Politisk anti-matproduksjonsdoktrine gir sult
Av sivilagronom Lars Arne Høgetveit, i
www.Kommentar-Avisa.no - 02.04.14
Ideologier tror
nordmenn lite på og dermed har de mistet muligheten til å forstå virkeligheten.
For verden er nå en gang slik at det er ideologier som ligger under som
styringsverktøyer, om det er til Ondskap eller Rettferdighet. Men truer noen
nordmenn med at de kan miste en feriedag eller lignende, da blir det bråk. Og
om styresmaktene (om det er rød-grønne eller blå-blå) lite og ingenting gjør for
å sikre nordmenn tilgang til nok mat – da sover vi videre. For vi har penger og
ingen vil oss vondt – og “alt ordner seg”.
Bruker du 2
minutter for å lese dette oppslaget:
Aftenposten: Matkrisen kan
komme til Norge. (søkes opp i Google også) – så vil du se at Norge og
nordmenns tilgang på nok mat henger i en tynn tråd.
Tar du deg ytterligere tid – ca 55 minutter (kan vel presses inn før påskekrimmen?)
– til å se denne dokumentaren: Jorda
til salgs (søkes opp i Google også) - så vil du kanskje få noen nye tanker
i hodet, som vil si deg: Her må det handles – for vi kan rammes av matmangel
over natta.
Vi har de siste tiårene gjennomgått en nedbygging av
antall gårdsbruk, antall bønder med mat-kompetanse og en rasering av våre
nasjonale lagre ev mat for 12 mnd – som har satt oss i en meget sårbar situasjon.
De rød-grønne la gårdsbruk etter gårdsbruk ned og de blå-blå fortsetter samme
politikk – på stø kurs med slagordet “sult for folk flest NÅ”.
Det som preger begge disse siste regjeringer er at ideologisk er de temmelig
like – selv om flere da vil reagere. Men den gml regjeringen tok ikke tak og
den nye tar ikke tak – tvert i mot reises det land og strand rundt og en får
inntrykk av at representantene for regjeringen overhodet ikke har hverken nok bakkekontakt
eller nok kunnskap (innenriks og utenriks) om helt sentrale forhold for det
norske folk. Ideologien deres er preget av at “mennesket er godt på bunnen” og “Gud
finnes ikke” og det gjør dem helt handlingslammet og antagelig blinde for sentral
faktainformasjon. De har større visjoner av global karakter (og deres gud er bl.a.
“det komparative fortrinn” der maten produseres billigere ute) – nasjonalstaten
hater de med bakgrunn i egen ideologi. For har du sett gjennom de 2 linkene
over – er de fleste nødvendige fakta kommet på bordet og de initierer kraftig
til rask handling. Men er du mot nasjonalstaten, mot Bibelens ord om at mennesket
er ondt på bunnen og trenger til frelse fra synden (og da selvsagt også en
opplæring av barna våre til å skille rett fra galt slik at de igjen kan styre
landet) – ja da kan en egentlig “gi blaffen i det meste” og det er det en gjør
nå. Liten og til dels ingen sikring av nasjonalstaten og dermed de tusener av norske
hjem som tror de er trygge og at de styrende bare vil dem vel.
Rask handling er påkrevd for å dyrke opp betydelig
mer at den jorda som vi kan dyrke og kunne heve det matproduserende arealet fra
ca 10 mill daa til 15+ mill daa. Bestille korn/salt o.l. slik at beredskapslagre
for minst 12 mnd kunne reetableres. Sette i gang en nasjonal satsing for å få
grøftet de store arealene som har grøfter eldre en 20-25 år og som dermed ikke
har god nok evne til å drenere bort overskuddsvann og dermed gir kvalitets- og avlingsnedgang.
Såvarelagre, reservedeler og desentraliserte diesellagre for traktorer er andre
viktige forhold.
I tillegg må selvfølgelig bl.a. HV reetableres og trenes og utstyr innkjøpes og
ammunisjon av ulike typer kjøpes og spres på lokale lagre og AG3-tennstempler
oppbevares hjemme igjen. Nå har vi ikke selvforsvarskraft, hverken ideologisk
eller materielt! Vi er en nasjon uten åndelig ryggrad og det preger selvsagt
alle forhold – vi tar nå ikke vare på oss selv og det er beskrevet i detalj i Salme 73 hvorfor det er slik. Løsningen på uføret vi er kommet i leser du i samme Salme bl.a. i siste
verset.
Men
det må forståelse og handlingskraft til – der svikter det dramatisk for Ola
Nordmann! 22. juli 2011 blottla denne svikten så dramatisk i det norske folk
– at hadde Norge hatt styringsalternativer (som ikke var kraftig medskyldige i
svikten) ville regjeringen måtte ha gått på dagen. Det gir alvorlig grunn til
ettertanke at et samlet Storting også hadde blod på sine hender – de hadde
sviktet på helt basale områder i et folkestyre! Og det verste er at per i dag
lar de seg ikke advare…