Relatert stoff:
Lovsangsbråk – hvor er gråten?
Vurdering av kristen sang og musikk i lys av Bibelen 1 og 2
(last ned tale nr 4 og 5 ovenfra)
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
- 22.04.14
Man har lenge og ofte tatt opp dette med ”larmen” på bedehusene, et lydnivå som
fort overstiger 90 desibel og er den tillatte grense for ikke å skade ørene og
lage øresus. Men jeg taler bokstavlig talt for døve ører, flere av aktørene har
allerede kraftig tinitus (øresus) som vil bli mer og mer plagsomt
med
årene. Det er skadeverk på skaperverket
og kanskje vårt viktigste organ for å motta Ordet.
På meg virker det som man må ha voldsomt volum, kraftige rytmer og sving for riktig å få fart på ”lovprisningen”, men alt tyder på at man får sving på kroppen og kjødet og ruses med dette - for Den Hellige Ånd er i ”den stille susen” – overbevisnings ånd som taler om synd og nåde, sender på kne
i gråt og bønn om nåde.
Hvor er tårene hen? Og nå får man altså melding om at politiet må rykke ut:
Dagen.no hadde følgende oppslag 12.04.2014: ”Politiet rykket ut etter lovsang
Lovsangen i Filadelfia-menigheten i
Kristiansand nådde uante høyder sent fredag kveld. Så høyt lød de lovprisende
tonene
at politiet måtte rykke ut.
Vi fikk melding om at det var høy musikk som hadde pågått hele dagen, med så
høy bass at barna ikke fikk sove, sier operasjonsleder Geir Andersen i
Agder politidistrikt til Fædrelandsvennen.
– Vi hadde en litt ekstra lovsangsfest før påsken, forklarer ungdomsarbeider
Morten Marius Larsen i Filadelfia Kristiansand. Rundt 400 deltakere, de fleste i alderen
15 til 20 år, var møtt fram til lovsangsfesten. Denne varte fra klokka 20
til nærmere 22, deretter var det konsert med bandet Walking Sign fra klokka
23. Politiet fikk melding fra naboene klokka 23.19. – Vi vil jo at folk
skal merke at vi har lovsangsfest, men det er kjedelig at det oppfattes
som bråk, som holder folk våkne. Når det er sagt er det en veldig fin gjeng,
som bare vil lovsynge utover natta. Det er ikke den verste type festing,
mener ungdomsarbeideren. En politipatrulje rykket ut til menigheten
i Marvika. Politiet vurderte lydnivået som såpass begrenset at aktiviteten
kunne pågå til midnatt.”
Profeten Amos taler om at Herren hater de larmede sanger og det står en del mer i Skriften om dette – som man vel også burde lytte til og orientere seg etter. En gammel predikant kom med følgende stubber: ”Før sang vi sanger med mange vers – nå synger vi et vers om igjen og om igjen” noe forøvrig min mor fortalte fra England under hennes studietid der. Da sang de ”coures” igjen og igjen for å få opp stemningen tydeligvis.
Den gamle predikanten hadde et visdomsord til. ”Før avsluttet vi møtene i tårer på kne. Nå avslutter vi med kaker og kaffe”!