Hva Bondelaga ikke forstår om forhandlingsbasis

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.06.15

Fruktbringende landbruksforhandlinger i en frafallen verden – er det mulig?

Det holdes foredrag og skrives metervis med artikler om at landbruket, matproduksjonen og matsikkerheten må prioriteres kraftig opp. Det snakkes om jordvern, klimaendring, selvforsyningsgrad, osv. osv., men intet hjelper. Det går stikk motsatt vei. Svære jordarealer bygges ned, andre gror igjen, antall bruk - særlig i Utkant-Norge - reduseres år for år, vi er nede i ca 40 000 bønder, og de samles i de sentrale strøk, kraftfôret overtar i graslandet Norge osv. osv.

Hvorfor går det slik? Hvorfor biter ikke soleklare rasjonelle argumenter om utviklingen om et så fundamentalt samfunnsgode som mat og matsikkerhet og rett forvaltning av landet – spesielt de knappe jordressursene?

Hva er forskjellen mellom Norge i tidligere historie – styrende holdninger og tanker - og dagens rike Velstands-Norge? Kan man finne det rette svaret her – tror jeg kanskje man kan få snudd galskapen – eller må vi inn i akutte kriser som tvinger oss tilbake til sannhet og rett?

Kikker vi bakover i historien til da Norge levde i fattigdom og sult rundt 1800 – men sakte men sikkert arbeidet seg ut av elendigheten - var det ganske bestemte forutsetninger av et kristent menneskesyn, verdier og forståelser av virkeligheten og skaperverket som ble lagt på plass i oppbyggingen av nasjonen. Dette er bortimot rasert i dag i all vår rikdom og dans rundt gullkalven. Da forstod man hva mennesket var og hva som måtte prioriteres for å skaffe seg mat, råstoffer og miljø og bærekraft for livet. Det holdt seg faktisk til langt inn i vår tid da statsminister Per Borten og hans venn Trygve Haugeland laget en nasjonal Ressursmelding ut fra den tankegangen at det kunne bli ”skjebnesvangert” for en nasjon om vi ikke hadde oversikt over de naturressurser som skulle skaffe nasjonen og folket mat, råstoffer og miljø.

Jeg prøvde bl.a. å henlede oppmerksomheten på dette i mitt innlegg på et større landbruks-møte på Bjerkreim for noen år siden, men ble ganske krast avbrutt av møteleder og heller ikke innbudt til paneldebatten – noe som for meg vitnet om null forståelse for den basis av den rette frihet og orden som folkene i det nittende århundre var besjelet av og som maktet å gjenreise landet. Nå går man fra det ene landbruksoppgjør til det andre med en masse gode argumenter – men forstår tydeligvis intet av hva slags mennesker og menneskesyn man forhandler med og på basis av – og så går det fra tap til tap. Dette er livsfarlig for land og folk, men man kommer ingen vei før man begynner å vende tilbake til fedrenes syn og tenkning. Ellers fortsetter markedstenkningen, dansen rundt gullkalven og bunnlinja - hvor det viktigste for land og folks sikkerhet sopes til side i en glatt retorikk og bort fra en rett forståelse og forvaltning, forbruk etter nøkkelen ”Gudsfrykt med nøysomhet” og nestekjærlig fordeling.  

Forsvaret og landbruket har med de mest fundamentale og viktige oppgaver et folk og en stat har for å ta vare på sitt folk. Det dreier seg om å sikre det landarealet vi skal bo på, forvalte det rett så vi får bl.a. maten vi skal leve av. Når det slarves med - vitner det om at det er noe grunnleggende galt fatt i basis for samfunnets menneskesyn og rettsgrunnlag.

Som jeg nevnte tidligere, hadde man enda restene av et helt annet syn langt inn i 60 - 70-årene da vi fikk Naturresursmeldninga og man brukte ordet: ”skjebnesvangert”.

Flere år senere talte Per Borten på Landbrukets dag i Trøndelag, og i flg Landbrukstiden 14/88 skriver de: ”Innledningsvis tok Borten utgangspunkt i en kronikk i Vårt Land i fjor, skrevet av sivil agr. Jørgen Høgetveit. I denne kronikken etterlyses mer perspektiv over jordbruksdebatten. Før eller siden tvinges vi inn i det totale ressursregnskap.” Og dette perspektivet må i denne grådighetens verden inneholde det fundament som bl.a. jødene henter fra Skriften og gjenreiser landet på en fabelaktig måte, og våre forfedre hadde som fundament under sin gjenreisning av Norge fra H. N. Hauge til Jørgen Løvland m.fl. i det nittende århundre. Sammenlign bare hva araberverdenen får til med sin basis - i forhold til hva jødene skaper av natur og bærekraft. Om ikke Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget samt stortingsfolkene - snart begynner å forstå disse prinsipper, tale og praktisere dem ut til folket – vil nederlagene fortsette å stå i kø til nærmest ubotelig skade for land og folk. Nettopp: ”skjebnesvangert”!