Relatert stoff:
17. Mai 2014 – Østre Kvelde Bedehus

Stortingspresidenten og bondehøvdingene

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 19.05.14

Noen har nylig feiret 17. mai – men lite ble det tale om de bondehøvdingene som med sitt vidsyn og åndelige kampkraft la grunnlaget for dette samfunnet av frihet, fred og velstand.

Vi begynner med den gode uttalen til stortingspresidenten på TV foran Eidsvollsbygningen 17. mai. Der sier han at det viktigste ved Grunnloven var menneskerettene som ga tale– og møtefrihet og rettssikkerhet. De ga de nødvendige og gode rammene for utvikling av landet. Dette er helt rett og sant, men det kunne gjerne i en eller annen sammenheng vært tilføyet at det var H. N. Hauges kamp og kampen til det kristne lekfolket med bl.a. Ole G. Ueland fra Rogaland (Han med Bibel og Grunnlov som Norges to øyenstener) og Notto J. Tvedt (Evje i Aust Agder) som skapte disse to fundamentale friheter vi dag tar for gitt. Førstnevnte ga oss også Formannskapsloven av 1837 – en lov som flyttet makta fra undertrykkende myndigheter og presteskap og over til folket i frie valg. Bøndene fikk makta i Stortinget i 1833.

Tale- og møtefrihet ble skapt ved at 20 bønder i Iveland holdt møter og ble arrestert av prest og myndigheter fra Evje i 1836, og dømt i Høyesterett til så og så mange dager på vann og brød. Det førte til at de to nevnte startet kampen på Stortinget i 1836 fram til Konventikkel-plakatens fall i 1842. Norge var det første land i Norden hvor den ble avviklet, ikke minst p.g.a. at den var så forhatt for det den hadde gjort mot Hauge og hans venner – sier historikere.

Forkynner Venjum på Vestlandet skrev da på låvedøra følgende: ”Ha takk Vår Herre kjær, for sådan frihet er, at vi i fred kan tales ved om det som hør til salighet, -”. Nå er ikke bare §§ 2 og 4 m. fl., men også Gr.l. § 100 om ytringsfrihet betydelig forandret og svekket. Rettssikkerheten forstod vel de fleste måtte på plass etter behandlingen og justismordet på H. N. Hauge. Konventikkelplakaten hadde ingen straffeparagraf og dessuten hadde de satt han inn 10-11 ganger i de åtte år han var fri og gikk (1 500 mil) omkring og gjorde vel med åndens og håndens gjerning. Så satte de han inn i ti år, brente mesteparten av de 250 000 bøkene han som Norges største forlegger hadde gitt ut, ødela foretningene hans og knekte helsa. Likevel begikk de justismordet da han slapp ut i 1814! Vennene hjalp han!

De frihetene vi nå tar som gitt – uten å hedre fedrene som tok striden og den ”evangelisk-lutherske” rettsbasis de stod på – burde få med seg denne bakgrunnen for å forstå alvoret i at folkestyret er en ”skjør blomst” og ingen selvfølgelighet.

Hva slags folk var så disse frigjørere?

Ja, O. G. Ueland var bondegutt fra Heskestad i Rogaland og hadde lært seg selv å lese og skrive. Når han skulle til Stortinget, gikk han oftest på sine ben i 6 dager. Han var ikke skvetten av seg. På tross av at Konventikkelplakaten fremdeles gjaldt, gikk han til Drammen og forkynte Guds Ord. M. a. o. var han ikke akademiker som ”tenkte vidt og langt og ikke kort og trangt” – som mange av dagens eksperter ofte gjør fordi de har brukt all sin tid på bøkene og detaljer og lite på det praktiske livet rundt seg og hvordan det burde være. Dessuten hadde han selvsagt brukt sitt gode hode til ”mer enn å sette hatten på”. Han kunne, som alle på den tiden sin Pontoppidan: ”Sannhet til Gudsfryktighet” med sine over 700 spørsmål og svar – og den ”evangelisk – lutherske lære” som også alle Eidsvollsmennene hadde fått med seg, men som få nevner.

Notto Jørgensen Tvedt fra Evje var i slekt med mor til Jørgen Løvland (Evje), og hun ble omvendt ved han. Han var haugianer og stortingsmann. Mye kunne vært fortalt om han, men han ble også stortingsmann og sammen med Ueland nedkjempet de altså Konventikkelplakaten.

Og den siste store bondehøvding, Jørgen Løvland, var gjetergutt, kom fra Løvland og eide selv en gard på Haugsjå i Froland – vitnet selv at han holdt seg til gamle Pontoppidan og han kunne sin Norges historie så godt at de sa at den duvet med i hans store taler på Stortinget. Han er vel kanskje den største nasjonsbygger og politiker Norge har fostret i nyere tid. Hans gjerning som statsminister i Stockholm, fredsforhandlingene i Karlstad og senere statsminister og vår første utenriksminister, la grunnlaget for det nye Norge. Han holdt endog politisk foredrag om Luther! Luther hadde jo stor betydning for utvikling av samfunnet også – noe man lite snakker om i dag. Disse karene skaffet oss Konsesjonslov av 1917 som sikret landet mot utenlands utbytting – som de ferdig-dannede akademikere nå har rasert sammen med Odelsloven slik at kapitalhaiene og utenlandske interesser (bl.a. kinesere) kan sikre seg gode biter av landet vårt. Vår egen historie og landgrabbingen i verden viser oss hvordan dette vil gå.

Bondehøvdinger og landbruksoppgjøret

I disse kamp- og oppgjørstider om landbruket, matsikkerhet for landets befolkning og bøndenes forvaltningsrett, er det av stor viktighet å tenke over at det var disse vidt og fundamentalt orienterte folkene som skapte de grunnleggende friheter som måtte til for å få utviklingen i gang og holde den oppe. De var lydige mot øvrigheten på alle områder – bortsett fra tale- og møtefrihet til å forkynne Guds Ord! Der startet det hele. Deri har stortingspresidenten helt rett, men vi må ikke glemme resten av historien og ikke bare ta med oss fruktene og godene de kjempet fram for oss. Gjør vi det, blir vi noen meget kortsynte og lite fremtidsorienterte folk.

Mange – kanskje de fleste, som skal fremme landbrukets interesser i dag – er ikke av det kaliber som de gamle bondehøvdinger. Undertegnede har i alle fall ikke møtt noen som virkelig har forstått hvordan tale- og møtefriheten og rettssamfunnet som ble skapt av haugianerne gjennom åndens og håndens store virke og hard forfølgelse, skapte det nye Norge. Lite synes det også å være forstått at det landbruket de med rette kjemper for – er like avhengig som før av at de gamle friheter holdes opp av folk som forstår helhet og sammenheng av lov og frihet og får folket med seg i det. Det er få i dag som ser at disse frihetene er i ferd med å gå tapt – og da følger resten av seg selv, også landbruket og matsikkerhet m.m. Folkestyret skapt av Formannskapsloven ved Ueland utvikler seg mer og mer til et rådmannsvelde (embetsvelde som før Hauge), og det blir vanskeligere og vanskeligere å få folk til å stille til politisk arbeid. Man får jo ikke noen innflytelse lenger og blir hengt ut i media.

Og med hensyn til Gr.l. og andre lover, så er fundamentet som alt ble skapt ut fra av haugianerne både i §§ 2 og 4 m.fl., mer eller mindre ødelagt fordi folket har valgt folk som vil ha det slik. Det er stort sett bare Kong Harald av myndighetspersoner som har forstått og protestert.

Talefriheten som før var greit regulert av Gr.l. § 100, ble for noen år siden kraftig svekket og fjernet fra den rette forståelse og forankring. Den er nå bortimot en illusjon. Ytringsfriheten er sterkt styrt av mediavenstre som med sin sterke kontroll over radio og aviser og TV som lite slipper til slikt stoff som våre forfedre og bondehøvdinger stod for og bygde landet med.

Hvor lenge innbilder man seg – i all sin u-dannede ferdighet – at denne frihet, fred og velstand vil bestå når man skjærer ned ikke bare greiner, men feller selve treet som bar de store og gode frukter. Det går med det som da den råtne greina falt over det gamle steinkorset i Eivindvik i Gulen etter Gulatinget fra 1350. Korset knakk samme år stat-kirke ble skilt etter iherdig arbeid i titalls år av Frankfurtherskolens folk med helt ande ideologier enn den ”evangelisk-lutherske” arv fra de som bygde og sikret landet. De gamle høvdinger la de rette rammer av frihet og orden for livene våre som ga utviklingsfrihet og bærekraft til land og folk i alle relasjoner, også det fundamentale landbruket. Det skjer ikke nå.