Multikulturen, Kerala og Norden

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.10.14

Fra en venn har jeg fått oversendt noen eks av VårtLand (VL) som jeg sa opp for mange år siden. Her finner jeg et par interessante artikler. En av Jan Otto Johansen (JOH) mangeårig internasjonal medarbeider i NRK pluss en leder i VL 25. september 2014.

Spesielt interessant er det å merke seg at JOH med referanse til flere topper i europeisk politikk – bl.a. statsministeren i Tyskland, Merkele – sier at nå er prosjektet med streben mot multikulturisme over. Det fungerte ikke og ideen er død og begravet. VL`s kommentar synes heller ikke å ha fått tak i virkeligheten, men har i alle fall forstått at om en legger lokk på debatten opplever man det Sverige opplevde i sist valg. Protestene stiger opp fra folkedypet i et kraftig protestvalg som støtter farlig ideologiske krefter. Det samme er for så vidt Nationen inne på i en større kommentarartikkel noe tideligere.

Det har vi i vår redaksjon i våre små organer forsøkt å fortelle dem i årevis, samt at den helt håpløse multiteologien er minst like håpløs – samt at den innfører nyhendskapet i våre nordiske land og presser ut den sanne ”evangelisk-luthersk” tro og undervisning.

Man ville kort og godt ikke høre på advarsler i noen av delene før det går galt. Nå har man fått inn stor mengder folk fra andre kulturer som overhode ikke vil integreres, men tvert imot vil overta og gjør opprør. Hva gjør man da? Da snakker jeg ikke om flyktninger som kommer hit p.g.a. forfølgelse for å redde sine liv, men alle de andre som man trodde skulle fylle opp plassen etter de mange ”Barna vi må savne” (sentralbanksjef Skånland) etter fosterdrapene gjennom mange år. Hadde man villet bruke et minimum av sosiologisk og antropologiske kunnskaper – i stedet for la seg blinde av Gudsopprør – hadde man forstått at dette ikke ville gå godt.

Og det samme gjelder religionsynkretismen man arbeider iherdig for å etablere – der alle religioner er like gode – bortsett fra sann kristendom i form av ”evangelisk-luthersk” tro og tenkning. Og enda galere går det selvsagt på dette området, for det er en enda farligere del av virkeligheten som man ikke en gang gidder å sette seg inn i og regne med i politikken.

Hadde man bl.a. lest avhandlingen om Norges første u-hjelpprosjekt i Kerala av A. M. Klausen, hadde man forstått mye. Der leverte man mer moderne fiskeriutstyr til 2 forskjellige landsbyer for å utvikle fiske. Den ene gikk det svært dårlig i, mens den andre gikk det noe bedre i. Til slutt solgte den dårlige byen utstyret til den andre byen. Klausen fikk jobben med å finne ut hvorfor. Og kort sagt: den dårlige var hindu og den andre mest katolsk dominert.

Hadde man lest litt nordisk historie ville man visst at før og rundt 1800 var det meget blodige krigstilstander i og mellom alle de nordiske land. Så kom de store vekkelsene ved Hans Nielsen Hauge, Pavo i Finland, Rosenius i Sverige og Lestadius på Nordkalotten og Norden ble forvandlet til ”Det fredelige hjørne av Europa.”

Så kan man bare vise til Midt-Østen og gjennomtenke i hvilke land det finnes et folkestyre som respekterer individet, dets frihet og retter, og hvor man ikke gjør det og hva slags religioner og kulturer som er utviklet og ikke fungerer der.

Hvis man ikke hverken vil eller kan dette, må det vært helt andre og skjulte – kanskje delvis ubevisste agendaer som ligger under og styrer de håpløse og destruktive kulturutviklingene man nå tillater - samt rasering av det fundamentet som bygde ”Det fredelige hjørne av Europa” med alle de store goder som fulgte med. Kanskje også en liten anerkjennelse og forståelse av misjonens gjerninger og frukter ute i de mange misjonsland kunne vær verdt litt ettertanke og endog bli lyttet til for forståelse av andre religion og kulturer. Nå hersker ”meg alene vite” – selv om oppførselen vitner om det motsatte.