Kan vi tro på forskernes klimaforandringer?

Av cand agric Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.01.15

Ja, vi skulle trodd på dem om det var vist vilje til å gjøre noe med biltrafikken i stedet for å bygge motorveier, avbrenningen av gass i Nordsjøen og ikke minst flytrafikken – samt forstått betydningen av å gjenreise verdens skoger og det fornuftig samarbeid med Israel som viser at de kan gjøre noe med saken globalt.

For å ta det siste først. På slutten av 1880-åra sørget Jørgen Løvland for det store jernbanekompromisset om utbygging av jernbanenettett i Norge. Så vidt jeg husker kostet det ett statsbudsjett å bygge bergensbanen, men de gjorde det – stort sett med handmakt. Nå har vi sporet, alt av teknisk utstyr og kapital i masser – og makter ikke å forlenge jordbanen nordover og bygge dobbeltspor over hele Norge. Det ville avlaste miljø og veinettet enormt med å få tungtrafikken på containere over på jernbane inn til noen velutstyrte hovedstasjoner med tilbringerbiler. Jern mot jern bruker dessuten minst energi pr tonn på landjorda. Sjøtrafikken er rimeligere – mens flytrafikk er et enormt energisløseri. Man sier at en flytur til USA – tilsvarer en families bilbruk et helt år!

Hvorfor snakker man høyt om klimaproblemer men gjør svært lite med det som de sier skaper dem?

Verdens skoger kunne absorbere enorme mengder CO₂ – men de er systematisk herjet med og avskoget – og lite er gjort for å gjenreise de - enda man har god kunnskap om hva skogene betyr for absorpsjon av CO₂, kraftig reduksjon av albedoen (utstråling av energi fra jorda) som påvirker luftstrømmene, uttørring av landskapet og kjempeflommer andre steder m.m.

Bare i Etiopia som er like stort som Tyskland, Frankrike og Øst-Tyskland til sammen er skogene redusert til 2,6 %. For 100 år siden var 40 % av landet skogdekt. En mastergrads-oppgave fra Universitet på Ås viser dette. Allerede i 1974/75 kunne jeg ved overflyvning av store arealer av Etiopia ved selvsyn se hvor ødeleggende dette var for landskapet og produksjonen av mat, råstoffer og miljø.

I samtale med en meteorolog i Addis fortalte han meg at landet i tørkeperiodene ikke hadde fått mindre nedbør totalt sett – men den var så galt fordelt. Nå ble det tørrer der det var tørt og lite skog fra før – og svære og ødeleggende flommer der det var mer enn nok vann fra før.

Lignende bilder og utvikling kan en se i store deler av verden – og det eneste som gir et visst håp er det jødene har gjort i Negev og landet for øvrig. Det begynner de avskogede landene som Kina, Uganda, California og mange flere å legge merke til – og innleder et fornuftig og løfterikt samarbeid med jødene om reskoging av landene sine – mens klimafolkene i energisløsende megakonferanser konferer og konferer med små eller ingen resultater – mens jødene skaffer seg forskning og kunnskap som virker og sprer slik kunnskap over hele verden.

Bl.a. derfor er det vanskelig å feste lite til de mange rapporter som serverer det ene alvorsord etter det andre om KLIMAfarene – men ikke gjør noe med forbruk og de verste forurensere – og på toppen av det hele neglisjere skogenes betydning og overser jødenes forståelse og kjempeinnsats i eget og etter hvert en rekke andre land. Universitet på Ås kan også bidra med solide opplysninger om avskogingen i verden og skogenes betydning, men da må politikerne lytte.