Yom Kippur krigen i 1973
– 9 arabiske nasjonaliteter deltok i angrepet på Israel
Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
- 12.04.14
Mange mennesker peker på at det finnes ingen Gud – men like usant som den
påstanden er er det like sant det som står å lese under fra Yom Kippur krigen (6.
– 24. oktober) – der jødene etter menneskelig regnemåte - var i ferd med å møte
sin utslettelse som nasjon.
Vi skal kort nevnte 2 hendelser, den ene fra Golanhøydene og den andre en
telefonsamtale mellom to statsledere klokken 3 på natten. Hendelsene er nevnt i
programmet fra The Middle East Report 14. oktober 2013. (Kilde: “Remember God's
hand of protection in the Yom Kippur War of 1973” http://www.youtube.com/watch?v=VJelqz4k29Y&feature=youtu.be
)
Golanhøydene
Avigdor Kahalani , en 29 år gammel oberstløytnant, sto med 3 israelske tanks
mot ca 150 Syriske tanks et sted på Golanhøydene i
oktober 1973 – så stoppet de Syriske styrkene fremrykkingen – hvorfor? Fire skjermdump
under teksten her viser hvorfor.
En nattlig telefon
Da Avigdor Kahalani opplevde dette ba og håpet Israel på en utsettelse av
de fiendtlige fremrykninger slik at det kunne komme forsterkninger til – men de
kom ikke. USAs utenriksminister Henry Kissinger skal ha sagt, under krisens
første fase, la jødene blø litt mere. Men Israels statsminister Golda Meir
tok kl 3 på natten (antagelig den 9. oktober, etter
at Israels atomforsvar var satt i alarmberedskap (se siste avsnitt*) da desperasjonen
var total, en telefon til Richard Nixon USAs president og ba om umiddelbar
hjelp om Israel skulle overleve. Nixon forteller da at han nærmest hørte
stemmen til sin mor i andre enden av telefonen og mintes om hva han lærte av
sin mor fra Gamle Testamentet og som en dag sa til sin sønn: «Richard, en dag
skal du komme i en posisjon hvor du kan hjelpe og redde det jødiske folk og når
den dagen kommer må du gjøre alt som står i din makt.» Og Richard skal da ha
sagt at for første gang i hans presidentperiode gikk det opp for han grunnen
til at han var blitt president.
I løpet av kort tid var den største luftbroen siden 2. verdenskrig et faktum og
de første amerikanske forsterkningene landet i Israel 14. oktober,
men en tid før dette landet det amerikansk utstyr levert av EL-AL – det israelske
flyselskapet! Og man fikk erstattet en del av tapt materiell før
krigens slutt 18. oktober og krigs«lykken» hadde
snudd før amerikansk materiell hjelp, men jødene hadde fått mer armslag ved denne
støtten og samtidig ble de raskt rustet opp igjen.
*Det
skal legges til at Golda Meir
gjorde klar sine arsenaler av flybårne atomvåpen (Se
avsnittet «Aid to Israel)) for bruk mot Syriske og Egyptiske mål, som en aller siste utvei. Våpnene ble klargjort på en synlig måte som et
signal til omverdenen om at nå nærmet det seg en grense for hva de kunne bære
som nasjon. USA gav også beskjed til Russland, som truet med sin deltagelse på
Syrisk side, at et angrep fra Russland var et angrep på USA.
Skjermdump: Sikkerhetstjenesten i Israel
forhørte en syrisk kommandant over en divisjon på Golanhøydene:
Avslutningsvis:
Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
T: Petter Dass. M: Norsk folkemelodi.
Herre Gud, ditt dyre navn og ære,
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele og alle træle
og hver geselle
de skal fortelle din ære.
Det er smukt og koseligt at høre
at man Gud ein lebers
plikt mon gjøre;
de dyp avgrunder, de grønne lunder
skal Herrens vunder
hver tid og stunder utføre.
Om seg folk anstille vil så slemme.
Guds navn sier at tie still og glemme,
Så skal deg stene og tørre bene
ei være sene
hans navn det rene at fremme.
Ja, far Gud sin ære skal forlise
for skal hav og grummen hval ham prise,
samt og tanteien som løper leien
stenbit og seien
og torsk og skreien og nise.
Gud
er Gud, om alle land lå øde,
Gud
er Gud og alle mann var døde,
Om
folk forsvimler, i Herrens himler
utallig
vrimler
som
slår på Cimler sin søde.
Skulle Herren fattes bram og svenne?
Se, ti tusen står for ham og tjene,
Ja tusind gange ti tusind
mange
hvis smukke sange
med klang kan prange der henne.
Ti
for Gud skal alle kne seg bøye,
de
som bor i himlene hin høye.
Og
de på jorden i sø og norden
samt
djevlers orden
som
dømt er vorden til møye.
Høyen hall og dypen
dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike.
Hvert bjerg og tinde
skal slett forsvinne,
men Herrens minne
til tusind sinne skal stige.