Spørsmål og tilknytningsplikt til off. vannverk?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.11.14

 

I Bondevennen av 7. nov 2014 er det en 2 siders artikkel om dette spørsmålet av adv P. Aakre, meget interessant og nyttige lesning.


Etter som offentlig vannverk bygges ut og utgiftene skal fordeles så alle får vannet like ”rimelig” kommer man opp i situasjoner som oppleves høyst urimelig – men som det kan være en risikosport å gå rettens vei for å få sin RETT. Ekstra ille blir det selvsagt for bonden med stort vannbehov.

Tanken slo en da en las Aakres artikkel på s. 17 hvor han skriver om ”Unntak 2 – driftsbygning i landbruket. For gårdsbruk fremgår et viktig unntak fra tilknytningsplikten av pbl. § 30-1 første ledd. Det heter der at blant annet bestemmelsene i § 27-1 andre ledd ikke gjelder for ”oppføring av driftsbygning i landbruket.” Begrunnelsen for dette er etter forarbeidene at ”landbruket normalt har tilstrekkelig areal- og vannressurser til å dekke eget behov,- - -” ”Det må antas at også eksisterende driftsbygninger er fritatt fra tilknytningsplikt.” (Uth av u.t.)

 

Ikke urimelige hensyn i det gamle Bygde-Norge som sagt men sikkert får inngrep i sin forvaltningsrett over egen eiendom som synes å gjøre eiendomsretten (Gr.l. 105) mer eller mindre illusorisk.

Det er da man undres på hva Sandnes by driver på med i denne sak når Aakre fortsetter i spalte 2 samme s. Her dreier det seg om en kommunal forskrift og jeg siterer: ”Den kommunale forskrift skiller ikke mellom gårdsbruk og andre eiendommer. Tvert imot er det uttrykkelig uttalt i pkt. 8 at der tilknytningsgebyr fastsettes etter bruksareal, - -  osv.”

Er det en sammenheng i lovjungelen man ikke har forstått her – eller har de kommunale forskrifter gjort et forsøk på å overkjøre norsk lov som tideligere sitert?

Så et lite spørsmål om vann til slutt. Tidligere var det slik at bonden hadde fri adgang til vann for hushold, driftsbygg med dyr og vanningsvann for jordene. Da ny vannlov kom var det siste fjernet i forslaget. Man forstår jo hvorfor, for en kubikkmeter vann gjennom et år med god fallhøyde i et stort vassdrag kan utgjøre millionbeløp anvendt til el-produksjon. Og vanning av store arealer – kanskje med skarp jord – krever mye vann.

Så vidt jeg husker protesterte NLH, Universitetet på Ås mot denne endringen. Hvordan gikk det til slutt – mistet bonden også denne ressursen til storsamfunn og kapitalmakt?