Rådsmøtet i NLM om å ”stole på Bibelen”

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.10.14

 

I Dagen 14.10.14 er det en fyldig uttale fra Rådsmøtet om ”Vi kan stole på Bibelen.” I den pågående forvirring og debatt er det prisverdig at man gjør et forsøk på å si noe i denne viktige sak. Men på en del pkt. hadde en vel forventet et høyere presisjonsnivå av denne kompetente forsamling. Man stusser ved noen formuleringer om dette fundamentale tema og kommenterer derfor en del sentrale pkt:

 

  1. De skriver: ”Bibelen gir seg ut for å være Guds inspirerte Ord. (2. Tim  3,16) ”Gir seg ut for å være” henleder tankene på noe den ikke er, men som ”gir seg ut for å være”. Hvorfor ikke bruke de enkle ordene Bibelen er Guds Ord.

 

  1. De uttaler at GT og NT er ”fullt troverdig og pålitelig. Vi vil frimodig gjøre det samme, også når det gjelder det gamle testamentets omtale av historiske hendelser.” Bare de historiske hendelser – ikke ”den hele Skrift” – som også regner med geografiske, helsemessige, naturopplysninger m.m.? En regner med at ”historiske” omfatter også skapelseshistorikken og det profetiske ord? Hva ligger i dette ”også” og hvorfor lister man ikke klart og tydelig de fleste fakta det strides om i dag?

Det trengs helt klart – for lite eller intet er selvsagt i vår tid.

 

  1. ”Å være kristen betyr å tro på Jesus som sin frelser. Slik sett tror vi ikke bare på en bok, men på personen Jesus Kristus som denne bok åpenbarer.” Igjen: Hvorfor ikke bruke Bibelens egne Ord for eks fra Johannes evangelium: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved Ham,-”.  ”Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet,- ” Ordet, boken – åpenbaringen er Han. At det overgår vår forstand skal som bekjent ikke så mye til.

 

  1. Man taler om nyanser i synet på Bibelens ufeilbarlighet innen NLM i forbindelse med at ”Bibelen er Guds Ord gitt gjennom mennesker ved Den Hellige Ånd. – Det har likevel hersket stor enighet om Bibelens autoritet for lære og liv.” Her kommer denne formuleringen igjen som synes å ekskludere resten av Skriften – bl.a. ting som er nevnt over – ikke minst skapelsesteologien som vi strir med i dag for å få på plass om ung jord og seks dagers skapelse i tråd med hva ”yom” (dag) betyr og Bibelen sier. Har man tatt feil av veien – må man gå helt tilbake til der man tok feil og slå inn på rett vei. (N. O. Vigilius) Du finner mere stoff her og ellers i det søkbare arkivet til Norges Kommentar Avis her.
     
  2. ”Vi må for eks ta på alvor at tekstene har ulike sjangrer. Noen er ment å gjelde ulike enkelte situasjoner eller enkelte tider,- - -.” Ikke alle tider? Det er jo mye riktig i det, men likevel gjelder ordene: ”Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, opptuktelse, osv. Derfor er det ikke rett å formulere seg slik fordi det synes å bety at en del av Skriften ikke er gitt oss til lærdom, en kan vel lære noe av alt av Ordet - til alle tider?

 

  1. Avslutningsvis sier man: ”Bibeltroskap må ikke bare fremstå som et teoretisk anliggende. Det handler først og fremst om forkynnelse og etterlevelse av Guds ord i våre hjem, misjonsfellesskap, institusjoner og i samfunnet for øvrig.” ”Ditt ord er en lykte for min fot og et lys på min sti.” Salme 119,105. Men det er da ingen motsetning mellom den teoretiske fastholden av rett lære og et rett liv – som man kan oppfatte utsagnet som? (Lærer og lever vel het det i kirkebønnene) Innlærte og fastholdte sannheter i Skriften tar DHÅ og bruker i hjerte og tankeliv slik at det vokser fram sant kristenliv med rette og gode frukter, gjerninger gjort i Gud. Med feil lære – som Jesus og apostlene var meget nøye med å avvise og fastholdt endog en tøddel – blir det heller ikke rett liv. Det er ingen motsetning mellom dette – ikke ”noe først og fremst”.

 

En nevner dette fordi bl.a. Francis Schaeffer nevner i sin bok ”Skjebnetime” hvordan en formulering som i og for seg var god nok vanlig forstått – likevel viste seg å inneholde ”smutthull” i uttalelsen fra oppstarten av Laussanekonferansen. Det åpnet opp for læreavvik. Han sa at den skurret for han allerede fra starten av, og han fikk rett. De nevnte utsagn dreier seg etter min mening om mer enn ”smutthull.” (Uth. av undert.)