Største saken i kristenkampen?

 
 


Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 20.01.14

Det er utviklet seg en viss meningsutveksling om hva som er viktigste sak - fosterdrapssaken kontra utviklingen av homoliturgi i kirken. Det er uten vider sikkert at begge er enorme vonde saker for Kristen-Norge. På den annen side er det et spørsmål hvor viktig det i det hele tatt er å vekte saken mot hverandre.

Tragisk og ødeleggende for et samfunn er det uansett å la folkesyndene gro til lover i et land som sier at det er rett som Gud sier er galt. Å bedrive et horeliv som deretter krever at man skal ta livet av resultatet: barnet – er alltid blitt oppfattet som det store mord som igjen får enorme konsekvenser for barnet, enkeltmennesket og samfunnet. Å hevde at kvinnen skal ha rett til å herske over sin egen kropp – er tøv – for her dreier det seg om to kropper: hennes og barnet. Dessuten hadde hun full råderett over kroppen sin inntil hun lot mannen få samleie med henne og hun ble med barn. Men det skal det ikke snakkes om.

 

Homofilien som nå skal velsignes av Guds menighet og kirken – vitner om at man fortsetter dødslinjen på alle plan, som jo også fosterdrapet er. For ikke bare utvikler homofilien samliv uten barn som samfunnet trenger sårt, men det vitner også om nok et voldsomt opprør mot Gud og Hans skaperordning. Endelig fører denne samlivsformen nettopp til det Bibelen sier – at en får på seg diverse sykdommer – fordi et slikt unaturlig samliv fører til et sterkt svekket immunapparat og dermed minsket motstandskraft mot sykdommer. Dette ser vi jo!

 

Ille er begge deler både åndelig, sjelelig, legemlig og samfunnmessig, men begge deler er en del av lastekatalogen – altså konsekvenser av fornektelsen av Gud og frafallet fra Han. Det sier Romerbrevet 1 ganske tydelig.

”For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet; 19 for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning, 21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. 22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, 23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr. 24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem, 25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, 27 og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var. 28 Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige: 29 fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list; 30 øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige; 32 slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.”

Dette er den hedenske samfunnsutvikling som vi nå daglig hører om på nyhetene. Det var ikke slik i min ungdom – bare for noen titalls år siden.

Her er det snakk om onde tanker som burde vært revet ned – og den rette kunnskap og de rette tanker – bibelske tanker – som skulle vært bygget opp i sinnene. Vi har latt det motsatte skje.

 

Kanskje man burde se nærmere på hva ødeleggelsen av Bibelen, oversettelser og forkynnelse i første omgang betyr.
Deretter burde man se nærmere på formidlingen av Guds Ord til barn og unge gjennom det ødelagte kristendomsfaget som nå er utviklet dithen at man har et fag som er verre enn intet. Dette har ført til mindre og mindre kristne tanker og holdninger i folket – for til sist at man nå har fått de første kull av rene hedninger ut av norsk grunnskole. Kan man vente et kristent liv av disse – selv om de har loven skrevet i hjertene – så regner vi i alle fall ikke med et kristent rett liv i hedningeland før vi har fått lært dem og døpt dem.

Videre bør en studere grundig hva det betyr at man har latt Frankfurtskolen med evolusjons-læren m.m. forgifte barnesinn, folkeånd og lovgivning og fortelle dem at de er driftsorientert dyr. Gud er død – for svært mange i dag – og da blir alt tillatt. Er vi radikale i bibelsk forstand – dvs å gå til roten av den uhyggelige utvikling – så er det her vi må gå og starte kampen derifra. Men igjen lyder: ”Det ene må gjøres og det andre ikke lades ugjort.”


La oss aldri glemme:

”En tanke som i hjertet kom, og som man litt lot råde. Ofte har gjort sjelen tom, på Guds dyre nåde.”  ”Giften i tidens vær og vind, truer å trenge i sjelen inn, truer å røve meg livet.” Hvor mye hjelp fikk den oppvoksende slekt i denne kampen som avsatte Skaperen og sakte men sikkert hele Hans vilje og deretter behovet for Hans frelsesplan og Frelseren selv.

Eller: ”Da vi ble troløse mot himmelen, forråte vi jorden.” Eller: ”Når mennesket reiser seg mot Gud, reiser Gud skaperverket mot menneske” Skovgaard Petersen.