Spørsmål og tilknytningsplikt til off.
vannverk?
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.11.14
I Bondevennen av 7. nov 2014 er det en 2 siders artikkel om dette spørsmålet av adv P. Aakre, meget interessant og nyttige lesning.
Etter som offentlig vannverk bygges ut og utgiftene skal fordeles så alle får
vannet like ”rimelig” kommer man opp i situasjoner som oppleves høyst urimelig
– men som det kan være en risikosport å gå rettens vei for å få sin RETT.
Ekstra ille blir det selvsagt for bonden med stort vannbehov.
Tanken slo en da en las Aakres artikkel på s. 17 hvor han
skriver om ”Unntak 2 – driftsbygning i landbruket. For gårdsbruk fremgår et viktig unntak fra tilknytningsplikten av
pbl. § 30-1 første ledd. Det heter der at blant annet bestemmelsene i § 27-1
andre ledd ikke gjelder for ”oppføring av driftsbygning i landbruket.”
Begrunnelsen for dette er etter forarbeidene at ”landbruket normalt har tilstrekkelig areal- og vannressurser til å
dekke eget behov,- - -” ”Det må
antas at også eksisterende driftsbygninger er fritatt fra tilknytningsplikt.”
(Uth av u.t.)
Ikke urimelige hensyn i det gamle Bygde-Norge som sagt men sikkert får inngrep i sin forvaltningsrett over egen eiendom som synes å gjøre eiendomsretten (Gr.l. 105) mer eller mindre illusorisk.
Det er da man undres på hva Sandnes by driver på med i denne
sak når Aakre fortsetter i spalte 2 samme s. Her dreier det seg om en kommunal
forskrift og jeg siterer: ”Den kommunale
forskrift skiller ikke mellom gårdsbruk og andre eiendommer. Tvert imot er det
uttrykkelig uttalt i pkt. 8 at der tilknytningsgebyr fastsettes etter
bruksareal, - - osv.”
Er det en sammenheng i lovjungelen man ikke har forstått her – eller har de kommunale forskrifter gjort et forsøk på å overkjøre norsk lov som tideligere sitert?
Så vidt jeg husker protesterte NLH, Universitetet på Ås mot denne endringen. Hvordan gikk det til slutt – mistet bonden også denne ressursen til storsamfunn og kapitalmakt?