Kugalskapens prioner (PrPsc) – et veiskille for Norge?
Av cand agric Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.01.15
Olav Sandvik
(Født
1925 og var dr.med.vet. og
professor i mikrobiologi og immunologi ved Norges
veterinærhøgskole. Rektor ved veterinærhøgskolen og direktør ved Veterinærinstituttet i
Oslo. Senere veterinærdirektør i Landbruksdepartementet
og leder av veterinærvesenet 1983
til 1990, samt spesialrådgiver samme sted fra 1990 til 1994. Død 2010.)
skal
ha blitt alarmert rundt 1990 da det ble oppdaget at man i Storbritannia hadde
redusert temperaturen for varmebehandlingen av dyre-kadavre som så ble oppmalt
og brukt som dyrefòr. Dette sparte man penger på!!! Varmebehandlingen ble nå så
lav at den ikke ville ta knekken på feilbrettede
prioner
(PrPsc (sc = scrapie, først oppdaget i sau) – som blant annet kan gi Creutzfeldt-Jakob disease (CJD) hos mennesker
og kugalskap hos storfè (BSE - Bovine spongiform enchephalopathy) pga
smitte
av disse feilbrettede prionene. Normalt brettede prioner (PrPc) finner du
normalt i kroppen, men nå gikk alarmen i Norge fordi de rette fagfolk visste
hva dette nye kunne bety av ulike alvorlig sjukdommer på dyr og mennesker. Zoonoseinfeksjoner
var også mulig for prionene, smitteoverføring fra dyr til mennesker. Grensene
ble nærmest stengt for livdyrimport. Dyrekanibalismen (storfe som spiste fòr iblandet
storfe) gav nå alvorlige virkninger og i Storbritannia fikk omkring
250
personer CJD, samt at nærmere 900 000
storfe fikk sykdommen.
Utordringen er selvsagt at vi mennesker ikke skal bryte den naturgitte syklusen
ved å tvinge dyr til slik kannibalisme. Samtidig viser det seg at prioner (PrPsc) nærmest må forkulles om de skal gjøres
helt ufarlige mht smitte. Prioner er ikke sopp, virus eller bakterier, men er
kun bygd opp av proteiner og er altså uten arvestoff og har vært kjent i noen
få tiår. Omdannes PrPc til PrPsc tåler de
UV-stråling, høye temperaturer og kan ikke
brytes ned av enzymer eller ved bruk av vanlige
desinfeksjonsmidler osv. Det tar 60 min ved autoklavering (koking ved
121 º C og 2 bars trykk) å få en effektiv inaktivering av PrPsc. En typisk
sterilisering av annen smitte som må tas med autoklavering tar kun 20 min ved
121 º C. PrPsc dreper nerveceller og
ødelegger vevet i hjernen. Det er per i dag ikke mulig å behandle sykdommen og immunsystemet
reagerer ikke på prionproteinene. Det finnes i dag bl.a. BSE i flere
Europeiske land inkl Sverige – selv om utbruddene regnes som små. Men,
inkubasjonstiden (fra smitteoverføring til dyra blir syke) for dyr kan være opp
mot ca 10 år og for mennesker opp i mot 20 år – det gir perspektiver.
Ei ku i Trøndelag har nå fått påvist Norges første utbruddet av BSE. Det ble sendt prøver
også til England for å kunne si noe om det var klassisk BSE eller atopisk BSE.
Prøvesvaret gav informasjon om at dette tilfellet var topisk BSE. Denne formen
sier man opptrer spontant i 1 av1 mill tilfeller og at det ikke er påvist
zonoose dvs smitte fra dyr til menneske. Fra kompetent faghold ved
Veterinærinstituttet nevnes det alikevel at et begrep som "vil den aldri smitte
til mennesker" er et begrep som man vanskelig kan forholde seg til innen
biologien, for der oppstår det ikke sjelden uforutsette ting*. Dette kan gi nye utfordringer for Norge. Den vanlige
BSE, PrPsc,
kan smitte gjennom kjøtt vi inntar. Det er en av flere grunner til at mange i mange
år har foretrukket å spise norsk produsert kjøtt. (Mer
info om BSE)
Hva vi så skal tenke om slike feilbrettede prioner om vi skulle spre de på våre
matbærende arealer med slam og kompost kan vel i dag ingen gi skikkelig svar
på. Innholdet i slam og ulike komposter er oftest i dag samlet inn fra veldig
mange punktkilder og inneholder ofte også organisk materiale fra store deler av
verden i og med våre internasjonale matvaner. Slam og ulike komposter varmebehandles
i dag maksimalt i intervallet 55-70 º C. Men de som kan faget gir selvsagt
ingen garanti for at slike smittestoffer som prioner (PrPsc), om de kommer ut
på jordene, ikke kan lekke til grunnvann eller ikke kan re-smitte fra jord
igjen til beitende dyr etc. Dette er, av smittestoffer, noe av det tyngst
nedbrytbare vi kjenner til.
I slam og biokompost kan prioner (PrPsc) forekomme, vi
spiser mye importert kjøtt der restene kildesorteres. PrPsc kan lagres i miljøet
i f.eks. rester av dyr, urin, spytt m.m. og også være i jorda ved å binde seg
til leirpartikler og andre mineraler. I følge Nobelprisvinner Stanley B. Prusiner
(han som navnga prion)
ved University of California, San
Francisco, kan infeksjoner også komme fra gjødsel og smitte er dermed
mulig i miljøer der den benyttes f.eks. ved vannreservoarer. Luftbåren partikkelspredning
via aerosoler er også nevnt fra publisert arbeid i 2011. Av smittestoffer er
altså prioner noe av det tyngst nedbrytbare vi kjenner til, med svært lang
inkubasjonstid og må tas på det største alvor.
* Vi husker (altså etter
hukommelsen) fra ca 1980 tallet da våre bakterier sirlig var katalogisert i
familier etc og der vi regnet med at det ikke kuknne utveksles arvestoff
mellom disse "barrierer". Så plutselig viste det seg at det var det som
nettopp skjedde ved at RNA strenger med resistens-sekvenser kunen overføres
via en sex-filie, altså fra en bakterie til en annen. Forskere og andre
fagfolk var i "sjokk" og brått hadde et svært alvorlig problem oppstått.