”Plant et tre” med u-hjelpskonferanse på Evje


Intervju med sivilagronom Jørgen Høgetveit – 03.02.2014

- Målet er å plante trær slik at vi kan stanse ødeleggelsene og gjenreise naturfundamentet for menneskenes liv, helse og arbeidskraft. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit i forbindelse med at det 25. og 26. februar arrangeres en ny konferanse i regi av «Plant et tre» på Evje i Setesdal.

- Hva er grunnen til denne konferansen?
- Grunnen er det økende sammenbrudd av naturfundamentet for millioner av mennesker i en rekke land, og at skogreising er en betydelig del av svaret, også på flere miljøproblemer. Det er selve grunnlaget for å skaffe mat, råstoffer, vann og miljø, sier Høgetveit og forsetter:

- Skal disse ha den minste sjanse for å få helse og arbeidskraft, er det ikke nok å gi dem helseservice og undervisning som man ofte har satset på. Man må dypere ned i problemene. Når selve naturboligen for menneskene drives rovdrift på, til det svikter, må man gi hjelp dypere ned enn behandlende medisin (kurativ) og vanlig skole, dersom folket skal få det de trenger for å bygge opp helse, arbeidskraft og råstoff. Arbeidskrafta må skapes og settes inn på dette for å bygge opp situasjonen for seg selv, familien og etter hvert nasjonen. Og i misjonslandene må de skaffe overskudd til å gå videre ut med evangeliet til sine egne og naboland som det ble gjort i Norge i det nittende århundre.

- Hvordan har dere tenkt å gjennomføre konferansen. Hva er hovedtemaene og hovedideene?
- Hovedtankene henter vi fra Bibelen og Hans Nielsen Hauges lekmannsarbeid i Norge. Første tema er «Ånden og håndens virke». Alt for lite av Haugearven er tatt med til mange land nordmenn har arbeidet i. Hauge ga Norge både det åndelige fundament for frelse, familie og nasjonsbygging. Og ut fra denne basis lærte folket også og «ågre med Guds gode gåvor» som ga det de trengte for å bruke og gjenreise naturen til å gi liv, helse og arbeidskraft og overskudd til nasjonsbygging og misjon, sier Høgetveit og fortsetter:

- Jeg er overbevist om at Gud ville vise oss noe sentralt da Han kalte Hauge bak plogen på jordet en vårdag i 1796. Det var en ‹ånden og håndens» demonstrasjon i kallet. Totalbildet er som Bondesangen synger: «Først i plogens spor, åndens grøde gror, bonden er og var all kulturens far.» Den gamle versjonen av bondesangen er enda sterkere i dette. Bibelen har også mye om forvaltningen av skaperverket hvor jødene tenker og handler rett med godt resultat.

Første kvelden skal vi derfor vise to meget gode videoer fra jødenes arbeid i Negev og fra treplanting i menighets regi fra Etiopia. Viktige ting er i ferd med å utvikle seg i Øst-Afrika og andre steder. Forrige «Plant et tre»-konferanse er allerede i ferd med å bære gode frukter.

- Hvem deltar med innlegg? Og hvilke deler av verden kommer det deltakere fra?
- Ja, det er mange og dyktige fagfolk. De har fått med Staffan Gøranson fra Sverige som skal forelese om kampen om retten til frøet og DNA. Ester Garvi skal tale om kampen mot ørkenspredning. Ø. G. de Presno og David Muturi skal fortelle om prosjekt i Kenya og Nairobi og Haugenettverket de bygger opp der, og hvor planteskoler er en viktig del av arbeidet. Tessfay Ayano-Negawo studerer ved NMBU/Ås og skal tale om skogen og CO₂ binding og krydderproduksjon i skogstrær. K. Fuglestad deltar på «Skype» fra Etiopia, og Birger Skjold gir glimt fra Mauritania. Cand hort. Torstein Haugen har arbeidet mange år i Etiopia og er en dyktig botaniker. Han har sendt oss en Power Point om de viktigste planter i Etiopia og Øst-Afrika. Jørgen Lollike, lederen av «Plant et tre» - leder og oppsummerer det hele.

- Hva kan man lære av jødenes naturforvaltning?
- Det er jo jødene som kan det. Det sier faglitteraturen, og det har jeg sett ved selvsyn da jeg reiste i Negev med folk fra Israels landbruks-departement for en del år siden. De gjenreiser landet fra ørken og sump til nå å kunne bære cirka åtte millioner med mat, råstoffer og miljø, og ut fra Skriften tenker de. Det var en fantastisk opplevelse. Når de nå presses ut fra stadig flere steder, får olje og gassinntekter, skaffer seg energi og vann fra rørledning fra Rødehav til Dødehav, blir det enda mer fart i gjenreisningen av Negev som utgjør 60 % av Israel og som må gi livsgrunnlag for nye millioner av jøder. Det blir litt av et eksempel for verdens gjenreisning av verdens ødelagte livsgrunnlag. Her er mye å hente også for «Plant et tre». Det er så man skimter Mika 4 om Fredsriket. Jødene kan dette med «protect and produce?», vern og produser. Men lekfolket maktet mye av dette før i Norge også.

- Hvordan kan selve problemet løses?
- Det er ingen enkel sak, men jeg tror vi har lokalisert en del av de grunnleggende problemer for at mange av disse landene ikke kommer videre, som Norge gjorde, og endatil havner i de revolusjonæres forferdelige grep. Kan vi gjennomtenke situasjonen i dybde og bredde for menneskelivet i relasjonen til Gud, medmennesket og naturen og innrette en praksis i samsvar med Bibel og vår gode arv etter Hauge, tror jeg mye nytt og godt kan bli skapt. Vi må be og arbeide for det, sier Jørgen Høgetveit.