Penger i mat – bonden får lite
Relatert stoff:
Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 24.01.14
I mange år har det ergret meg bortimot grenseløst at bonden
sliter og jobber med det fundamentale arbeidet det er å skape mat og råstoffer fra
jord og planteproduksjon og husdyrhold, men får lite igjen. Fiskerne våger liv
og helse på havet osv i flere primærproduksjoner som vi alle er avhengig av for
liv og velferd. Men lite heder og takk høster han for det – snarer tvert i mot
- og lite praktisk forståelse for det fundamentale langsiktige arbeidet han
gjør for land og folk.
Og hvem stikker av med fortjenesten som rettmessig tilhører bonden – som hvis han slutter – får det dramatiske konsekvenser for hele nasjonen. Og penger er det i mat. Det antydes 50 milliarder. Og godt 40 000 arbeidsplasser i relatert industri. Det bygges store kjedebutikker over hele landet – en kan bli kvalm av mindre. Og innerst i landskapene finner vi maten. Forbi skal alle når de skal hente det de trenger mest: maten hver dag. Og når dagen er over og bl.a. brødet ikke lenger er ferskt – kastes det ut bakveien og havner i bestefall som grisemat. Det kastes mat for ca 10 milliarder årlig om en ikke husker feil. Og det som havner på fyllinga avgis selvsagt en masse drivhusgasser.
Og utkuttinga av bonden gjelder ikke bare produksjonen, men man kutter hele den historiske demokratiske basis til det folk som skapte det nye Norge, for det norske folk er et bonde-demokrati. (Furre) Det går en linje fra H. N. Hauge til O. G. Ueland til J. Løvland m.fl. Uansett hvor mye folk som samler seg om makten i byene – så kan ikke ”steinrøsysene” i urbane strøk fø og nære oss med sin administrasjon og pengeveksling. Det skjønte allerede Arne Garborg. Det burde de to byjentene som nå regjerer ikke glemme: den ene fra Bergen og den andre fra Majorstua i tjukkeste Oslo. Godt fødd er de begge, men hvor mye skjønner de av den produksjonsmessige og historiske grunnvoll som Norges velstand hviler på. Den norske skute er ingen passbåt en kan rase rundt med – litt hit og dit – ettersom tidene skifter og tro at skuta bringer oss trygt gjennom evt uvær.
Pengen havner i kjedene milliarbeløp, bonden får et skarve landbruksoppgjør og trues med bortimot utslettelse. Nå er vi snart ned i 40 000 bønder – og Nordisk Råds bok for noen år siden antydet at målet var 25 000 og reduksjon av jordbruksareal i Norden Norges jordbruksareal 1 – 5 ganger. Folkemengden øker. Kornlagre, ny-dyrking minimal men nedbygging av god jordbruksjord er høy. Grøfting er det lite av og jorda blir vassjuk og uproduktiv. Man unders hva man tenker med?
Nå må bonden ta
tilbake makta over omsetningen av sin egen produksjon og etablere bred og
godkontakt direkte til forbruker. Bondens market er est utmerket tiltak i
så måte, men det må kunne gå an at Fellekjøpene etablerer utsalg i første
omgang knyttet til sentral beliggende anlegg hvor det selges ”kortreist mat”. I sentrale strøk synes nå internetthandel
med mat å øke kraftig. Stressa folk ringer og bestiller. Varene samles og
pakkes og kjøres til sentrale steder langs for eks. hovedveier hvor kunden på
vei hjem fra jobbene svinger innom og får med seg sine poser med mat. Enkelt og
greitt og meget tidssparende for folk i ”tidsklemma”.
På veiene går de store trailerne. Kan det tenkes at man kunne lage til store mobile butikker med de sentrale produksjoner norsk jordbruk står for, og kjører i første omgang til faste hovedsteder med ferskvarer hver morgen. Kunden vet da de får norsk produsert mat, fersk mat og kortreist mat. Det er bonden og hans folk som har makta over produksjonen og bør sørge for å ta omsetningen tilbake - i all fall så mye at de kan overleve og ikke fortsette nedturen under pengemakta. Det er ikke vår nasjon verdig å drive på med denne pengegaloppen mer – og aldeles ikke forsvarlig for folket. Det er både farlig, galt og dumt.