Verden er ikke direkte stabil lenger…Gi HV stridsevnen tilbake

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 14.04.14

Vi har de siste få årene opplevd hendelser som krevde handling med rask respons fra personell som kan håndtere krisesituasjoner og er væpnet for det.

Det personellet vi har som er mest desentralisert i Norge er Heimevernet. Men det som er alvorlig er at mannskapet – i 2003 – mistet muligheten til å gå rett i kamp fra de gikk ut fra sitt hjem og til de møtte opp på et bestemt depot for å få utdelt sine tennstempler slik at våpnene var funksjonsdyktige. I tillegg trenes HV lite!
Nå ser det ut til at det tas til fornuft slik at nedlagte HV-016 (spesialenhet med stor treningsdose og riktig bevæpning) kan gjenoppstå etter at det ble nedlagt 7-8 måneder før ABB aksjonerte.
Men, utover i hele landet er det et behov for å ha personell som er tilstrekkelig trenet og kan møte på sine objekter i løpet av få minutter og er i stand til å møte motstand før de er kommet dit de skal.
Kan hende noen som ser sitt ansvar også burde ta opp denne saken igjen slik at HV styrkes betydelig mht operativ evne og mere trening?!
Tidligere sjef på Evjemoen, oberstløytnant Jonassen, sa i sin avskjedstale: "Det land som ikke vil ha sin egen hær, vil snart få besøk av en annen." Historien forteller oss dessverre at dette er en del av virkeligheten.

 

En av Norges Kommentar Avis sine medarbeidere laget i 2005

en historisk oppsummering som følger under:

 

 

Avvæpningen av HV, og tennstempelsaken 2002-2003

 

Av Per Ola Hovd, i www.kommentar-avisa.no22.09.2005

 

Våren 2002 diskuterte Forsvarskomiteen på Stortinget muligheten for at alle HV-våpen skulle uskadeliggjøres ved montering av kammerlås. En samlet komite gikk da mot dette, med unntak av SV som stemte for. I forbindelse med arbeidet fram mot statsbudsjettet for 2003, ble saken på nytt tatt opp i komiteen. Nå var holdningen i komiteen endret. Det var kun Frp som sto fast på at HV fortsatt skulle ha intakte våpen. Årsaken til den endrede holdning i Stortinget var at media hadde hauset opp situasjonen rundt flere drap den siste tiden, der HV-våpen var brukt. Ved å uskadeliggjøre HV-våpna, innbilte enkelte fra SV og AP både seg og andre, at antall sivile drap i Norge ville reduseres ved en avvæpning av HV.

 

Den 6.12.2002 fattet så dette Stortingsflertallet vedtak om montering av kammerlås i alle HV´s våpen. Da dette av økonomiske årsaker ville ta 2-3 år å innføre, vedtok de at alle tennstempel skulle inndras som en straksløsning. Dette ville berøre ca 70 000 HV-soldater.

I brev fra HV-distriktet datert 17.12.2002, fikk hver enkelt HV-soldat ordre om å sende inn tennstemplet i posten til områdesjefen innen 10.1.2003.

 

For mange av oss menige kom dette som et sjokk. Et HV uten intakte våpen, vil redusere Norges forsvarsevne betydelig. Og hva hvis det skulle oppstå en alvorlig militær situasjon der det ble utsendt innkalling til HV-soldatene for å få gjort sitt jernrør (et defekt våpen) om til et funksjonelt våpen igjen, ville ikke det kunne oppfattes som en krigserklæring av fiender? Det virket som saken var lite gjennomtenkt, eller lå det andre motiver bak?

Stortingsvedtaket kommer klart i strid med Heimevernslovens § 25: Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater under krig eller når krig truer, å holde seg klar til frammøte på kort varsel,

og § 26: Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter heimevernssoldater utenfor tjenestetiden å oppbevare og holde vedlike sine våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr.

 

En stat kan kreve at en mann møter til militærtjeneste for å forsvare hus og heim, men staten er pliktig til å utstyre mannen med funksjonelle våpen og ammunisjon. Når Stortinget her forlanger at vi skal møte i uniform, men uten våpen, er det livsfarlig for en soldat i en skarp situasjon. En fiende har i hht Genevekonvensjonen rett til å skyte en representant for landets væpnede styrker, dvs en uniformert soldat, uten at det etterpå får noen følger. Stortingsflertallet har ikke tatt hensyn til sikkerheten til den norske HV-soldaten i dette vedtaket.

Etter å ha vurdert sakens realiteter noen dager, skrev jeg et leserbrev som ble sendt ut til mange av landets aviser. Dette sto på trykk ut over nyåret 2003. Der sto følgende:

 

”Avvæpning av HV og Norge
Det norske forsvaret er nå nedbygd til det absolutte minimum. Slik var det også i mellomkrigstiden. Ingen fiender hadde meldt sin ankomst. Det var derfor få av de ansvarlige som registrerte de farene som truet, og det brukne geværs politikk ble gjennomført. P.g.a. disse virkelighetsfjerne politikerne, måtte det norske folk betale med 5 års okkupasjon. Vi står nå på terskelen til det som kanskje kan utvikle seg til den 3. verdenskrig, og i dag har vi i hovedsak bare Heimevernet (HV) igjen. Tidligere politiker Stein Ørnhøi sa nylig i en tale til Forsvarsforeningen, gjengitt i Aftenposten 28.12.02. "Jeg møter ofte generaler og politiske motstandere som sier som sant er : - Vi har ikke noe forsvar lengre.-Men med unntak av noen få, tør ingen si det høyt."

Det er derfor med vantro jeg har mottatt ordre om å levere inn tenn-nåla fra mitt HV-våpen innen 10.01.03. Våpenet blir dermed ubrukelig. Tenn-nålene skal oppbevares på HV-områdenes våpendepoer. Men hvem av våre HV-mannskaper vil nærme seg disse velkjente depoer helt forsvarsløse hvis det skulle bli alvor? Det vil være en ønskesituasjon for en fiende å kunne innta disse våpendepoer, og deretter vente på at forsvarsløse HV-soldater pliktskyldig skulle dukke opp. For oss HV-soldater er dette jevngodt med selvmord. Tidligere sjef på Evjemoen, oberstløytnant Jonassen, sa i sin avskjedstale: "Det land som ikke vil ha sin egen hær, vil snart få besøk av en annen." Historien forteller oss dessverre at dette er en del av virkeligheten.

Politisk begrunnes avvæpningen med at noen er blitt drept med HV-våpen. Men hva med alle de drap som årlig begås ved hjelp av kjøkkenkniv, puter, skrujern, pianotråd og stein? Hvis myndighetene hadde inndratt alle tenkelige drapsvåpen, ville vi da ha fått slutt på alle drap?

Jeg for min del, nekter å utføre denne avvæpningsordre! Mitt HV-våpen forblir derfor intakt i mitt våpenskap også etter 10.01.03. De ansvarlige for denne massive avvæpningen av Norge må stilles til ansvar, da jeg mener at dette er landssvik.

Mosvik den 30.12.02. - HV-soldat Per Ola Hovd

 

Mitt leserbrev medførte en storm av reaksjoner, fra menige soldater til høyere offiserer, og fra fedre til bestemødre landet rundt. Det var mange som skjønte at staten ikke har rett til å utruste en soldat med uniform, men med et defekt våpen. En slik soldat blir i krig en levende blink.

Når Stortinget vil redusere de sivile drap ved å avvæpne HV, har de ikke skjønt at det er mennesket bak våpenet som dreper, og ikke våpenet alene. Ondskapen ligger i menneskehjertet, og drapsgjenstanden er bare et hjelpemiddel.

 

For meg som kristen soldat er dette lett å forstå, da jeg tror at noe er fundamentalt i tilværelsen. Fra syndefallet av er ondskapen en realitet i hvert enkelt menneske. På det verdslige plan har Gud innsatt myndigheter som skal belønne det gode og straffe det onde. Og på det åndelige plan har Gud gitt oss forkynnere som ut fra Bibelen skal forkynne at frelsen kom ved Jesus Kristus. Der ligger redningen for oss mennesker.

 

Flere aviser tok kontakt for å følge opp saken. I et intervju med Adresseavisen medio januar uttalte jeg at vi trenger et sterkt forsvar, bl a med bakgrunn i det muslimske angrepet på USA den 11.9. 2001. Jeg påpekte også at vi etter hvert har fått mange muslimer inn i Norge, og at det etter min mening er direkte farlig å ha muslimer i forsvaret under en skarp situasjon. Deres lojalitet går imot vårt verdigrunnlag og de kan ha helt andre intensjoner enn å forsvare det norske korsmerkede flagget. GIHV Odd Frøise Tangen tok sammen med Forsvarskomiteens leder Marit Nybakk initiativ for å få krigsadvokatens bistand til å sparke meg ut av HV pga mine uttalelser. Krigsadvokaten for Sør-Norge konkluderte med at de ikke har noen lovhjemmel for å drive sensur av HV-soldaters meninger og uttalser i det sivile liv.

Jeg forsto godt hvorfor Tangen og Nybakk reagerte slik. Da jeg en dag i denne tiden ringte GIHV´s kontor for å innhente noen faktaopplysninger, traff jeg en på forkontoret som presenterte seg som Ali. Da jeg presenterte meg og spurte etter konkret informasjon, fikk jeg et meget bestemt svar: ”Jeg ikke hjelpe.” Og det lå en bestemt vilje bak ordene.

Det ble også flere radioinnslag, der jeg deltok sammen med bl a distriktssjef HV-13, Annar Dahlen i NRK N-T den 8.1. og med GIHV Odd Frøise Tangen i NRK Dagsnytt 18 den 15.1. Personlig må jeg si meg svært skuffet over mine forhenværende sjefer og jeg skjemmes på deres vegne. Det virket som de var ansatt for å ha en lønn å heve. Hvis disse offiserer hadde vist manns mot og gått foran oss, slik gode ledere i fred og krig skal gjøre, med oppfordringen FØLG MEG, hadde det aldri blitt noe av avvæpningen av HV. I stedet gjemte de seg bak at de egentlig var enige, men en ordre var en ordre.

Det ble også tv-innslag, med bl a NRK MidtNytt den 8.1. og TV N-Trøndelag. Litt senere ble jeg kontakta av Faktor-redaksjonen i NRK. Det endte med 3 dagers opptak her og NRK TV1´s Faktor-program ”Mannen med tennstemplet” den 30.4.2002.

Det var veldig mange positive reaksjoner etter disse mediaoppslagene, der sakens alvor omkring den militære nedbyggingen generelt og avvæpningen av HV spesielt kom fram. Jeg er fortsatt av den mening at dette er del av et organisert landssvik, satt i stand av, slik en forstandig kar uttrykte det: Kjærringer, med og uten skjørt!

 

Jeg forsøkte også å bruke de kanaler jeg trodde kunne være mulig for å få saken tatt opp på nytt. Jeg skrev brev til den lokale HV-nemnda, men de ville ikke ta saken. Og det ble forsøkt via medlem Bjørn Arild Gram mot HVs Distriktsråd, dog uten resultat. Alle stortingsgruppene og stortingsrepresentantene ble tilskrevet, men med unntak av Høyre og Frp var det ingen reaksjon. Også tidligere forsvarspolitiker Ingvald Godal, tidligere GIHV, representanter fra ROF og fra Det Frivillige Skyttervesen ble kontaktet og informert, og de forsøkte sikkert å påvirke, men det virket som det fra politisk hold var gått så mye prestisje i saken, at det var vanskelig å få tatt saken opp igjen.

 

Jeg leverte ikke inn mitt tennstempel innen 10.1., men etter avtale med områdesjef Henry Karlsen leverte jeg inn alt mitt utstyr på Steinkjer den 3.2. Dette under henvisning til nødvergeretten, der staten ikke kunne forlange at jeg skulle møte i uniform uten intakt våpen.

Alt mitt utstyr ble deretter oppbevart i HV-områdets depo. Det medførte at på første øvelse møtte jeg i sivil, men jeg var den første som var bevæpnet da mitt våpen sto der intakt. Selve innsamlingen av tennstemplene var i N-Trøndelag gjennomført amatørmessig, da vi skulle sende tennstemlet i posten, uten noen kvittering på leveransen. Etter hva jeg forsto, var Nord-Trøndelag, ja kanskje hele Norge, uten reelt forsvar i flere uker vinteren 2003 grunnet selve gjennomføringen av tennstempelinnsamlinga.

Dette passer vel bra inn i strategien til general Sverre Diesen, som i flg innlegg i Aftenposten nylig av forsvarsanalytiker Steiro har sagt ”- at det forsvaret vi nå har fått, har høy kvalitet, men er så lite at det er irrelevant som et nasjonalt instrument. Det har ingen praktisk militær egenverdi.” Ja, slik kan en av hovedarkitektene bak dagens forsvar uttale seg.

 

Må Fedrelandssalmens vers 7 fortsatt lyde over nordmannens hverdag og helg:

”Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu, i heimen med fred og hyggja.”