Den norske strutsen med hode i sanden?

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 06.10.15

I Midtøsten bygger det seg nå opp et virkelig stort krigscenarie. IS har tatt kontroll over store områder, Israel er omringet på mange kanter av arabiske terrorister som ikke akkurat tar menneskelige hensyn uansett aldersgruppe. USA deltar på flere fronter i de ulike konflikten i området og jødene bidrar med styrker inn i flere land mot IS bla på den jordanske grense mot Syria.
Utenfor den syriske kyst ligger nå på andre uka verdens største atomubåt, eiet av Russland, med sine 200 atomstridshoder. Nylig forsterket Russland seg ytterligere med avanserte raketter av typen S-300 som i praksis betyr at Nord-Israel og Syrisk luftrom m.fl. er flyforbudssoner bestemt av Russland. Disse rakettene er svært avanserte og det sies at kun Stelth jagerfly kan unngå å tas ned av disse rakettene. Det betyr at per i dag styrer Russland luftrommet over området. Kina meldte også sin ankomst med hangarskip og sine J-15 jagerfly utenfor kysten av Syria for få dager siden, en verdens makt med ca 19 % av verdens befolkning og også med atomvåpenkapasitet. Både Kina og Russland vet vi besitter et lederskap som kan vise handling og rask handling.
Oppe i dette virker Norge å tro at å hamre løs på Israels statsminister det er løsningen, men er vi da ikke i en posisjon der vi egentlig støtter et anslag mot Netanyahu og den opposisjon han nå står i mot all verdens djevelskap. Europa har lenge mottatt et betydelig antall islamister til sine land og nå ser det ut til at det åpnes for et betydelig antall nye som har stor kompetanse på terrorføring og handlekraft. Flere europeiske land sliter tungt og driver aktiv overvåking av terrorceller og potensielle terrorceller. Bare M15 i Storbritannia hadde 15 000 personer under oppsikt, allerede i 2006, en umulig oppgave!

I Norge tror vi at vårt bidrag, som leder av giverlandsgruppen for Midtøsten, er å dele ut penger til bl.a. Holocaust revisjonisten Abbas i PA. Børge Brende reiser i så måte mye, men makter ikke å se at Israels statsminister Netanyahu nå står med ryggen mot veggen, med et USA han egentlig ikke kan stole på og med fiender alle vegne og et Iran støttet av Russland som bygger opp sin atomvåpenkapasitet og uttaler at de skal utradere Israel av verdenskartet og selvsagt også spre kalifatet verdensvidt – men Israel er mål nr 1 og der deler verdens nasjoner ayatollaen i Bagdads mål. At Norge nå selv kan ha en militær utfordring i våre nordområder, om Russland (pga økende verdensuro) må spre sine styrker på Kola, det levnes liten tanke? Og det kan raskt skje at Europa står i brann om alle de terrorcellene som nå finnes aktiveres. Det er ikke lenger bare en forsiktig mulighet, men en brutal realitet. Allah er ikke å leke med – han er bl.a. nevnt i De Ti Bud som en en ikke skal tilbe. Samtidig spiller Nato, det en kan betegne, som dårlig sjakk og fyrer egentlig opp under det meget spente situasjonen. Og i sin midte har Nato også et Tyrkia med lederen Erdogan som hater Israel over alt på denne jord. Og over Tyrkisk territorie har nå Russland fløyet to ganger siste dagene til protester fra Tyrkia og Nato.

Vi skal ikke se bort i fra at flere aktører her snakker sammen – det være seg Russland, Kina, Abbas i PA – noen snakker om at den 3. Intifada er på vei og vi vet heller ikke sikkert hvordan USA opp i det hele vil agere om det virkelig smeller – de har falt Israel i ryggen før på alvorlige måter. Israel skal ha muligheter for å bruke flybaser på flere sider av Iran (om de velger å ta ut atommål) og Russland bruker nå flybase innen i Iran. Og hvem styrer forholdet/provokasjoner Tyrkia – Russland – Nato – der Nato ledes av en tidligere regimetro Stoltenberg?

Kan vi se bort i fra at flere land nå på sett og vis tvinges av verdensbegivenhetene ned til Midtøsten og at de der kan tenkes å rette alt sitt skyts mot jødestaten etter hvert? Tanken har nok slått Netanyahu mer enn en gang siste tiden. Det er nevnt at situasjonen nå igjen begynner å ligne faretruende på situasjonen for Israel i 1973, da grep Gud inn.

På toppen av maktpyramiden sitter altså Gud og det skal bli mer en spennende å se hvordan Han i detalj vil sette Sine planer igjennom. Dette burde interessere regjeringen i neste statsråd på slottet, til fredag, slik at de kunne få visdom og klokskap til sine politiske valg. For før eller siden vil det politiske establishment uansett måtte ta frem sin Bibel for å skjønne hva som skjer, i dag aner de det nok, men jeg er redd at kombinasjonen av å ikke ta inn over seg virkeligheten og dessverre kombinert med ett i verste fall rendyrket hat mot Israel – gjør at skylappene er svært trange.