”Gi ikke opp” – gi heller etter?

Tunnelen og støtten i hovedveien til hovedstaden kollapser!

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.02.15

 

”Gi ikke opp” var sir W. Churchills tale til studentene og de høye professorer ved avslutnings-festen på Universitetet – og det var alt, men levd kamp og livet talte resten - hvor han stod alene mot en enorm ”nasjonal-sosialistisk” makt med satanisten Hitler i spissen og bakenfor der den katolske fascismen fra Rom.

Fortsettelsen: ”gi heller etter” var tydeligvis ikke i W. C.  tanker – men mange andre fremmet slike ”fredstanker” både i England og Norge. (Les boken ”Svaret” av Bomann Larsen så ser du sviket både mot Grunnlov og Konge.)

Sir W. C. og noen få til forstod hvilken avgrunn som åpnet seg om ”de ga etter”.

 

Da W.C. hadde vært over til Frankrike og sett denne store staten kapitulere for Hitler – med Vichysvikere i sin regjering - reiste han tilbake til England og talte:

"Fiendens hele vanvittige kraft vil snart bli vendt mot oss. Hitler vet at han må knuse oss alle, eller tape krigen. Om vi kan stå imot han, vil hele Europa bli befridd, og verden kan gå videre mot åpne, solbelyste høyder.

Men mislykkes vi, vil hele verden, også De forente stater, og alt som vi har lært å verdsette, synke ned i en bunnløs mørketid, som blir desto mer uhyggelig og kanskje langvarig gjennom forkvaklet vitenskap. La oss derfor samle oss til oppgaven på en slik måte, at om det britiske imperiet og dets samvelde består i tusen år, så vil man si: Dette var deres stolteste stund."

 

Barbariet W. C. ante og skuet - så vi nylig om dr. Mengele og likhaugene i Tyskland og Polen - og vi kunne like gjerne dradd jorden rundt til Mansjuria der dr. Ishii bygde ut 6 km2 med 150 bygg i Harbin for å drive kjemisk-biologisk krigføring og eksperimenter på mennesker mot folket der og kineserne. (bare søk dr Ishii og Unit 731 på nettet).  Og var man bl.a. ikke vaksinert mot Ishiis spredning av hans vanvittige sykdomsvåpen – gikk man den ”sikre død i møte.” (Undertegnede har interessant arkivstoff på dette.) Helvetes krefter åpnet seg globalt – jorden rundt – og vekten hvilte på W. C. og bønnefolket. Hadde man da noe annet valg enn å ”ta sin Gud i sinn og sette livet inn”? Man hører det igjen: gi heller etter.

 

Bibelen har bl.a. en sentral sannhet, og det er at menigheten skal være ”Sannhetens støtte og grunnvoll”, svikter den støtten i Skriften alene - raser både menighetene og samfunnet – hvilket vi ser i Norge i dag hvor man driver religiøse sosiale allianser og glemmer tilliten til Gud og Ordet alene. Altså er det de åndelige støttene som bærer hovedskylda – de som ikke holder seg etter Guds Ord. Paulus' første brev til Timoteus kapittel 3, 15, sier ”- men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.”

 

Hvordan steller så disse støttene seg i dag i relasjon til Skriften alene og Luthers kamp mot Rom? Jo, som mer enn antydet - utvikler det seg til ei ”økumenisk” røre av samarbeid med vranglære som avsetter Ordet ved feil oversettelser, omtolkinger, feiltolkinger og avsettinger som uaktuelt i vår tid, osv, osv.

Påpekningen av dr theol Olav Valen-Sendstad om at sosialismen i endens tid ville trenger inn i samfunnslegemet vårt – og katolisismen inn i kristenfolket vårt – hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende, er toppaktuell.

Det er søylene – støttene - som svikter, pilarene under brua til hovedstaden Oslo – i både konkret og symbolsk betydning – Norges senter – som ryker når det åndelige raset går! (Tenkt også på den doble betydning av at kvikkleire (som var i raset under E-18 brua) mister sin stabilitet når «saltet mister sin kraft…»)

Så undres man om det er nok sannhet igjen i Bibelbeltet på Sør-Vestlandet til igjen å ta vare på troen alene, på nåden alene og på Ordet alene – slik at Gud enda en gang kunne redde oss fra det som nå skimrer fram på den historiske himmel – ikke ulikt det Jørgen Løvland sa i 1914: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.”.

Be med oss over 2. Krønikerne 20. Og husk: ” Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!” 2. Krønikerne 14,11. Glem heller ikke Davids svar til de som ville han skulle stikke av ”til fjellene som en fugl” når samfunnets fundamenter raste. Salmenes bok, kapittel 11, ”Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?” Vi bier på Herren og holder øye med det profetiske Ord og løfter våre hoder!