Familien
og foreldreretten i Norge
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.11.15
Følgende siterte jeg i en annen sammenheng fra en nekrolog om den
store danske apologeten Poul Hoffmann om Guds kjærlighet og kanal for
denne gjennom kjærligheten mellom ektefolk på jorden. "Den røde
tråd i hans forfatterskab var kjærligheden. Først og fremst Guds
betingelsesløse ubegribelige kjærlighed. Men
sammenvevet med det - kjærligheden mellom mann og kvinne."
Ekteskapet er den grunnleggende og første menighet og det grunnleggende og
første samfunn på jorden: Dette bekreftes fullt ut i Efeserbrevet 5. hvor
det står:
"21 og underordner
eder under hverandre i Kristi frykt. 22 I hustruer! underordne eder under
eders egne menn som under Herren! 23 for mannen er hustruens hoved,
likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser. 24
Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også
hustruene underordne sig under sine menn i alle ting. 25 I menn!
elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, 27
forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller
rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig. 28
Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin
hustru, elsker sig selv; 29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget
kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten; 30
for vi er hans legemes lemmer. 31 Derfor skal mannen forlate
far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Denne hemmelighet
er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten. 33
Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha
ærefrykt for sin mann." (Uth. av forfatter)
Og
frukten av denne kjærlighet er også det å være "et kjød" - og frukten
av denne nye enhet som ingen mennesker har lov å adskille - er barnene som
hører foreldrene til - ikke staten. Og her - i den innerste kjerne av Guds
skaperverk og kanal for liv og kjærlighet på jorden - setter selvsagt
djevelen inn både mot ekteskapet mellom èn mann og èn kvinne og deres
barn. Det er det fundamentale angrepspunkt i alle avvikende ideologier,
-ismer og andre avguderier som man ser går til angrep igjen og igjen.
Det første du kan lese er kirkens svar til nazimaktene i 1942 da de ville ta
kontrollen på barn og unge.
Deres og kirkens og andres prat om kjærlighet er det rene hykleri og ulogiske
sludder - når en ser det i bibelsk lys. Tvert imot er det en grenseløs ond
påvirkning og kamp som sant troende må reise seg mot av all kraft i
forkynnelse, bønn og arbeid. Det er ganske riktig som Hoffmann sier et annet
sted og evolusjonslæren - basis for mye av denne onde utvikling: "- det
er i Bibelen og den kristne tro, at livets varme er at finde. Og at det er i
Darwins lange skygge, man fryser ihjel".
Vi
hadde den samme sentrale kamp om foreldrerett og folkestyrets rett til å
bestemme hva barna skulle bli utsatt for i norsk Grunnskole i Sternstriden her
på Evje i 1981-86. Men disse kreftene gir seg aldri - dypest sett fordi det er
"åndehærer" som driver disse verdens herrer i dette mørket det være
seg i kirke eller samfunn.
Og
det ideologiske avguderi finnes velformulert i Frankfurtherskolens uhyggelig
makkverk som Edvard Bull, nestformann i Ap, fikk inn i norsk samfunnsutforming
i 1923 og senere har gjort sin uhyggelige og oppløsende gjerning videre gjennom
68-erne og andre nettopp rettet mot Guds viktigste kanal for liv og
kjærlighet på jorden. Ikke rart det blir iskaldt mellom
menneskene og barna går i hundene og sivilisasjonen med den.
Under
kan du lese hva "Kirkens grunn" sa om saken i 1942. Sternboka kan
fremdeles kjøpes fra AKF/Krossen Media for kr 175. Klikk deg også inn på
Kommentar Avisa.no og i høyre stolpe link til YouTube:
"Fra Skapertro til Frelsertro." Om Gud gir tid - kan man ikke oppgi
denne kampen om vi skal få en levelig fremtid. Og Luther maner oss til å plante
vårt epletre i dag om verden går under i morgen. (etter minnet) Her gjelder
ingen virkelighetsflukt! Her må foreldrene reise seg i sin gode bibelske
rett gjennom hjemmeundervisning, kristne friskoler og dåpsundervisning i
hjemmene, husfellesskap osv. Kjærlighet oppfinnsom gjør!
Fra punkt IV i «Kirkens Grunn» (Og her i full versjon.)
IV Om foreldrenes og kirkens rett og plikt i barneopdragelsen.
Vi erklærer: Hver kristen far og mor har plikt og rett til å
oppdra sine barn i kirkens tro til et kristent liv. Guds ord sier: "Du
skal elske Herren, din Gud, av alt ditt hjerte og all din sjel og all din makt.
Disse ord skal du gjemme i ditt hjerte og du skal innprente dem i dine
barn." (5. Mos. 6,5). Til barna sier skriften: "Vær lydige mot eders
foreldre i Herren, for dette er rett." (Ef. 6.)
På dette bibelske grunnlag lyder Norges Grunnlov, § 2:
Den evangelisk lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De
innvånere som bekjenner sig til den, er pliktige til å oppdra deres barn i
samme. (Farlig endret i 2011)
Ved dåpen har kirken tatt imot foreldrenes ja til
at de vil følge denne forpliktelse. Under håndspåleggelse på barnets hode
uttaler presten ved dåpen at det er "den allmektige Gud, vår Herre Jesu
Kristi far, som har gjort dig til sitt barn og tatt dig inn i sin troende
menighet." Derfor er barnets kristne oppdragelse den hele kirkes sak,
sammen med den kristne skole og det kristne hjem.
Kirken
vilde sviktet sin forpliktelse på det kristne opdrageransvar om den rolig så på at
en verdslig øvrighet organiserer en moralsk barne- og folkeopdragelse,
uavhengig av kristent syn. Foreldre og lærere må ikke søkes drevet til i
strid med sin samvittighet å utlevere barna til opdragere som vil
"revolusjonere deres sinn" og innføre dem i en "ny
livsanskuelse" som kjennes fremmed i forhold til kristendommen. (Uth. av
f.)