Jøde- og Bibelren Gudstjeneste og dialog?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.06.15

Avisen Dagen har to merkelige oppslag. Det ene er om biskop H. Nordhaug som siteres i Dagen 28.05.15 i forbindelse med at det hang et israelsk flagg i lokalet hvor gudstjenesten skulle holdes: ”Vi begynner ikke gudstjenesten før det flagget er fjernet, sa biskopen.” Han forklarer senere og begrunner det bl.a. med at flagget henleder på staten Israel og politikk.

Dagen 20.05.15 skriver at pastor: ”Sten Sørensen vil ha vekk israelflagg og israelsanger på kristne møter og stevner. Det finnes bedre måter å kommunisere med de unge på, sier han” Han ”Mener flagg stenger ute ungdommen.”

I våre tider undres man snart ikke over noe som kommer fra kirke eller organisasjonshold. Det synes som de fleste har mistet totalt feste i Skriften og hva den sier – og surfer rundt på moderne politiske mediebølger.

La meg først få minne biskopen om at i den gamle Høymesseliturgien – jeg antar det ble fjernet ved div. revisjoner – ble bedt slik: ” – før de adspredte tilbake, samle inn hedningenes fylde og Israels rest!” Det hørte jeg i årevis og gledet meg ved det og bl.a. botstonen som nå er fjernet.

Hvor skulle denne ”Israels rest” samles til om ikke nasjonalstaten Israel med alle dets gamle jødiske symboler og mektige løfter? Bl.a. mener jeg å huske at det er en viss sammenheng mellom Davidsstjernen og den syvarmede lysestaken som omtales i Sakarias kp. 4 og Guds hellige Ånd, så her rører man også ved Ånden. Men dette får jeg evt. heller komme tilbake til.

De to blå strekene i flagget er antagelig – om det er politisk korrekt eller ikke – Eufrat og Nilen. Klart at det tirrer de fleste i dag – ikke minst Arafat husker jeg - men usant er det ikke om løftene som er gitt av Gud til jødene og det landet de skal få innta etter sin andre og siste samling til Israel.

Videre er hele GT - som også DNK skal tale ut fra - jødenes bok – og Gud er Gud for begge regimenter. Under gudstjenesten kan man jo fokusere på de åndelige sider av flagget, men de nasjonale er selvsagt heller ikke uvesentlige når man tenker på at Gud har gitt dette folket sine landløfter og Sin lovgivning. Også i Norge takker vi ”for landet Du oss gav” og bygde i betydelig grad på deres rettstenkning.

Går vi til NT og Romerbrevet 3, v. 1-2, står det: ”Hva fortrinn har da jødene? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst at Guds Ord ble betrodd dem?” Altså ikke andre folk – og det skjønner en jo bedre og bedre etter hvert som en ser de mange forunder-lige utspill fra de som skulle forkynne og rettlede Guds menighet og folket vårt ut fra Guds Ord og ikke minst vise de unge den veien de skal vandre og forstå virkeligheten på. Etter min mening hopper de rundt som vettskremte harer - i stedet for å stå fram som frimodige, uredde vitner for Sannheten og det folk som Gud betrodde det Ordet de skal forkynne.

Nei la oss heise det korsmerkede norske flagg side om side med det jødiske og minnes at det var fra dette folket vi fikk Guds Ords LYS som løftet oss fra åndelig mørke og legemlig nød – til å bli en velstandsnasjon som brakte Ordet til verdens ender. Ungdommen lytter etter SANNHET - ikke prat om aldri så velment dialog – og mer eller mindre jøde- eller bibelrent budskap eller lokale – det gjennomskuer de øyeblikkelig og mister alle interesse.