Relatert stoff:
Snille rovdyr (2004)

- Ønsker omlegging av rovdyrpolitikken her i landet

- Gjennom hundreårene forvaltet bøndene utmarka på en helt utmerket måte med blant annet en beitekultur som er unik i Europa. Det var en balansert forvaltning av produksjon og vern som gjør at vi hadde den velpleidde utmark vi hadde før ”vernehysteriet” av ulv, bjørn, gaupe og ørn satte inn fra urbane krefter. Nå er man i ferd med å ødelegge en viktig beitekultur, nedlegge 50 prosent av våre beste utmarksbeiter og rasere en rekke rødlistearter som følger beitedyra og livsmiljøet til store bygdesamfunn.

Intervju med Jørgen Høgetveit – august 2014

Det sier Jørgen Høgetveit blant annet i forbindelse med politiaksjonen mot tolv personer i Østerdalen som ble mistenkt for å ha felt ulv ulovlig. Høgetveit er sivilagronom og har tidligere vært jordbrukssjef i tre kommuner i Nedre Setesdal og arbeidet mye med rovdyrproblemene.

For en tid siden fikk vi høre om en stor politiaksjon i Østerdalen. 70 politifolk gikk til aksjon og tolv personer i flere kommuner i Hedmark er mistenkt for å ha deltatt i ulovlig felling av ulv.

Fremstillingen i media
For det første mener Høgetveit at selve fremstillingen i media av denne saken er feil og med sterkt forfeilet fokus og manglende helhet.

- Media fremstiller det slik at grunnen til jakten på ulv er at det er snakk om folk som driver jakt på elg. Og at hovedgrunnen til jakten er at man vil skyte elg selv - i stedet for at ulv tar ut elg. En eller annen forsker sto også fram med dette budskapet på NRK Dags-revyen. Etter den erfaring jeg har med rovdyrpolitikken er helhetsbildet mye mer nyansert og sammensatt enn dette, sier Høgetveit og fortsetter:

- Siden cirka 1990 har vi sett hvordan rovdyr har drept beitedyr en lang rekke steder her i landet. I Lierne i Nord-Trøndelag har skadene vært enorme på grunn av angrep blant annet av bjørn. Og nedover i Østerdalen har vi sett det samme, men her har ulven stått bak mye av drapene. Og det skremmende er at her setter man inn svære politistyrker ved ulvedrap – mens fosterdrapene fortsetter. Det samme gjorde en ved et bjørnedrap i Lierne for noen år siden, midt under kampen omkring fengslingen av Børre Knudsen på Stiklestad. Hva har skjedd med vårt syn på livet? Det er kanskje det viktigste spørsmålet i denne saken. Høgetveit viser til at vi de siste årene på norske fjernsynsskjermer gang på gang har fått sett hauger med sauer og lam som er blitt drept av ulv.

- Det er ikke nok at ulven har drept for fote, ulven er den rene drapsmaskin og lystmorder. En rekke sauer har blitt liggende i hauger uten jur som bjørnen tar, og med enorme lidelser. Dette har gjort kraftig inntrykk på folk. I sauebygda Lierne har nå bønder i større eller mindre grad avviklet alt sauehold, og heividdene ligger uhøstet og under gjengroing. På samme måte er det flere andre steder i landet. Folk nedover enkelte områder av Østerdalen tenker som så at det er bedre og ikke drive med sau, enn å få gode avls- og produksjonsdyr revet i hjel av ulv. Enda verre er selvsagt et sterkt redusert livsmiljø for blant annet barn som skal gå på skole - der foreldre frykter for at barna kan bli angrepet av ulv? Så har vi bønder som skal drive tømmerdrift og selvsagt frykter og plages av ulven? Det er slik jeg ser det, hele lokalsamfunn som lider og undertrykkes. Denne siden av saken ser det ikke ut til at media vil ha fram. Hvorfor i all verden kunne ikke NRK fjernsynet og andre medier sendt reprise på innslag som er blitt sendt opp gjennom årene - og som viser på haugevis med skadede sauer og lam. Noen uten jur, noen med ett øye revet bort, noen uten en fot. Folk over hele landet grøsset over det de fikk se, og mange greide ikke å se på disse filmsnuttene - fordi skadene på dyrene var for stygge. Mange av dyrene levde og måtte avlives av bøndene. For det er jo dette som er problemet og realitetene. Slik som jeg ser det, passer dette ikke inn i den helhetsfremstilling av fakta som medier ønsker å gi den norske befolkning - den riktige framstillingen for å få folket her i landet over på den riktige siden. I tillegg burde man sørge for å få fram totalbildet av hva denne rovdyrpolitikken gjør med eiendomsrett, naturforvaltning, viktige næringsgrener og hele livskvaliteten utover bygdene, sier Høgetveit.

Lokal ulvestamme?
- Det hevdes at det er snakk om en egen lokal ulvestamme, og at ulven derfor må fredes. Andre mener at det er snakk om den russiske ulvestammen, og at det ikke er grunnlag for fredning. Hvilken kommentar har du til dette?

- Dette er jo helt feil og viser hvordan opinionen villedes. Den nordiske ulvestamme var utryddet, og vi var uten ulv i cirka100 år. Før var ulven en sann plage – vi har mange fortellinger om det. De ulvene var også mindre enn de vi nå har fått fra Russland. Universitet i Uppsala tok prøver av tannkjernene på cirka 50 ulver på museer i Norden og cirka 100 av dagens ulver – og beviste at de vi nå har, ikke er nordisk ulv, men innvandret ulv, sier Høgetveit og fortsetter:

- Det er jo stikk i strid med forbudet mot å importere fremmede gener. Dessuten opplyste tidligere ekspedisjonssjef i Miljøverndepartementet Erik Lykke, som ledet den norske delegasjon til Bern under utarbeidelsen av Bernkonvensjonen, at det land som ikke hadde slike dyr – heller ikke behøvde å få dem inn i faunaen igjen. Derfor er det med stor undring en ser spesielt radikalismen slåss så iherdig for ulven! Her ligger mer bak.

Forvalterprinsippet
- Hva med forvalterprinsippet?

- Etter Grunnlovens § 105 om eiendomsretten er det selvsagt at vedkommende eier også må har rett til å forvalte eiendommen, ellers er hele eiendomsretten helt illusorisk. Ved en rekke store verneinngrep fratar en eieren hans forvaltningsrett – ikke minst ved å slippe farlige rovdyr løs på eiendommene. Så vidt jeg skjønner, er dette grunnlovsstridig. Det hindrer bonden i normal beitedrift av sau og storfe, tømmerdrift, høsting av elg, hjort og rådyr, fiskeoppdrett, turisme, bærplukking og annen utnyttelse av utmarkas naturressurser som er en del av det han og familien skal leve av. I tillegg kommer det verste at hele livsmiljøet deres blir fylt med redsel for seg selv og barna. Ekstra ille blir det i forhold til eiendomsretten når man begynner å signalisere full beitenekt på grunn av rovdyr/dyreplageri, sier Høgetveit og fortsetter:

- Dessuten vil jeg gjerne understreke at man ved å ta forvaltningsretten fra eierne, undergravers eiendomsretten som er en viktig del av maktfordelingen i et samfunn. Man skal huske at norsk demokrati er et bondedemokrati i motsetning til det feudalsystemet i Europa er preget av. Her viser jeg til Berge Furre. Den frie norske bondestand var unik for folkefriheten og eldgammel kristenrett i Norge som en annen rett, odelsretten sikret folket. Den stammer fra før Gulatingsloven i 1350. I Grunnlovens paragraf 107 står det fremdeles at den ikke må oppheves, selv om man i dag stadig svekker den mer og mer, og noen vil fjerne det helt. Når den også er borte sammen med et stadig svakere folkestyre – er vi igjen på vei inn i feudalstyret vi hadde før Hans Nielsen Hauge og som hans folk nedkjempet fra cirka år 1800, Bondetinget i 1833, Formannskapsloven i 1837 m.m.

- Hva konkret mener du at politikerne nå bør gjøre?

- De bør snarest komme seg tilbake til forvaltningen før 1991 da bøndene selv hadde kontroll over utmarka. Svenskene har jo gjort vedtak om kraftig nedskyting av rovdyrstammene. Årsaken til at vi hadde en så velstelt natur å verne, skyltes jo bøndenes jordnære, praktiske og gode forvaltning. Direktoratet for Naturforvaltning i Trondheim bør legges ned og mesteparten av det store byråkratiet som etter min mening plager bondestanden, bør gå samme veien. Det er en total feilforvaltning av både utmark og livsmiljøene som vi er vitne til i forhold til de som før forvaltet og kunne forvalte naturen til beste for oss alle, sier Jørgen Høgetveit.