Få barn gir lite goder og pensjon – ett TABU å endre retning

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.03.15

Erna Solberg lovet i går på «kvinnedagen» at enten omstiller vi nordmenn oss ellers blir det mindre lønn og færre goder. Men hun nevnte som vanlig ikke det helt store TABUET i Norge i dag, vi trenger høyere fødselstall og en ny godt oppdradd generasjon!

For litt over 2 år siden kom en perspektivmelding fra daværende rød-grønne regjering – den tidde også helt stille om det helt store TABUET i Norge nemlig Norges fødselsunderskudd.

Få norske politikere vil overhodet prate om «Hva en økning i barnetallet ville bety for bærekraften i samfunnet?» For åpner man for en slik diskusjon kommer ånds-feminismen skrikende på banen og roper «konservatisme, bakstreversk kristendom, kvinnehatere osv» og det skjer neppe at vi omvender oss før vi tvinges til å legge betydelig mere til rette for økte barnetall, enn i dag. Vi vil heller gå under enn «å bite i det sure eplet» og innrømme den totalt feilslåtte politikk på mange avgjørende områder siden 60 tallet. I 60åra var fødselsraten i Norge på ca 2,8 barn, hvilket er ca 0,7 barn over behovet for å overleve – i dag ligger samme tallet rundt 1,85 barn. Og vi kan legge til at arbeidsmoralen til haugianerne, de som brukte mere på reinvestering i bedriftene en på seg selv – er noe vi nordmenn knapt har hørt om og i hvert fall ikke bryr oss om.

Undertegnede har ved flere anledninger hørt blant annet med Statistisk Sentralbyrå om de kjenner til et slikt tallmateriale som ville si noe om hva en økning av barnetallene ville si for nasjonaløkonomien, men mot normalt, besvarer de ikke henvendelsene. Min vurdering er at dette er et av de helt store TABUENE i Norge i dag, men vil heller ødelegge nasjonens bærekraft en innrømme at man tok alvorlig feil med å henvise til prognoser som kunne fortelle oss hver viktig barnetallet er for en nasjons demografi og utvikling og til sist overlevelse både fysisk og kulturelt. Isteden er vi utsatt for en kulturrevolusjon også siden 60 tallet som bidro til også de lave barnetallene! Alt henger i sammen med alt og laster vi opp alt vi har i ei skute så går alt til bunns den dagen det går hull i skuta. Vanskeligere er det ikke – men innrømmelsen av dagens feile retning og omsnunaden ønsker vi ikke.

Nedenfor kan du blant annet lese hva tidligere Sentralbank sjef Hermod Skånland sa om saken i Aftenposten den historiske datoen 11.09.2001.

Perspektivmeldingen eller Ropet etter Mor og Far?


Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.02.13

I pressemeldingen om Perspektivmeldingen fra Regjeringen til Stortinget (Meld. St. 12 (2012-2013)) i dag 08.02.13 skriver de i overskriften: «Arbeid trygger velferden»
Meldingen i overskriften forklares litt nede i ingressen: «Økt levealder vil utfordre bærekraften i våre offentlige finanser hvis ikke også avgangsalderen fra arbeidslivet øker.»
Altså: Vi mangler arbeidskraft – og ikke mange år inn i fremtiden mangler vi mye arbeidskraft. Presset er der allerede per i dag.
Den samme advarselen hørte vi fra sentralbanksjef Skånland med artikkelen «Barna vi må savne» i Aftenposten 11.09.2001. I ingressen til Skånlands artikkel leser vi: «Kombinasjonen av eldrebølgen og lave fødselstall vil skape alvorlige finansielle og realøkonomiske problemer i de fleste europeiske samfunn, også i Norge. Det vil knapt være noen annen vekst i yrkesbefolkningen enn fra innvandring - som neppe blir stor nok til å dempe press i arbeidsmarkedet, advarer prof. H.S ved Handelshøyskolen BI». Mot slutten tilføyer Skånland: «Vi kjenner eksempler på at folketallet har gått ned på grunn av epidemier, hungerkatastrofer eller krigshandlinger, men at en hel folkegruppe som den europeiske viser tegn til å forvitre som et resultat av enkeltmenneskenes egne valg med hensyn til barnefødsler, er noe fundamentalt nytt.» (Uth. av u.) Han avslutter kronikken med følgende: «De økonomiske virkninger kan vi, riktignok med betydelig usikkerhet, analysere oss frem til. De politiske, sosiologiske og kulturelle konsekvenser er kanskje langt viktigere, -.»

Men etter å ha kikket gjennom både Pressemeldingen og de 21 plansjene som ble presentert fra Regjeringen om Perspektivmeldingen i dag finner vi ingenting om det mest sentrale spørsmålet: 1. Hva ville en økning i barnetallet bety for bærekraften i samfunnet?

Det er presentert flotte figurer i Regjeringens plansjer som viser hvordan demografien utvikler seg raskt til det verre om en tenker bærekraft. Men, ikke noe om det viktigste tiltaket – selv om det står at Arbeid trygger velferden.

Tendensiøs mangel? Hvorfor mangler temaet og løsningen «økt barnetall»? Fordi, det frontkolliderer med Likestillingsloven og dens ideologi? Barn kan jo ikke fødes av menn og kvinner velger mer hjemmearbeid en bortearbeid. Og raskt kan temaet også komme over i abortlovens ødeleggende virkninger også for vår bærekraft? Så vidt en vet må det til ca 2,1 barn per fertile kvinne for at befolkningens bærekraft skal opprettholdes. I dager den omkring 1.85 og i 60 åra var den omkring 2,8.

Det viser seg nå tydeligere og tydeligere at Ropet etter både Far og Mor øker i styrke! Både fra de som aborteres bort, men nå også samfunnets tause rop etter Far og Mor som prioriterer flere barn og tar vare på livet fra unnfangelsen til vuggen via barneårene og til arbeidsfør alder. Vi ler av de barnerike familier i «U-landene», men nå setter vi latteren i halsen og vi gjør det over hele Europa. ( Globalt kart over fertilitetsraten. )

De flere tusen ansatte i norske departementer og forskningsinstitusjoner kan vel sette seg ned noen timer å gjøre regnestykker som kan presenteres for hvordan bærekraften vil øke ved at fertilitetsraten økes med 0.1, 0.2, 0.3 barn osv? Budsjetter bør en ha for å regne på dette siden Aftenposten 25.10.12 melder «Driftsutgiftene til departementene og underliggende etater har økt fra 95 milliarder kroner til 148 milliarder kroner fra 2005 til 2012.» Eller må en landbruksutdannet mann rundt de 45 sette seg ned å regne og presentere tallene før en blir fratatt ytringsfriheten helt?

Vi kan møte vanskelige tider med en god demografi, godt oppdradde mennesker og nok realverdier (motsatt finansverdier), men kraftige nedgangstider der oljeverdiene våre som er konvertert til papirverdier «brenner opp» da har vi tapt om det er vår «sikkerhet». «Sikkert som banken» heter det, men det er ikke sikkert. For realverdier er de sikre verdier, som jord, skog, vann og mennesker.

Stortinget har nå fått denne Perspektivmeldingen fra Regjeringen. Da ville det vært flott og helt avgjørende for Norges fremtid om innspillene over ble fundamentet for det videre Perspektiv og handling! Det er enkelt, men krever en bærekraftig ideologi, ønsket og viljen!