Familien og foreldreretten i Norge

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.11.15

Følgende siterte jeg i en annen sammenheng fra en nekrolog om den store danske apologeten Poul Hoffmann om Guds kjærlighet og kanal for denne gjennom kjærligheten mellom ektefolk på jorden. "Den røde tråd i hans forfatterskab var kjærligheden. Først og fremst Guds betingelsesløse ubegribelige kjærlighed. Men sammenvevet med det - kjærligheden mellom mann og kvinne."

Ekteskapet er den grunnleggende og første menighet og det grunnleggende og første samfunn på jorden:  Dette bekreftes fullt ut i Efeserbrevet 5. hvor det står:
^"21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt. ²² I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! ²³ for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser. ²⁴ Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting. ²⁵ I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den, ²⁶ for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, ²⁷ forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig. ²⁸ Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv; ²⁹ ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten; ³⁰ for vi er hans legemes lemmer. ³¹ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød. ³² Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten. ³³ Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann." (Uth. av forfatter)

Og frukten av denne kjærlighet er også det å være "et kjød" - og frukten av denne nye enhet som ingen mennesker har lov å adskille - er barnene som hører foreldrene til - ikke staten. Og her - i den innerste kjerne av Guds skaperverk og kanal for liv og kjærlighet  på jorden - setter selvsagt djevelen inn både mot ekteskapet mellom èn mann og èn kvinne  og deres barn. Det er det fundamentale angrepspunkt i alle avvikende ideologier,  -ismer og andre avguderier som man ser går til angrep igjen og igjen. Det første du kan lese er kirkens svar til nazimaktene i 1942 da de ville ta kontrollen på barn og unge.
Deres og kirkens og andres prat om kjærlighet er det rene hykleri og ulogiske sludder - når en ser det i bibelsk lys. Tvert imot er det en grenseløs ond påvirkning og kamp som sant troende må reise seg mot av all kraft i forkynnelse, bønn og arbeid. Det er ganske riktig som Hoffmann sier et annet sted og evolusjonslæren - basis for mye av denne onde utvikling: "- det er i Bibelen og den kristne tro, at livets varme er at finde. Og at det er i Darwins lange skygge, man fryser ihjel".

Vi hadde den samme sentrale kamp om foreldrerett og folkestyrets rett til å bestemme hva barna skulle bli utsatt for i norsk Grunnskole i Sternstriden her på Evje i 1981-86. Men disse kreftene gir seg aldri - dypest sett fordi det er "åndehærer" som driver disse verdens herrer i dette mørket det være seg i kirke eller samfunn.

Og det ideologiske avguderi finnes velformulert i Frankfurtherskolens uhyggelig makkverk som Edvard Bull, nestformann i Ap, fikk inn i norsk samfunnsutforming i 1923 og senere har gjort sin uhyggelige og oppløsende gjerning videre gjennom 68-erne og andre nettopp rettet mot Guds viktigste kanal for liv og kjærlighet på jorden. Ikke rart det blir iskaldt mellom menneskene og barna går i hundene og sivilisasjonen med den.

Under kan du lese hva "Kirkens grunn" sa om saken i 1942. Sternboka kan fremdeles kjøpes fra AKF/Krossen Media for kr 175. Klikk deg også inn på Kommentar Avisa.no og i høyre stolpe link til YouTube: "Fra Skapertro til Frelsertro." Om Gud gir tid - kan man ikke oppgi denne kampen om vi skal få en levelig fremtid. Og Luther maner oss til å plante vårt epletre i dag om verden går under i morgen. (etter minnet) Her gjelder ingen virkelighetsflukt! Her må foreldrene reise seg i sin gode bibelske rett gjennom hjemmeundervisning, kristne friskoler og dåpsundervisning i hjemmene, husfellesskap osv. Kjærlighet oppfinnsom gjør!

Fra punkt IV i «Kirkens Grunn» (Og her i full versjon.)

IV Om foreldrenes og kirkens rett og plikt i barneopdragelsen.
Vi erklærer: Hver kristen far og mor har plikt og rett til å oppdra sine barn i kirkens tro til et kristent liv. Guds ord sier: "Du skal elske Herren, din Gud, av alt ditt hjerte og all din sjel og all din makt. Disse ord skal du gjemme i ditt hjerte og du skal innprente dem i dine barn." (5. Mos. 6,5). Til barna sier skriften: "Vær lydige mot eders foreldre i Herren, for dette er rett." (Ef. 6.)

På dette bibelske grunnlag lyder Norges Grunnlov, § 2: Den evangelisk lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De innvånere som bekjenner sig til den, er pliktige til å oppdra deres barn i samme. (Farlig endret i 2011)

Ved dåpen har kirken tatt imot foreldrenes ja til at de vil følge denne forpliktelse. Under håndspåleggelse på barnets hode uttaler presten ved dåpen at det er "den allmektige Gud, vår Herre Jesu Kristi far, som har gjort dig til sitt barn og tatt dig inn i sin troende menighet." Derfor er barnets kristne oppdragelse den hele kirkes sak, sammen med den kristne skole og det kristne hjem.

Kirken vilde sviktet sin forpliktelse på det kristne opdrageransvar om den rolig så på at en verdslig øvrighet organiserer en moralsk barne- og folkeopdragelse, uavhengig av kristent syn. Foreldre og lærere må ikke søkes drevet til i strid med sin samvittighet å utlevere barna til opdragere som vil "revolusjonere deres sinn" og innføre dem i en "ny livsanskuelse" som kjennes fremmed i forhold til kristendommen. (Uth. av f.)