Mørke analyser og konstruktive løsninger

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.11.15

I Nationen 11. august 15 får Svenn Arne Lie spørsmålet "Hvor vil du begynne, Svenn Arne?" Det er sivil agr og bonde Ole Bent Aasnæs som spør. Og han bemerker: "Du er kritisk, Svenn Arne Lie, og det er bra, men konstruktiv er du ikke, og det er klanderverdig når du engasjerer deg så sterkt i landbrukspolitikken."

Dette er han i så fall selvsagt ikke alene om. (Her kan du evt. selv vurdere om Aasnes sin vurdering mht konstruktiv er rett.) Vi finner det på en rekke livsområder. Og en skal først presisere at det er fundamentalt viktig å være kritsk vurderende for å forstå til bunns hva som foregår. I Skriften har vi noe som heter "Berøraprinsippet". Det var en menighet som tok mot budskapet med all velvilje, men gikk hjem og undersøkte om det var slik det var blitt dem fortalt. Men som skribenten påpeker - det er ikke nok - heller ikke i landbrukspolitikken, da havners en fort i den mørke grøfter - uten å forstå hva en skal gjøre med det.

Det skal dog sies - at det er uhyre viktig å prøve å få folk til å forstå analysene - uansett hvor mørke de er. For uten at alvoret forstås - blir det også uhyre vanskelig å få folket med på en forandring til det bedre. Konf. Sir W. Churchills analyser og advarsler gjennom 8 år til det smalt, og han måtte inn å redde den vestlige sivilisasjon.

Men så til det konstruktive - og da tar vi fatt på det som er grunnfjellet i Smårbruks-Norge: mjølkeproduksjonen. Nå er det bare stordriftens fordeler med store kapitalmengder, teknologi og innkjøpt kraftfor - som råder grunnen - og kjører bruk på bruk mot konkurs - som vi nå ser det i Danmark. Finnes det en annen måte å drive på - en "motvindsdriftsmåte", smådriftens fordeler som gir den nødvendig netto - for det er som bekjent nettoen en lever av.

Da må en for det første kartlegge og bevisstgjøre hva en har av naturressurser på garden, menneskeskapte ressurser og menneskelige ressurser.

Når det er kartlagt kan en gå videre å tenke gjennom hvordan disse ressursene skal kombineres men minimalisering av investeringer og driftsutgifter for å få en produksjon som gir en levbar netto.

Dessverre har jeg ikke Driftshåndbok eller Norkap eller annet planleggingsutstyr så jeg kan regne konkret på opplegget, men jeg kunne tenke meg å regne på følgende: Et gardsbruk med 100 - 150 da dyrka jord og en brukte ca 8 da til grovfòr (skikkelig kvalitet) pr kuenhet og noe til kålrot - selv om det er arbeidskrevende. Kraftfòret holdt en ned på ca 20 % noe en vet gir mindre avdrått, men gir også mindre sykdom og utgifter ellers. Godt utmarksbeite burde det være enkelt å få til med rydding, god kalking, utsprøyting av blautgjødsel og noe beitefrø. Sør-Vestlandet har stor glede av den slags - som bl.a. fylkesdir. Time skrev mye om.

En veterinær jeg las om brukte Holstein dyr, fora bare på godt gras og hadde en avdrått på godt over 10 000 kg. pr. ku. Bygningsmasse kan også føres opp - evt restaureres med maks egeninnsats av arbeid og materialer - og maskinelt utstyr med evt innkjøp av brukt traktor og Vossekasse. Da satser en på silo og evt 4 kg godt høy av dietiske grunner - som prof. Breirem anbefalte. Det er avgjørende å holde gjelda nede.

Videre i detalj kan en ikke gå her i denne skissen - men en vil anta - selv om det vil være store forskjeller fra bruk til bruk - at man kunne finne fram til driftsmåter som ville skape en netto som var til å leve av om en dertil satte "tæring etter næring". Trengte en å plusse på litt - kunne en satse på en 50-60 sau i en helt enkel bygning. Med et slikt opplegg ville en være rimelig godt basert på egne ressurser og ikke fullt så prisgitt politisk "vær og vind" - for det klimaet er ikke til å stole på. Uansett bør en tenke og regne i disse baner for å finne utveier før landbrukspolitikken tar knekken på den selveiende bondestand og setter vår matsikkerhet i den ytterste fare.