Viktigste kampen står om Bibelen og folkesjela

Umulig ”- om evangelisk kristendom var levende blant oss.”

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.08.14

Det var vel en gang i åttiåra vi hadde et seminar på Evejtun i Setesdal. Undertegnede hadde en del av ledelsen. Og redaktøren fra den kristne dagsavisen som dekte seminaret, underet seg over at jeg ved flere anledninger var så opptatt at vi ikke ikke måtte tape ”Misjonsbasen Norge.”

Personlig undret jeg meg ikke særlig over det – for når man la sammen alle de utviklingstrekk som flettet seg sammen i menighet og samfunn så en et farlig utviklingsmønster og konturene av en skremmende fremtid.

Saken er den at hvis konsentrasjonen om Bibelen, bibelforsvaret og en sann og rett utleggelse av Bibelen svekkes – ja kanskje forsvinner til fordel av en rekke andre gode og viktige saker som også Bibelen taler om – da går det galt til slutt for tid og evighet. Her ”må det ene gjøres og det andre ikke lades ugjort”, men det første er Guds rike i Skriften. Skriften må leses daglig og i sammenheng og brukes i lære og forkynnelse.

Og det vi er vitne til i dag er en rekke forfalskede bibeloversettelser – en forkynnelse som ikke får med seg ”den hele Skrift” og de lange og avgjørende sammenhenger som Skriften viser oss fra Skapelsen til Frelseren til Hans komme med rettferdiggjørelse og gjenkomst.

Masse forkynnelse i dag – for ikke å snakke om andakter og forkynnelse i NRK – oppleves som å ”stikke tunga ut av vinduet”. Intet å hente og total uttørring. Og en forkynnelse så tom for bibelske fakta – overlater mennesket til opplevelser, følelser og rus i stadig sterkere grad. Og det må økes ettersom en tilvenner seg dosene.

Mister vi, eller svekkes hele den bibelske lære, forkynnelsen av fakta om hvordan Gud skapte og ryddet vei for nåderiket etter syndefallet, hjelper det ikke hvor opptatt vi er av alle andre gode og rette saker i Skriften og ellers – for Mesteren selv og kraften forsvinner fra kristenlivet. Det blir bare kjøttkraft med mer repetisjon av kor, hyggelig sosialt prek og massevis av sugerende og russkapende musikk – med dundrende trommer til. Det gir ingen lære som holder en fast i tro og tillit på bibelske sannheter. Derfor kunne cand. theol Olav Valen Sendstad skrive i ”Moskva Rom. 14 epistler - - - -” at i endens tid ville sosialismen trenge inn i samfunnslivet vårt, og den katolske kirkes lære inn i kirken – hvilket var ”umulig om evangelisk kristendom var levende blant oss.”

Her er nøkkelen til å forstå hvorfor det utvikler seg så mye frukter fra avgrunnen blant oss som fosterdrap, sodomi, oppløsning av hjemmene, Guds fundamentale ordning osv, osv.

Her er roten, og før den hugges over med et radikalt (av radix) hogg, nytter det ikke å klage på det uforståelige, det skjer så uforståelig og fort osv. osv. Det koster nemlig å gå til roten og snakke sant, for dermed å bli dyktig upopulær som profetene. Men uten etterfølgelse og lidelse snur intet. Man protesterer for all verden, men følger med på ferden!

Alle de store sakene vi kjemper for i Norge, for Israel og for misjonsmarkene vil svinne hen sakte men sikkert om ikke det skjer en mektig fornyelse av misjonsbasen Norge. Det er bare å se seg rundt, så ser en hvordan det går med frafalne folk – også tidligere kristne fra kristne hjem, som har mistet sin tro og evangelisk luthersk basis og anker for sjelen.

Man undres over at kirke og organisasjon sklir utfor bakke i økende tempo. Og man undres og undres – og følger med på lasset. Man undres over en Ekmann i Livets Ord som allerede for mange år siden kom på gli i ”rettferdiggjørelsen”, Skriftens ”røde tråd” og innerste kjerne. Da var det i grunn ikke mer å undres over. Han måtte havne i Rom og det vil flere om man fortsetter med den grunne følelseskristendom.

Men å tale som profetene og de gamle lekpredikanter talte våger man ikke. Man samler på ”likes” i nær sagt alle sammenhenger. Profetene og Paulus fikk sannelig ikke mange ”likes.” Selvsagt er det ikke galt at folk setter pris på en, men det sentrale er hvorfor? Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige. Jeg vil heller samarbeide med en som er helt enig med meg i sak, men ikke kan fordra fjeset mitt, for da vet jeg at han vil kjempe der han skal kjempe ved min side også når jeg evt stuper. Det er saken! Det er Guds rikes sak, det er nåderikets sak for at det skal komme og Guds vilje skje. Om Gud gir tid dreier dette seg om vår felles og våre barns fremtid for tid og evighet.