Viktig brev og hilsener til AKF.

Viktig brev og hilsener til AKF

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.12.14

Det kommer en god del hilsener til Akademiet for Kristen Folkeopplysning muntlige og skriftlige. De er av flere slag – de fleste gode og oppmuntrende, bønn om forbønn – og noen kritiske, endog angrep. Og når de gode ord kommer – sier vi med vår nå avdøde hyrde her i egnen: ”Det er jo godt – for vi kan ikke leve av bare juling.”

Men det jeg vil minne våre lesere om nå, er to viktige – ja kanskje tre viktige hilsener. La meg begynne med den som tydeligvis har forstått den basis vi kjemper for å bli holdt fast i, til hjelp for land og folk. Han sender en bestilling og skriver: ”Ser på arbeidet dere gjør i AKF som en stor nåde og velsignelse for Norge. Det er blitt med Norge som med Israels folket, det var i de ”gode dagene de falt fra Herren.”

Ja, det er en stor nåde som Gud har ledet oss fram til gjennom mange og lange års lesning og kamp – inntil bl.a. redaktøren som er en aldrende mann – nå ber om helse, krefter, nåde og medhjelpere til å holde ut til Herrens gjerning er ferdig gjort. Fold dine hender du også – for sakene og oss som prøver å bære dem fram. Send oss navn på nye abonnenter til LYS og vis nye lesere til Norges Kommentar Avis og be for oss, så hjelper du oss veldig.

Så kommer det et engstelig brev langt nordfra. Hun skriver: ”Først vil jeg takke for LYS, skulle gjerne sendt bidrag, men jeg er pensjonist og alt er så dyrt her i Finnmark. Vi trenger LYS, og den dagen mørket senker seg over Norge, går det oss ille. Takk og lov. Herren skjuler Sine i Sitt telt på den onde dag, og de onde dager.” Hun viser til Jeremias kp. 7 kp. 31 og ut kp. som taler om de som ofrer barna til ”ilden” i Drapsdalen og resultatet av det.

Det sendte hennes tanker til norske sykehus og barnemordene.

De har feiret 70-års dagen for russernes ”befrielse” av Finnmark, som hun skriver. ”Ja russerne ”befridde” oss for alt vi eide.” Nå er hun redd for norsk næringslivs samarbeid med russerne og deres innflytting til flere byer i Nordområdene. Russerne har strømmet inn i de norske byene, og ”De jobber i alle viktige kontorer, melder seg inn i politiske partier og står på barrikadene for Russland. Stakkars oss! - - - - Herren velsigne dere”!

Ps.: ”Er redd Norge vil bli et nytt Ukraina.” Be særlig for Nordområdene!

I AKF takker vi for brevene og minner våre lesere og forbedere om å ta alt med i bønn. I foredraget som ligger på Norges Kommentar Avis om kampen mellom Moskva og Rom, påpeker vi en rekke trusler mot Nordkalotten som dukker opp nå i sporene av Midt-Østen- og Ukrainakrisen. Tidligere utenriksminister Vollebekk uttalte ved starten av krisen at Ukraina kan instabilisere hele Europa. Og i følge VG nylig sa Khrusjtsjov til journalistene i 1964, at ble det mye uro i Europa/verden kunne de måtte ta Nordområdene. Verdens største marinebase på Kola vil de måtte spre fartøyene sine til norske fjorder. Endelig har vi nevnt Gogkrigen i Esekiel 37-39 som synes å peke på at denne stormakt går mot Nord-Vest, men blir lagt ”kroker i kjevene” på og vendt om mot Syd-Øst og undergangen. Spørsmålet er: Hvor mye straff vil Norden bli utsatt for FØR Gog blir vendt om til sin undergang i de Veifarendes dal i Syria?

Svaret på det har mye sammenheng med det som allerede er skrevet, men også et langt og fyldig brev fra en kar sydpå – som skriver oss fra tid til annen godt informerte brev om situasjonen i kirke og organisasjoner – som ikke er særlig oppløftende. Det det kommer an på, er hva vi har prøvd å si litt om på NKA/YouTube i en kommentar til profeten Jonas` advarsler til Ninive – morderstaden som ikke visste forskjell på rett og galt - hvor han var redd for deres makt mot tistammers-riket, men glemte at ingen kunne true Israel om de holdt seg til Herren og ikke lot frafallet herje i vilt forfall.
Det samme gjelder for Norge i dag. Vi som er i nød for land og folk, må be fram forbedere og frimodige forkynnere som våger å tale til folket, makter og myndigheter – og over Herrens løfter. Ninive var en ille stat, men de omvendte seg, og Herren reddet dem tross alt. Så be med oss over 2. Krønikerne 20.