Sir Winston Churchill – Sionisten reddet verden!

Glimrende bok: “Winston Churchill & the Jews.”

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 17.01.14

 

Innledning

Hvorfor ble sir Winston Churchill kalt ”Den vestlige sivilisasjons redningsmann.”  Sentrale personer sa han var en mann av ”towering greatness” og den ”eneste mann som kunne redde oss mot det som kom til oss” i 2. v.k. (BBC.) Selv hadde han levd i politisk ”utlendighet” rundt 8 år og advart igjen og igjen mot tysk oppbygging før han ble statsminister for å redde England og etter hvert verden. Han omtaler det selv som ”et kall” og i sine store taler sa han at de skulle ”kjempe med all den kraft Gud kunne gi dem”. Han hadde innen en rekke områder nært samarbeid og nytte av mange dyktige jøder og kjempet Israels og jødenes sak i et stadig trangere miljø for dette i England og Vesten. Boken jeg skal omtale under, dokumenterer dette.   

 

Sammendrag og konklusjoner

Sir Winston Churchill`s slekt var sentral og viktig for oppbygging av England fra John Churchill på 1700-tallet som nedkjempet katolikkene utenfor Blendheim og reddet både Europa og det fremvoksende Amerika. W.C. hadde et fundamentalt syn på Bibelen og var sionist. Kombinasjonen hos WC av bibeltroskap og sionisme vil jeg mene var den fundamentale årsaken til at Gud kalte han og gjorde han til den gigant han ble og reddet den vestlige sivilisasjon. Boken dokumenterer begge holdninger hos WC. Han fikk utrettet mye godt for jødene og Israel – selv om han ga uttrykk for å ville ha gjort mye mer bare han hadde hatt mer makt og medhjelpere for saken.

 

Så til boken

Fra en venn av meg i Israel fikk jeg tilsendt boken: ”Winston Churchill & the Jews” av Martin Gilbert, Daily Expres, GB 2008. En fabelaktig bok – uhyre viktig i vår tid.

Boken er på engelsk, paperback på 359 sider, stort og godt referanseapparat, kartverk spekket med veldokumenterte opplysninger om WC `s mange bidrag i kamp for jødene, den vestlige sivilisasjon og hvor han altså selv presenterer seg som Sionist.

Nå har jeg gjennom en del år lest mye av og om denne mannen med en solid bakgrunn fra en av de store og ledende slekter i England. Jeg har vel 7-8 biografier og ikke minst de12 bind om 2. v. k. og hans egen ”Historie. Sagaen om de engelsktalende nasjoner” – fire bind – som på en glimrende måte viser den dype kulturelle forståelse og forankring denne mannen hadde i den angloamerikanske kristne rettskultur langt tilbake i historien. Det var nok ikke minst denne dype forankring som tidlig gjorde det klart for han hvilket barbari som voks fram med Hitler og nazistaten, en kopi av Mussolinis katolske fasciststat – og som gjorde han villig til å bekjempe til døden, og maktet å inspirere sitt folk til kamp. Hans taler var magiske, med en rekke treffende spissformuleringer som «La dem gjøre sitt verste, så skal vi gjøre vårt beste», og dette han tilbød britene: blod, svette og tårer og slit i kamp på gatene, jordene, flyplasser osv. osv. Og de fulgte han.  

Selv tok han de største belastninger fra en alder av 64 år til krigen var vunnet, og nevnte hederstittel som ingen andre har fått. En sa i en stor BBC-produksjon som nevnt, at han stod opp med ”a towering greatness” og var den ”eneste mann” som kunne stå opp i mot det som kom til England i krigens stund. Og det som skapte denne storhet var at han var dypt forankret i Bibelen og derigjennom jødenes tanker og historie. Denne storhet, gjorde han også i stand til å forstå jødenes storhet og betydning i verdenshistorien – som få andre og var bakgrunnen for at han selv sa han var Sionist.

 

Etter å ha lest denne boken, forstår en enda bedre hvorfor han fikk denne hederstittelen ”den vestlige sivilisasjons redningsmann”. Videre forstår en også hvorfor man i en del nyere filmer og produksjoner i vår frafallstid fremstiller han noe usympatisk og mer som en av deres eget hedenskap samtidig som en utelater den åndelige siden av han, som med mange andre betydningsfulle menn i vår tid. For dem må han selvsagt ikke være bibelsk forankret og Sionist, han som reddet dem for nasjonal-sosialismens djevelskap. Dessuten er han et farlig forbilde for millionene i dag – for de som igjen beveger seg inn på ubibelske og antisemittiske veier. I møte med WC kunne de snu bort fra de farlige ideologiske avveier! Endog Jagland etterlyser nå behovet for en W.C.!

 

Fundamentet

Vi fortsetter med det mest interessante, selve fundamentet som WC selv sier det om det syn han har på jødisk historie og Bibelen. Vi siterer fra s. 95: ”Churchill hadde lenge vært fascinert av jødisk historie, av jødisk medvirkning til det som skjedde i tiden, og viktigst av alt, jødenes monoteisme og etikk. Det syntes for han å være en sentral faktor i utviklingen og vedlike-holdet av den moderne sivilisasjon. Han publiserte sine tanker om dette den 8. nov. 1931 i ”Sunday Chronicle” om Moses.” Legg merke til at bibelhistorien ofte har blitt fremstilt som myter, erklærte Churchill og fortsatte: ”Vi avviser, med forakt alle disse lærdommer og konstruerte myter at Moses bare var en legendarisk figur som på hvilken preste-skapet og folket festet deres viktigste sosiale syn, moral og religiøse bestemmelser på. Vi tror at det mest vitenskapelige syn, det mest oppdaterte og rasjonelle konsept, vil finne sin største tilfredsstillelse i å ta Bibel historien bokstavelig, i det en identifiserer en av de største mennesker med det mest avgjørende fremskritt noensinne som kan skjelnes i den menneskelige historie.”

Forfatterne skriver: ”La oss gå til det sentrale temaet i judaismen, at det er én Gud hvis lovbok (de 10 bud) mennesket Moses hadde mottatt på Sinaifjellet”. Denne nomadestamme blant mange andre nomadestammer var det som, ”grep og proklamerte en idé. Sammenlignet med denne var den greske ånd og den romerske makt helt udugelig.” En rekke andre steder bl.a. i 1921 hvor WC skriver om det jødiske etiske system ”ikke sammenlignbar med den mest dyrebare eiendom til menneskeheten, faktisk verd fruktene av all annen visdom og lærdom samlet.” (Se også s. 307) Dette sies altså av ”den vestlige sivilisasjons redningsmann”! Glem det ikke!

 

WC storhet fra arv og historie grep disse bredder og dybder i Bibel og jødedom – både med hensyn til jødens utrustning og storhet og også når det gjaldt utbygging og styring av bærekraftige nasjoner. Ikke minst hans store historiske kunnskaper for den anglo-amerikanske verden – som Norge også er en del av – så han pekte bakover til den jødiske sionistiske arv. Det var nok en sentral motivasjon for at rabbiner Askenaze oversatte den norske Grunnlov til hebraisk i glede over den store frihetsånd han så hos de som forfattet Gr.l. Norges store nasjonsbyggere fra Hans N. Hauge til Ole Gabriel Ueland og Jørgen Løvland hadde også det vide historiske utsyn og åndelige forankring. Derfor ble Norge slik det ble i det 19ende og 20ende århundre – det som nå er i ferd med å gå tapt. Underlig er det å legge merke til at i stortingspresident Jørgen Løvlands tale om Grunnloven på Eidsvoll 17. mai 1914 ref han til britisk kristenrett ”Magna Charta Libertatis” fra 1100-tallet og ikke den franske revolusjon.

 

Men tilbake til andre sider ved WC og jødene. Ut fra dette grunnsyn stod han klart og overbevist opp mot ideologier – ikke minst nasjonal-sosialismen da den stakk sitt onde hode opp i Europas midte. Han forstod ondskapen med en gang i 1933 og advarte i 6-7 år før han endelig fikk makten til å bekjempe djevelskapen. Han ble en ubrytelig støttespiller av jødenes sak – ikke de frafalne jøder – som han klarere enn de fleste så var livsfarlige ikke minst på grunn av deres dyktighet. Med sin dype og brede bakgrunn forstod han raskere enn de fleste når totalitære ideologier reiste sine onde hoder fra folkedypet.

 

WC`s syn på jødene var gjennomtenkt og støttende, og han omga seg med en rekke dyktige jødiske medarbeidere som vi ser en rekke steder i boken. Allerede fra sin tidligste tid i Parlamentet samarbeidet han med mange jødiske politikere, tjenestemenn og forretningsmenn. ”Han respekterte dem og fant deres selskap behagelig. En jødisk bankmann var hans beskytter p.g.a. farens tidlige død. En flyktning fra Hitler-Tyskland var hans litterære agent. En ledende jødisk historiker ledet han til sannheten om John Churchill, den store kriger fra 1700-tallet som det var satt ut stygge rykter om. WC ryddet opp og skrev og renvasket han med en stor biografi som aldri ble motsagt. En ung jødisk filosof fikk gjennomgå hans memoarer før han publiserte dem, og en jødisk historiker var med i teamet rundt storverket: ”Historien om det engelsktalende folk”.

Han var dypt imponert over de jødiske entreprenører i Israel og jødenes institusjonsbygging og gjenreisning av en nasjon og støttet det helhjertet. Han var ”stolt av sin tidlige støtte til den sionistiske gjenreisning. Han aktet vel på den jødiske religions etikk og de sionistiske idealer. Bibelens historie om jødefolket hadde alltid beveget og inspirert han. Jødenes kamp gjennom århundrene hadde alltid imponert han. Gjennom krigen ble han dypt berørt av deres skjebne.

Han uttalte klart og tydelig: ”Det jødiske folk vet meget vel at jeg er deres venn.”  

  

Allerede nå har jeg langt overskrevet en vanlig anmeldelse av en bok – selv om det funda-mentale er nevnt – så er det uendelig mye mer og uhyre interessant stoff igjen for en som virkelig vil forstå hva vi har å takke jødene for, og store menn som WC som vel forankret i britenes historie og røttene ned i Bibel og jødenes historie, fant det fotfeste som skulle til for å makte å stå i mot europeisk ondskap fra den franske revolusjon, evolusjonslæren, marxismen og Frankfurterfilosofene fra Tyskland – da ondskapen personifisert gjennom Hitler og et forført og lovløst tysk folk – samlet Vesten på gammel bibelsk grunn og reddet den vestlige sivilisasjon.

Avslutningsvis nevner jeg flere av de mest sentrale temaer som jeg ikke engang har kunnet berøre her. I denne allerede alt for lange artikkel har jeg fremdeles et stort problem, og det er alt jeg kunne ønsket å sitere av og om denne uhyre interessante og sammensatte mannen som fikk sin store minneplate i Westminster Abbey: REMEMBER WINSTON CHURCHILL.

Men løsningen på mitt sitatproblem må bli: Få boken oversatt til norsk. Min noe magre trøst er at flere og flere i dag kan engelsk – og ved hjelp av en ordbok og tålmodighet – får du med deg stoff du ikke vil glemme og som vår samtid trenger i vår forgiftede og forvirrede tid – ikke ulik den WC stod opp imot i 30-årene og reddet oss med all den ”kraft Gud kan gi oss,” som han sa til sitt folk i de mørkeste krigsår.

 

*  *  *  * *