Fjern ikke folkefriheten.

Fjern ikke folkefriheten

- Folkefriheten er truet i både jurieordningen, ny kommunelov, ny kommunestruktur og tale- og møtefriheten. Det sier sekretær Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning.

Intervju med Jørgen Høgetveit, sekretær i AKF – januar 2015

1. Hva er det som skjer med jurieordningen?
Nylig ble en stortingsmann intervjuet i NRK og reporteren nevnte våre historiske røtter i det nittende århundre, og var bortimot historieløs. Stortingsmannen var – så vidt jeg oppfattet - ikke mer bevandret i historien. Han var vel fornøyd med en ytterligere svekkelse av lekfolkets medvirkning i retten. Det var derimot ikke sir W. Churchill. (Den vestlige sivilisasjons redningsmann)

Han som forstod tyranniet lenge før de fleste. Han skriver om juryordningen i ”Historie. Sagaen om de engelsktalende nasjoner” – m.a.o. de protestantiske land som startet Atlanterhavspakten i 1941. I bind 1, s. 208 skriver han: ”Jurysystemet er kommet til å representere alt det vi forbinder med engelsk rettspleie, for så lenge en sak må granskes av tolv hederlige og uhildede menn, har både den anklagede og anklageren en garanti mot vilkårlig forvrengning av loven. - - - Disse metoder sikret rettferdighet.” Mye mer skulle vært sitert, men hovedsaken er at man skulle dømmes av ”likemenn” og ikke med en rett dominert av eksperter. Det være seg jurister eller for eks. psykiatere (Konf Breiviksaken) Likemenn ville bedre forstå den totale livssituasjon det ulovlige hadde skjedd i, og dermed kunne dømme en rettferdig dom på basis av lovene som selvsagt skal regjere – ikke menneskene. (Falsen.) Bl.a. lovhjeml og anvendelse kan juristene hjelpe med - ellers bør de også ta seg h.r. adv. A. Nordhus sin replikk i retten etterrettelig: ”En ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt uti de store villfarelser.” Britene har en helt annen respekt for ”the common sence” både i retten og i utenrikspolitikken. Vi - snakker om bonde- og folkevett! Dette må reverseres.

2. Er det flere slike lokale ordninger som truer folkefriheten?

Ja, Ny-kommunelov ble innført i ca. 1991 sa Torstein Slungård (V) at man forvekslet mer lokalt selvstyre med ødelagt lokalt folkestyre. Meget presist og rett sagt, men få forstod det da. Så reiste man rundt fra sentralt hold og holdt 6 d. kurs for ledere og mellomledere i kommunene – hvor man etter min mening helt bevisst flyttet makten i hodene på folkets tjenestemenn fra Gr.l. og folkestyret over til embetsverket. Det skjedde også i praksis, fordi en rekke styrer og utvalg ble nedlagt – og vi satt igjen med noen hovedutvalg og rådmenn som fikk stadig mer delegert makt. Folket var mer eller mindre satt ut av spill og embetsstyret var på vei inn igjen. Nå klager endatil gamle ordførere over lov og utvikling som de selv var med og vedtok! Ytringsfriheten til tjenestemennene ble også ofte anfektet av de kommunale ledere i de årene. Man underet ofte hvem tjenestemennene skulle tjene?

3. Hva nå med den aktuelle kommunesammenslåing?

”En reduksjon i antall kommuner vil drastisk redusere antall kommunepolitikere fra omkring 12 000 i dag - til 4 000. Man vil få en profesjonalisering av politikere, og etter min mening dårligere kontakt mellom politikere og folket.” skriver Blattmann meget riktig i Setesdølen. Avstanden til de folkevalgte blir selvsagt større. Igjen forsvinner store mengder folk ut av den kommunale styring til fordel for effektivitet og penger og ekspertise - hevdes det. Igjen forsterkes nærmest heldagspolitikere rundt embetsverket!

4. Hva med de fundamentale frihetsretter som tale- og møtefrihet?

De er også en vesentlig del av folkets frihetsarv. Meget viktig bl.a. også for tjenestemenn som skal tjene folket.

Den ble kratig revidert av Stortinget i 2004 og vedtatt uten en særlig fundamental debatt. Man burde hindret at båndene til Gr.l. § 2 – den protestantiske arv og menneskesyn ble mer eller mindre kuttet. Den RETTE frihet og orden ble kraftig svekket. Jeg ga den gang ut bl.a. heftet: ”Ytringsfriheten – Grunnlovens § 100 er igjen truet” som ble godt anmeldt av redaktøren i Dagen 11.5. 04 med bl.a. ”Heftet anbefales – særlig det om ytringsfrihet.” Det burde mediaverden også fått med seg! De frihetene ble kjempet fram da 20 av bygdas beste bønder ble arrestert i 1836 og dømt i H.r. for å holde åndelige møter. N. J. Tvedt og Ueland tok opp kampen på Stortinget samme år og nedkjempet Konventikkelplakaten i 1842. Formannskapsloven skaffet Ueland oss i 1837 og flyttet makten fra et undertrykkende presteskap og embetsverk til folket i frie valg. (Se over)

5. Har EU-systemet noe med katolisisme, muhamedanisme og folkefriheten å gjøre?

Ja, og man unders om ikke det totalbildet som stiger fram i lov etter lov - hvor vår gamle arv og folkefrihet undergraves - er en snikende tilpasning til det feudale embetsmannsstyre i EU, med dype røtter ned i det Roma-systemet som kristningskongene og kong Sverre talte rett i mot fra det høye Nord. Danmark - Norge fikk i 1537 - og haugianerne fikk oss ut av det i 1814 og senere. I tillegg bør nevnes kronikken av Halgrim Berg i Norge I Dag hvor han meget riktig påpeker at ”EU er blitt redusert til ein sjølvgåande administrasjon og viljelaus teknopolitikk, - ” Men det er nok ikke hele sannheten? Heller ikke han nevner de åndelige lange linjer ned i jesuittenes og Machiavellis ROM – de som stort sett har stått bak hele oppbygningen av EU-systemet og er i mer eller mindre uopphørlig kamp mot Moskva sammen med flere fascistiske statsdannelser. Både Olav Valen-Sendstad (hovedutkastet til ”På Kirkens Grunn”) og også Wells i London under krigen og flere norske kirkehistorikere var fullt klar over dette – men det har forsvunnet sammen med så mye annet av frihetsarven fra Worms. Nå har vi snakket om de lange linjer – og ikke dag til dag journalistikken som ofte drukner i detaljer av kort og trang tenkning. Her gjelder det å tenke vidt og langt – ikke kort og trangt!

6. Er det folk som har advart mot denne utviklingen?

Ja, bl.a. misjonshistorikeren Oskar Handeland – en fantastisk mann både utrustningsmessig og med vide og lange utsyn i begge regimenter. Han skrev en stor artikkel i ”Fast Grunn” allerede i 1949. Han så at en slik utvikling var på gang i kirke, org. og samfunn. Bl.a. skriver han: ”Stortingets faktiske makt og myndighet er blitt beskåret den siste tid,-” og med en ”tilsvarende utvikling i det kristelige arbeidet.” (ikke folkevalgt rådsstruktur) ”De som mener at folkestyret er et stort og umistelig gode, bør ikke overse dette problem”. Men utviklingen gikk sin gang. Folkestyret er ”en skjør blomst” (Trygve Haugeland) ja, og visner fort hvis den ikke og dets åndelig røtter ned i Worms voktes vel mot ideologier og tankebygg som vil noe helt annet. Vi vet hva vi hadde og delvis har, og aner hva vi får. Ibsen sa det slik: ”I anelsens angel, har fyren med hornene sitt beste angel.”