Nasjonal kristen skolestart i Bergen i 1739 med Sannhet til gudfryktighet

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 05.05.14

Vi nærmer oss Grunnlovsjubileet og det er ikke uten grunn at vår Grunnlov da den ble utformet var tuftet på den «evangelisk lutherske religion», § 2. Det var flere grunner til dette bl.a. Hans Nilsen Hauges vekkelsesarbeid som satte folket i stand til å hive bort flaska og sette i gang å etablere arbeidsplasser og jobbe, samtidig som respekten for Gud i teori og praksis vant seg vei. Før det ble skolevesenet i Norge startet opp i Bergen og da på genuin kristen basis og med et betydelig pensum med kristendom.

Som du kan lese under var den første skolen i Norge, i 1739, fundert på kristen tro og lære:

«Christi Krybbe skoler ligger i Vetrlidsalmenning 10 i Bergen, like ved nedre fløibanestasjon. Skolen fra 1739 er Norges eldste barneskole og var Bergens første fattigskole for barn, tilhørende Korskirkens menighet. Skolen er i dag en kommunal barneskole med plass til 200 elever, og er Nordens eldste skole i fortsatt drift.» (Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Christi_Krybbe_skoler)

I 1745 blir så Erik Pontoppidan biskop i Bergen og han hadde 8 år tidligere skrevet «Sannhet til gudfryktighet» - Wikipedia skriver slik om den boken:
«Sannhet til gudfryktighet, også kjent som Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme. Pontoppidans forklaring var i bruk i kristendomsundervisning i Danmark fram til 1794, men Norge etter innføringen av lov om obligatorisk konfirmasjon i Norge i 1736 til ut på 1900-tallet. I 1740 utga han en ny salmebok som også var i bruk lenge. Både salmeboken som hans forklaring var en sterk støtte for pietismens stilling i Danmark og Norge.
(Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Pontoppidan )

Boken Sannhet til gudfryktighet var formet som «759 spørsmål og svar om troen» og tok for seg veldig mange spørsmål som også da selvsagt gikk langt inn i samfunnslivet og skapte en basis senere for en fri nasjon – for frie mennesker skaper frie nasjoner. Vi ser det tydelig i Grunnloven av 1814 at her satt det menn som kunne sin Pontoppidan og sin Bibel. Tenk for eksempel på maktfordelingsprinsippet: behovet for det baserer seg på at mennesket har en arvesynd og trenger korreksjon av uavhengige instanser! Eiendomsretten er en annen som vi tydelig ser i De Ti Bud. Og slik kunne vi fortsette.

Det at Norge som nasjon nå har hevet ut både «Sannhet til gudfryktighet», «evangelisk luthersk religion» fra Gr.l. § 2 og kristendommen fra skolen viser bare at de som gjør dette har benyttet seg av den frihet i ordnede former som ble skapt over generasjoner til å rive ned hele nasjonens fundament. Samtidig vet vi at det er utført en god del lov-stridigheter fra de samme personer, f.eks. når «evangelisk luthersk religion» fra Gr.l. § 2 ble tatt ut (21.06.2012) av Grunnloven av et Storting der etter hukommelsen kun 3 stemte mot å endre Grunnlovens ånd – slik Grunnloven selv sier er ulovlig.

Slik er mennesket, ondt på bunnen og trenger derfor igjen og igjen korreksjoner av Bibelen og litteraturen som bygde nasjonen Norge.