyr og mennesker gradvis forverres.

I en rapport som ble utarbeidet for Verdens Meteorologiske Organisasjon i 1983 heter det i denne sammenhengen: ”--- det er et grunnleggende faktum at tørke utvikles av dårlig arealforvaltning og at forholdene derved forverres.” Nøkkelen til framtiden i tørre områder ligger derfor i en effektiv kontroll med arealbruken.

Hvilken rolle utnyttelsen av naturgrunnlaget spiller når det gjelder tørkeproblemene, fikk vi bokstavelig talt et bilde av i 1973. Et satellittbilde viste da et grønt felt på omlag 1000 km² midt inne i det sult og tørke rammede Sahelbeltet. Ved nærmere granskning viste dette seg å være et område som 5 år tidligere var opprettet med sikte på en forsiktig, kontrollert utnyttelse av beitene. Midt under den verste tørken var dette området fortsatt grønt, på tross av at det hadde falt like lite regn der som i de omkringliggende områdene med ørkenaktig utseende. Den eneste forskjellen var ulikheten med hensynet til menneskets bruk av naturgrunnlaget. - - -Vi begynner her å ane en ny side ved den økologiske grunnregelen om at alt henger sammen: Menneskets tiltagende utnyttelse av naturgrunnlaget bidrar ikke bare til at ørkenområdene sprer seg fordi vegetasjonen ødelegges. Menneskets ødeleggelse av den naturlige vegetasjonen gjennom oppdyrking, uttak av brensel og for hard husdyrbeiting påvirker også lokalklimaet på en slik måte at tørken og ørkenspredningen forsterkes. Dette er skremmende. På samme tid som dette er med på å understreke hvor viktig det er for de tørkerammede landene å sette alle krefter inn på tiltak som gjør det mulig å bevare det sårbare plantedekket.”

Man fortsetter og fortsetter å prate om alt mulig annet - mens jødene gjør det som er rett og rehabiliterer store områder som grunnlag for bosetning av millioner. Konf. Negev-ørkenen 60 % av Israel. Nå søker Kina og California hjelp fra deres ekspertise. Og i programmene som er gjennomført i Syd-Etiopia med skogreising, planting av frukttrær osv - tar vare på nedbøren, gjør elevene år sikre, skaffer mat, råstoffer og miljø med bl.a. metodene fra Israel. Guds bolig for mennesket gjenreises og folket får bo i fred, arbeide og bygge opp landet slik at folket blir tatt vare på og slipper å bli flyktninger. Helse og arbeidskraft kommer på plass.

Hva er det for en forstokket uvilje som regjerer eliten rundt om i verden og landet vårt med. (Vi må "ikke undervurdere deres inkompetanse" skrev en godt orientert skogbrukskandidat nylig) Enorme summer er rotet bort i feilslått u-hjelp - noe som er vel dokumentert. Det synes å være et hat og hovmod som heller lar folkene gå under - ødelegger andre nasjoner med enorme strømmer av flyktninger - enn å høre på og ta i mot hjelp fra Israel og andre som vet hvordan dettes skal gjøres og har gjort det i praksis.

Tillegg:
Kunnskap om skog, vann og jordbruk i Israel – spres til nasjonene.
Vann - verdens tørster!