Asle Toje fra Nobelinstituttet med virkelighetssans

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 27.03.15

”Asle Toje er forsker, samfunnskommentator og forfatter og forskningsdirektør ved Nobelinstituttet” skriver Norge iDag nr 13-14-2015, og han har talt på Oslo 2015 Symposium.

Han synes å ha en sterkere evne enn de fleste til å orientere seg i – og forstå virkeligheten i sammenheng og bredde, en helhetlig faktaorientering - og sette ord på de store linjer som utvikler seg i Europa. Delvis skisserer han også hvorfor – løsningen er mindre konkret. Vi kommer tilbake til det.

Han lister opp Europas kriser som begynte med den finansielle i 2008, uteblitt vekst de siste syv årene, Russlands aggresjon mot Ukraina og utenrikspolitisk krise, lav fødselsrate og utbredt pessimisme og manglende fremtidstro, krise som også er religiøs med sang og dans inn i en postmoralsk virkelighet, kristendommen i de fleste europeiske land skjøvet ut av ordskiftet og invadert av en ekstremt livsdyktig og sint religion: islam, vanskelig å håndtere.

Han runder av krisedelen med å vise til Samuel Huntingstons kollisjon mellom sivilisasjoner – og sier vi roter bort ressurser på ”å løse konflikter i den tredje verden” og forsvinner inn i ”uløselige situasjoner.” Han konkluderer med: ”Kanskje gamle verdier må gjenoppdages.”

Hvordan gjenreise gamle verdier?

Dette er kanskje den mest interessante del av talen hvor han sier, og en siterer direkte:
”Vi må spørre oss selv om vi kanskje har kastet bort en del verdier, innsikter og tradisjoner fra fars- og morsarven som vi ikke burde ha tatt så lett på, fortsatte han.

- Jeg tror ikke dette kommer av seg selv. Men jeg tror at et konservativt verdensbilde vedrørende nasjonen, familien og vår identitet som kristne er et budskap som vil finne bedre grobunn nå enn det har gjort på lang, lang tid.”

Nå vitner ikke Symposiet akkurat om det siste utsagnet – med den sammenrøre av katolisisme, pinsevenner m.fl. – og heller ikke hadde Toje en nødvendig konkretisering av i sin på mange måter viktige analyse når han altså sier: ”- Jeg tror ikke dette kommer av seg selv. Men jeg tror at et konservativt verdensbilde vedrørende nasjonen, familien og vår identitet som kristne er et budskap som vil finne bedre grobunn nå enn det har gjort på lang, lang tid.” (I parentes bemerker en at sosiologiens grunnlegger, Max Weber, i bøkene ”Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd” og ”Makt og byråkrati” har en del av de samme tanker.) Men så var det den konkrete orientering, verdiene og løsning da.

Imidlertid er det dette bladet LYS og nettavisen Norges Kommentar Avis har gjort et forsøk på gjennom mange år under vignetten: ”Gud er Gud for begge regimenter. Norge tilbake til ”evangelisk-luthersk” Grunnlovsgrunn.” Mange leser bladet LYS, og bra er besøket på nettavisa som ble startet i 2004 – men oppbakkingen fra dagspressen og andre media har mildt sagt vært svak – for flertallet i opinionen befinner seg selvsagt ikke på ”evangelisk-luthersk” Grunnlovsgrunn.

Et siste, nylig forsøk på å oppsummere vår bibelske basis i disse perspektivene i skisseform og løsningsorientert - ble nylig gjort i talen ”Fra Skapertro til Frelsertro”, som ligger på YouTube.

At det er en økende ”grobunn” kan Toje kanskje ha rett i – for når nøden brer seg, søker folk hjelp – og da kan det skje at man søker til den mer eller mindre kjente fedrearven. Det er i tilfelle kristenfolkets oppgave å fortelle den oppvoksende generasjon det!

Men dette kommer ikke ”av seg selv” – men ved å være radikal (av radix=rot) – kunne historien og finne kanaler ut for læren med bibelsk og historisk rot som det norske samfunn voks ut av. Her ligger løsningen om Gud gir tid. (Hebreerbrevet kp 13). Den grunn er prøvet og erfart og har vist sin bærekraft på sannhets grunn. Denne lære og historie må forkynnes og undervises - og alle de onde tanker konfronteres og nedkjempes bl.a. Frankfurtherskolens onde tankeverden som har trengt langt inn i norske institusjoner, media og sinn. Håpløst – ja, menneskelig sett – men for Gud er ingenting umulig – om Han finner tjenere som er villig til å ”gå utenfor leiren og bære vanæren” - kort og godt sendt på sidelinja, ledd ut og hånet osv. osv. Menneskelig ondskap i kamp mot sannheten har ingen grenser – det ser vi av profetene og apostlenes liv og kjenner fra norsk historie. Men det er langt viktigere å få ære av Gud enn av mennesker! Så vi fortsetter med ”Ora et labora” – be og arbeid. Vi ber over 2. Krønikerne kp 20.