Statsminister Per Borten – en folkets mann

 


Av Jørgen Høgetveit
www.Kommentar-Avisa.no - 20.06.14


Både fra den tiden Borten var statsminister - i tiden fra 1967 og til begynnelsen av syttiåra - fulgte jeg den store striden om EEC (EU).

Og Borten fikk virkelig kjørt seg med alle mulige angrep i politikken til grove personangrep. Bl.a. husker vi godt Dagbladets ufyselige fotoopplegg av Borten i underbukser – på garden sin hjemme i Trøndelag. Det var vel ikke uvanlig at man en varm sommerdag i høyonna på egen gard gikk kledd slik, uten å tenke på at Oslopressa ville utnytte gjestfriheten. Det var selvsagt ikke ment som forsideoppslag i Oslopressa. Det skjønte vel de også som gjorde det.

Borten skulle etter min mening tas, og da gjorde man det og fulgte det kraftig opp senere i kampen om EEC-medlemskap. De fleste midler ble tatt i bruk. Men Borten var ikke så god å få has på – for han hadde tillit i folket og var en stor stemmesanker for den borgerlige regjering.

Jeg husker at han på sine eldre dager talte på Landbrukets dag i Bygland i Setesdal. Det var steikende varmt – men likevel var idrettshallen smekkfull av folk og mange stod utenfor. Og gamle Borten holdt en solid tale på bortimot en time og siterte fra Der Spiegel osv. Han var oppgradert og talte så han nådde folket.

 

Ikke minst adv. Haugestad og Vassbotn m.fl. drev et utrivelig spill for å fjerne Borten. Dette er grundig utredet i den store biografien om Borten. ”Staurberaren Per Borten” av Harald Berntsen, Aschehoug 2007. Boka har jeg skrevet om før, men det som interesserer i denne sammenheng var oppgjøret mellom Borten og Vassbotn – journalisten i Dagbladet. En del tid senere var Vassbotn frimodig nok til å henvende seg til Borten:

”Vassbotn spurde Borten om han hata han, og etter å ha nølt lenge svarte Borten at han kanskje av og til hadde ei kjensle av at Vassbotn var ein åndeleg sadist som likte å henge ut folk. Til ein kritisk merknad frå Vassbotn om at Borten burde stå meir opent og tydeleg fram enn han ofte gjorde, svarte Borten mellom anna at han hadde tatt lærdom av filosofien til mora si om at det i grunnen var nokså likegyldig korleis det gikk med ein sjølv, bare ein var til nytte for det ein kjempa for.”

 

Det var en saftig og nyttig replikk for Vassboten og for så vidt en del journalister o.a. som driver på med den slags som bare er til skade for folket og dem selv. Sakene taper på at man mister folk som kan og vil kjempe for land og folk, vil dem vel. Og uten slike ledere er det ikke lenge før folket er ille ute, uten godt lederskap. Man kommer fort i den situasjon at det verste uår rammer oss som Håvamål sier: Uår på menn. Og slik er det i dag. Mange menn som blir bedt om å stille opp og gjøre en samfunnstjeneste sier Nei. Vi har nok med jobben og hjemmet, lyder svaret. De vil ikke utsette seg og sine for å være fritt vilt. Da er uåret her, og en kan tenke over hva bl.a. den ”fjerde statsmakt” har oppnådd for folk og land.