Kunnskapen skal bli stor og kjærligheten kold…

 


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no - 07.02.14


”Kunnskapen: den nye oljen.” heter en artikkel i dagens avis. Erna Solberg er ikke den første som taler om kunnskapssamfunnet som skal bli den store verdiskaper i fremtiden. Mon det? Man hører lite om hvilken kunnskap som ungdommen skal fylles opp med.

 

For det først: Alt for mange av dem har ikke en gang fått med seg evnen til å lese, skrive og regne fra folkeskolen – hvordan skal man da ta seg videre i dagens kunnskapsmasse?

 

For det andre: De som bygde Norge hadde bare en litt folkeskole som H. N. Hauge, Ole G. Ueland som lærte seg selv å lese og skrive til Jørgen Løvland som hadde noe folkeskole på nabogarden her i bunnen, og 1 år på Holdt. Men et hadde de felles Pontoppidan og kristen kjærlighet til land og folk. Og den drivkraften drev de videre til store kunnskaper og gode gjerninger som vi hviler på den dag i dag.


Men hva nå når ego og bunnlinja er det som driver fremover og sektorkunnskapene blir store, men oversikt og sammenheng mangler inntil det katastrofale. En har mer inntrykk av at det ligger an til:
”Overfladiskhet er tidens svøpe, skoleflink og puggbelært. Uten innsikt i Guds rike, uten utsikt vidt og fjernt. For et slit å se å høre, pratemaker om Guds Ord. Skvalder lukker alle dører, når ei dit hvor Ordet gror.” J. H.

Det var det motsatte med de gutta med små kunnskaper i starten men som hadde kjærlighetens drivkraft som skaffet dem de kunnskaper og klokskap og forstand som skulle til for å bygge landet. Utviklingen mot all denne detaljkunnskapen samtidig som oversikt og sammenheng svikter ned mot den kunnskap som har bærekraft – lover aldeles ikke godt for fremtiden. Den peker mer i retning av det Alf Nordhus pleide å definere kunnskapseksperter som uttalte seg i retten: ”En ekspert er en mann som ikke tar feil i minste detalj på sin ville flukt uti de store villfarelser.”
Jeg har ingen tro på at kunnskapssamfunnet skal bære oss videre om det ikke skjer en grundig besinnelse på hvilke kunnskaper man snakker om. Profetene snakker om det store fredsrike som en gang skal komme der Gudskunnskapen dekker jorden som vannet havets bunn. Da er avguderiet og lystenes kunnskapsrike borte – og vi er mye nærmere de guttas kunnskap som bygde Norge i det nittende århundre.

 

 

Tillegg – i litt ulike tidsepoker i fortid og fremtid:

 

1. Mosebok 2: 16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

 

Hosea 4:  6 Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.

 

Matteus 24: 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. 14 Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

 

Haggai 1: 7 sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går eder!  8 Gå op i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre mig, sier Herren.  9 I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus.

 

Habakkuk 2: 14 For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet som dekker havets bunn.

 

Mika 4: Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høit hevet skal det være over alle høider; og folkeslag skal strømme op på det.  2 Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.  3 Og han skal dømme mellem mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig,  4 men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.  5 For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evindelig og alltid.