Aftenposten: Norge uten jøder - igjen
med ”hatet”
Det er mangeårig redaktør i Aftenposten, Stanghelle
som den 28.02.15 skriver en kraftig artikkel under overskriften: ”Det er alvor
nå”, og fortsetter: Nederlag. Vi trodde aldri jødehatet igjen ville blomstre i
Norge. - - - Vi må bare si det som det er: Min generasjon har ikke sett det som
kom. Vi var altfor trygge på at oppgjøret med
nazismen en gang for alle hadde vaksinert oss nordmenn mot antisemittismens
snikende gift. Derfor har vi heller ikke tatt urovekkende tegn på handlende
alvor. Nå står vi i fare for å miste vår
egen umistelige, lille jødiske minoritet, mens vi sitter igjen med det heslige
hatet.” Han avslutter slik: ”For ser vi ut over resten av landskapet, er det
grunn til angst. Dyp angst.” (Uthevet
av red)
Han refererer til diverse advarsler, muslimenes miljø, skolebøker som stopper historieundervisningen ved utryddelsesleirene og ungdommer som hånflirer om Holocaust, jøder som må skjule sin identitet, mer synd på ”det palestinsk folk” osv, osv.
Og nå står jødene kanskje i ferd med å forlate landet for godt, og vi sitter igjen med ”hatet”. Man minnes A. Øverlands ord: ”Og vil du nære deg av taus forakt mot undermåler eller overmakt, da har du funnet deg en billig føde og kan rolig ete deg til død.” Noe i nærheten av dette er det som nå utvikler seg for hånflirende nordmenn. Man kan ete seg mett på ”hat” mot de som for lengst er reist sin vei.
Og Aftenposten, samt det meste av Oslopressa med NRK og flere med - går etter min menig ikke skuddklar i denne vurderingen. Opinionspåvirkningen gjennom mange år – for noen avisers del også gjennom krigstiden og etterpå – har langt fra vært god og har lenge utviklet seg fra ondt til verre. Advarslene og dokumentasjonene har vært mange og lange.
I en av bøkene til Jan Otto Johansen (mange år siden) skriver han om sin mors dødsleie og forteller at noe av det siste hun sa til han var ”at nå kommer det igjen.” (etter minnet, det gjaldt jødehatet) Hvorfor hører man ikke etter før det kanskje er for sent – før ”Kanarifuglsyndromet” signaliserer til jødene at nå er tiden inne til komme seg ut av Europa og Norge med.
Og med jødenes flukt følger gjerne straffedommer mot deres forfølgere – om man vil erkjenne det eller ei. I første v.k. skaffet jøden Chaim Weizmann Vestmaktene acetonkruttet og dermed seieren. I 2 v.k. skaffet jødene oss atombomben etter at Hitler hev dem ut. En innsiktsfull kartonist tegnet Hitler på kloden som skjøt en jøde, men kulen sirklet kloden rundt og traff Hitler i bakhodet. Nå skal det ikke så mye til for å forstå at det brygger opp til uvær over Europa igjen.
Om man ikke vil lære av Skriften og de uttallige advarsler – hvorfor kan man ikke lære av historien, også den nære. For ikke for mange år siden hadde vi en Sternstrid (bladets opplag ca 1,7 millioner) med en konform nazist i redaktørkrakken Henry Nannen – for øvrig god venn av kollega Sassen som laget store intervjuer med Eichmann om Det tredje rikets store visjoner som de hadde et visst håp om å fornye i Tyskland hvor mange av deres menn var og er rehabilitert. Så prøvde man seg med offentliggjøring av Hitlers falske dagbøker – og ble grundig avslørt og dømt og med stort mannefall i redaksjonen. Følger man overhode med i norske redaksjoner? Norge tok mer eller mindre i mot Holocaustfornekteren Irving etc. etc.
Vel, denne artikkelen av Stanghelle var kanskje et
sannhetens øyeblikk – selv om de siste linjene kunne vært spart. Nå vil vi holde
øye med fortsettelsen om den virkelig maner til kamp for jødene i Norge og
Europa – men like selvsagt også for jødestaten: Sion og Guds folk og deres rett
til å forsvare seg og leve i fred. ”For ser vi ut over resten av landskapet, er det grunn
til angst. Dyp angst.”