Et
lite notat om dansk landbruk med paralleller til Norge.
Av Sivil agr. og tidligere jordbrukssjef i Nedre
Setesdal Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no -02.02.15
Presset på dansk landbruk har vært enormt i mange år. Matproduksjonen topper
dansk eksport – så det er snakk om store verdier og mange arbeidsplasser om
store deler av bondestanden gir opp. Staten og samfunnet har stelt seg uhyre
dumt som har presset fram en slik stordrift og finansituasjon som gjør at mange
etterhvert mister grepet på drifta. Sporene burde skremme Norge enda mer med
sine hovedsakelige småbruk og svære kjøreavstander for fòret og andre
driftsutgifter og press for de som tross alt satser ”stordriftens fordeler” i
småbruklandet Norge med vekt på ”mangesyslerier” hvor mange av gardens
naturresurser tas i bruk. Vi har allerede mange storbruk med rød bunnlinje. Det
nytter ikke å snakke seg bort fra fakta.
Lokal omsetning er også en vei å gå inn i
”smådriftens fordeler” som kan ta makta fra politikerne og finansfolkene som nå
utgjør en fare for norsk beredskap og selvforsynig med stadig færre bønder,
stadig mer import av fòr (bl.a. soya fra et Brasil som har sin værste tørke siden målingene begynte rundt
1930), lite matlager og teknisk import. Dette har pågått lenge ja, for lenge
uten at man har samlet seg.
Norske stordriftsbruk som er havnet i lomma
på politikernes løfter går det med som det har gjort mange ganger før fra 1920
og oppover - også med fellesordninger
for bondenæringa fra ca 1970. Tilskuddsordningene som var lokkemidlene svant
sakte men sikkret hen. Jeg rådet alltid til å utnytte nye tilskuddsordninger
som passet til gardens ressurser og bondens interesser – slik at man bydge opp
garden men ikke ble avhengig av tilskuddene når politikerne skiftet kurs.
I slutten av 1920-årene gikk ¼ av norsk
gardsbruk under hammeren fortalte stortingsmann Haus. Da samlet bøndene seg om
samvirket – en mann en stemme – og reiste motmakt. Nå ser det ut som danske bønder
er i ferd med å finne en tilsaverende løsning av sam-hold.