Åndskraft i og for landbruket?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 24.09.15

"Skal du ha makt over samfunnsutviklingen, må du enten bli politiker, eller få politikere til å gjøre som du vil" skriver Brøndbo i Nationen 12.09.15. Så nevner han diverse metoder som demonstrasjoner og delvis aggressive sådanne med kasting av mursteiner osv i sinne, men sier han, klokelig nok: "Men overbeviser du noen med å være sint?" Og mot slutten skriver han: "Men skal du tvinge viljen din gjennom andre virkemidler enn saklig argumentasjon, må du gjøre to ting: Flytte pengestrømmer eller velgermasser." Sørgelig, men sant, og det ser man, ikke minst i landbrukspolitikken - hvor mange ganger faglig sterke folk legger oversikter og fakta nasjonalt og globalt på bordet - men feies av banen av lettbente retorikere med makt.

Så tapes landbruksoppgjør etter oppgjør, jordvern, rovdyrpolitikk osv. osv. år etter år selv om vår felles framtid trues med forsyningssvikt av det mest fundamentale for kroppene våre: MAT.

Men det synes nesten ingen som forstår hvorfor man maktet å gjøre det motsatte i det nittende århundre da Norge ble løftet ut av sult, nød og fattigdom. Det skal vi se på under:

Det er et u-frakommelig faktum det som står i "Fra Norges kristenliv" (559 s.) av Edvard Sverdrup (1918) på s. 24. Prof. H. Koht siteres i kampen om lærebøkene: "Dette andragende fortjener plads i det norske folks historie, fordi det visselig er den første religiøse fælles-henvendelse, som er utgaat fra en norsk menighet. Den haugianske vækkelse hadde allerede i forveien git styrke til den norske bondereisning på det politiske omraade og Stortinget hadde i 1842 mot regjeringens haardnakkede motstand drevet gjennom opphævelsen av Konventikkelplakaten. Nu begynte arbeidet for at utnytte den nyvundne frihet og det unge folkestyrets institusjoner paa det kirkelige omraade."

Her setter Sverdup fingeren på et vesentlig poeng i den gjenreisning av det norske samfunn som skjedde etter H. N. Hauges kamp. Den fundamentale gjenreisningen fikk altså sin kraft fra den haugianske åndelige vekkelsen som la det åndelige, lovmessige og tankemessige fundament for bondens livsbevarende yrke og rett forvaltning av landet.

Det er en fundamental og lite påaktet sak at det åndelige- og verdslige område (regimentene) henger nøye sammen - noe det er ytterst få som skjønner noe av i dag. Svikter den åndelige basis, faller også "Det norske hus" før eller senere fra hverandre styringsmessig og materielt. Intet hus kan stå om grunnen svikter. Det kan ta tid, men det faller. Ikke minst historikeren Toynbee skriver om det og de 23 kulturene som voks og brøt sammen. "Topsoil and zivilisations" vitner om noe av det samme.

Vi kan se noe av dette frafallet også i Bondesangen - som åndelig sett er kraftig svekket siden den ble skapt av Dahl i forrige århundre. Nå heter det: "All kultur er dyrket, først og fremst av jord,-", mens Dahl skrev: ”Underlegge eder jorden, sae Gud. Ennu alle steder – det er første bud. Først i plogens spor – åndens grøde gror; Bonden er og var – all kulturens far.” Altså med direkte referanse til Bibelens skapelsesberetning. (1. Mosebok 1)

Vi minner også om Skriftens Ord: "Tross alt dette er det til gagn for et land, at det har en konge som sørger for at landet dyrkes.” Predikeren 5, 8 NB-88.
”Den som dyrker sin jord – får spise seg mett, mens den som jager etter tomhet, mettes med armod.” Ordspråkene 28, 19.

Dostojevskij repeterte stadig at ordet for bonde i Russland er avledet av Kristus.

Kjærup Bjørnebo skrev: ”Da vi ble troløse mot himmelen, forrådte vi jorden.”

Dagens Norge og bondestand taper igjen og igjen kampen om eiendomsrett, bevaring av jorda som produserer dette viktige fundament for liv og helse osv, fordi man både i egne rekker og blant de med makten har lite eller ikke noe forhold til denne verden som de gamle nasjonsbyggere hadde - hvor de hentet sine gode tanker fra for rett forvaltning - og ikke bare tenkte penger og velgere.

Man taper stadig plassen i den offentlige debatt for en seriøs forståelse av hvilken fundamental betydning eiendomsrett, de produktive arealer og bonden har for et samfunn som skal overleve og ha bærekraft for fremtiden. Dette skyldes i betydelig grad at man ikke virkelig forstår betydningen av og med bibelsk alvor - forstår hva bonden og landbruket betyr for mennesket og hele folkets fremtid.

Per Borten og Trygve Haugeland hadde nok fundamentet på plass for å forstå saken rett - da de laget Naturressursmeldinga fordi: det kunne bli skjebnesvangert for et folk om en ikke hadde oversikt over det som skapte mat, råstoffer og miljø. (etter minnet)

Man forstår heller ikke hva den fundamentale frihet betyr som haugianerne skaffet oss da Konventikkelplakaten falt og ga oss tale- og møtefrihet - friheter som selvsagt var av avgjørende betydning også for den faglige kommunikasjon, men med forankring i det utenom-faglige. Og på deres fundament bygget de landet og et lovverk av gode lover og ikke "u-lover som øydar" landet - som i dag.

Vi har altså i dag en bondestand som nok har mange dyktig fagfolk, men det er ikke nok. Under må det ligge et slikt åndelig forankret menneskesyn og slike krefter som Sverdrup påpeker var basis for å løfte Norge ut av den forferdeligste fattigdom og nød - opp til fremgang og velstand.

Svikter dette - går det selvsagt den motsatte veien - uansett hvor dyktige fagfolk man mener seg å være. Dette ser vi utvikle seg på de fleste livsområder som skal ivareta vår felles framtid innen forvaltning av livene våre og av naturgrunnlaget i "Det norske hus." "Gi oss i dag vårt daglige brød".