Kristendomsforsvar uhyre viktig før og nå

Stadige angrep på Jesus som Skaper og styrer, river troen

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 30.03.14

Djevelens listige angrep

Dawkin driver på i England og blir vel mottatt på Universitet i Oslo. Nå skapes en ny storfilm om Noah – Syndefloden – men fokus synes ikke å være synden – dessuten er filming av dette galt og en umulighet – minst like umulig som å lage filmen om Jesus som ”bærer all verdens synd.” Men slik driver man på – ikke minst mot de fundamentale sannheter for på en eller annen måte å få ufarliggjort dem. Jeg har møtt en rekke slike varianter.

Historien er full av teologiske og andre angrep på sannhetene i Guds Ord. Ofte har man helst angrepet de sentrale deler av NT som jomfrufødsel, undrene osv. De var ikke rasjonelle og lite til troende, mente man. Etter hvert snek vranglæren seg inn i Bibelen i forskjellige oversettelser også. Andre deler ble også angrepet den veien – det ser vi av en rekke oversettelser som har strømmet ut fra de ”lærde” til lekfolket. Men det kom man ikke så veldig langt med, for her var det en del vektere på murene – som tilbakeviste angrepene. Bl.a. kom 1988 Bibel oversettelsen ved Gilbrant, Berg og Wisløff som var en forsiktig revisjon av 1930 oversettelsen. Og selv om DNK svelget vranglæren mer eller mindre rå – 1978 oversettelsen var full av feil – var det fortsatt en god del motstand hos lekfolket og de forkynnerne de lyttet til.

For Frelseren og frelsens sannheter rørte ved de dypeste hjertestrenger, så da sa man nei i tro på egne erfaringer og tillit til hvem man hadde hørt det av, så Jesus som Frelser holdt man fast ved, men - -

verre ble det med

Jesus som Skaper og skaperordningen fra 1. Mosebok 1- 12, selve fundamentet som alt hviler på, noe vi virkelig får oppleve virkningen av i dag. Hør nå nøye etter hva for eks. Leif Nummela sier i boken ”Bibelens røde tråd”: ”Skapelsen er det første Bibelen lærer oss. Deretter understrekes budskapet overalt i Bibelen, hele boken igjennom, helt fram til slutten. For eks. tales det om skapelsen følgende steder: Salmenes bok 8, 19, 29, 104, 139 og 148; Jobs bok 12,7 – 10, 38. Apostlenes gjerninger 17, 24; Romerbrevet 1, 19-32; Hebreerbrevet 1, 2-3; Åpenbaringsboken 4, 11 og mange andre steder. Skapelsen er basis for alt annet som står i Bibelen om Guds gjerning i verden. Ettersom Gud er verdens skaper, kan han gjøre under og blande seg inn i utviklingen av menneskehetens historie, slik som han også igjen og igjen har gjort i løpet av frelseshistorien.” (Uth. av meg)

Dette er ikke sitert p.g.a. Nummelas utsagn, men kort og godt for at det er kort og rett sagt. Andre har understreket det samme før.

Men her var det langt mindre vaktmannskaper satt ut – og de ”lærde” innen naturvitenskap og filosofi etc. etc. fikk mer eller mindre herje vilt med ungdommen vår som strømmet inn på læreranstaltene hvor Bedehussannhetene ble trukket i stadig sterkere tvil – uten å møte et kraftig kristendomsforsvar (apologetikk). Merkelig nok syntes man ikke å være klar over at det var samme person og tilliten til hans Ord og gjerning, man undergrov her som i NT, nemlig Jesus Kristus. Han som alt er blitt til ved av alt som er blitt til, Han som er fra begynnelsen.

Her snek fienden seg inn og undergrov selve fundamentet for resten av Skriften og forkynnelsen med en farlig surdeig. Kanskje ungdommen ikke sa så mye i sin usikkerhet, men de opplevde sterkere og sterkere at det man sa på Bedehuset skurret kraftig mot det de fikk høre av store autoriteter på videregående skoler, Universiteter og Høyskoler. De var med i flokken på Bedehusene og hadde det sosialt greit der, men ble de befestet til den iskalde virkelighet som møtte dem i videre skolegang? Noen ble endatil mobbet og mistet troen. Forvirringen voks: Hva var sant og hva var ikke sant? Det var det langt mindre svar på. Her hadde hyrdene trukket seg tilbake i skrift og tale og overlatt ungdommen mer eller mindre til seg selv. Jeg og flere med meg fikk oppleve denne kampen for troen i møte med velskolert vanntro.

Galskapen og undergravingen av Skaperen og Skriften startet for fullt allerede ca. 1860-70 årene. Hør bare hva kjente og velorienterte menn som Oskar Handeland, H. Koth m.fl. sa om det som skjedde:

Oskar Handeland skriver i ”Vårløysing”. I, s. 242-243. om dette som strømmet inn i Norge rundt 1850 ”Til Norge kom dette synet med den danske jøden Georg Brandes. Ung og evnerik, heit av dei nye tankane, kom han i slutten av 1870-åra. Universitetet stengde dørene sine i 1878, men han fekk husrom likevel, og drog snart den eine etter den andre av dei norske åndshovdingane med seg. Diktarane Bjørnson, Ibsen, Kielland og Garborg, historieskrivaren Sars og mange andre. Det var slutt på det ortodokse veldet. (Altså dominansen til de ortodokse, Gisle Johnson og biskop Heuch) Ja, det slo om så fort og hardt, at etter denne tid har det ikkje vore ”fint” her i Norge å tru på Bibelen. Mest greip den nye åndsstraumen ungdomen. Allermest den skuledana ungdomen. Som studentane i 1850- og 60-åra hadde flokka seg om Gisle Johnson, som forkynte den lutherske kristendomslæra, såleis samla dei seg i 1880-åra om brørne Sars som forkynte darwinisme. Men det nye synet nådde mykje vidare enn til studentane og byungdomen. Det greip også bondeungdomen.

Då prestane i 80-åra tapte den sjølvskrevne formannsplassen i folkeboksamlingane, fløymde bøker med dei nye tankar utover bygdene. Og folkehøgskulane, som i serskilt meining var skular for bondeungdomen, gjekk heller ikkje heilt fri.” Så langt Handeland. (uth. av meg) Det var altså den danske jøden Georg Brandes som brakte disse livsfarlige tankebygningene inn i Norden, og det var særlig den akademiske elite i fornuftens verden.

Den kjente historikeren Halvdan Koht forteller i sin Ibsenbiografi om tiden da Georg Brandes bragte Darwinisme og hedensk gresk tenkning til kultureliten i Norge: ”Det var som all gamal tru skulle rakne. . . Naturvitenskap og bibelkritikk vendte våpna sine mot kristenlæra. Alt syntes samle seg om å velte religionen som i halvanna tusen år hadde rådd i Europa. Det var ei bryting mellom gamal og ny tru— - - - ”. Og så kom Frakfurthskolens systematiske angrep som Edv. Bull n.f.m. i Ap tok inn i deres program i 1923 og 68-erne fortsatte med etter krigen.

Og det undrer meg den dag i dag at man åpner opp for den sentrale tese i et av de viktigste våpnene til Fr.skolen – evolusjonslæra – ved at man i ordet for dag i skapelsesberetningen ”yom” legger inn lange perioder – ja milliarder av år av utvikling med døde fossiler, når Bibelen sier døden kom inn med syndefallet til Eva og Adam. Skjønner man ikke at det undergraver tilliten til Skriften og behovet for den andre Adam, Jesus, som Frelser, Han som også er Skaperen. At ikke dette skurrer kraftig i troens og logikkens ører – så man sier stopp – det er mer enn merkelig. At det ikke skurret mot 2. Mosebok 20, 11 ”For i seks dager gjorde Herren himmel og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dagen; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den, undres en enn mer.” Er dette vanskelig å forstå da?

Heldigvis var det noen få som hjalp oss i studietiden, som bl.a. Olav Valen-Sendstad med ”Ordet som aldri kan dø”, ”Lyset og tiden” av Odd Ragnar Nielsen og noen få til. Jeg har skrevet utførlig om dette før – så jeg lar det ligge nå.

Men det som undret meg da, og undrer meg nå, er hvor lite man er opptatt av dette og til dels er rasende når noen tar det opp og vil kjempe disse bibelske sannheter på plass igjen for å hjelpe barn og unge i troens harde strid om Sannheten. At verden og djevelen raser når man vil vriste byttet ut av gapet hans, forstår jeg, men at man langt inn i kristne rekker forsetter den søvndrukne vandringen og dels fiendtlig i møte med mektige fiender, det skjønner jeg ikke.

I den beinharde kampen som undertegnede – ikke har søkt – men blitt kastet inn i igjen og igjen – har en måttet grave stadig dypere og søke tilflukt stadig lengre inn i Skriftens dype kilder og prøvd å forstå hvem fienden var og hvordan fienden arbeidet. Og flere av de gamle stridsmenn forstod og bakket godt opp, som Ø. Andersen, Trygve Bjerkrheim, Arthur Berg m.fl. og ga – også offentlig god støtte – men ellers ble det dessverre mer og mer rett det sjefsredaktør F. J. Sæle nylig skrev på lederplass* under overskriften: ” Europa har ikke tålt avkristningen” og fortsetter: ”Europa har ikke tålt avkristningen og avskaffelsen av familie og ekteskap. Frankfurtskolens ”Kritikk” preget enhver lærerstol ved universitetene i den vestlige verden i kjølvannet av studentopprøret i 1968. Jesus ble kastet ut av lovverket i alle land. (Konf: ”Familien, staten og nye lover”.) En kulturrevolusjon fant sted. Få kristne fulgte med i timen. Her til lands er det kun Jørgen Høgetveit som har pekt på hvor avgjørende innflytelsen fra Frankfurtherskolens filosofer ble.”

Sjefred. A. Berg overlot offentlig hele biblioteket til ”Institutt for kirke og samfunn” med følgende ord: ”Eg trur at dei er dei einaste som no kan makte å driva det, reise den store oppgåva som trusforsvaret er i dag.” Dagen 11.03.1993. Senere har vi prøvd å gjøre noe med det, men møtt mer motstand enn støtte.

Allerede i mitt foredrag ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover” fra januar 1978 ble kommunisttenkeren Gramsci nevnt – en sentral leder i Frankfuthskolen. Og de mange angrep senere har nok i betydelig grad vært motivert ut fra at de opplevde seg farlig avslørt og måtte dysse ned så man kunne fortsette sin onde, snikende gjerning i stillhet fram til endelig full ”kulturevolusjon” i forholdet til Gud, medmennesket og naturen – alle sentrale relasjoner mennesket lever i.

Noen har sagt til meg at jeg fikk glede meg over dette som et kompliment – og sant nok, man kan jo ikke leve av bare juling – men det er mest trist, for vi skulle vært en mektig motstandshær – i stedet ble det ofte angrep som ”for vanskelig”, ”svartmaling” osv, og gjorde ofte det man kunne for å sperre veien for en i et kraftig apologetisk arbeid for å redde ungdommen. Må Gud forlate dem – for jeg håper de ikke forstod hva de gjorde.

Er det ennå håp? Ja, i den utstrekning man vil ta Gud og Hans Ord på ramme alvor og få den fulle tillit på plass igjen fra første til siste bokstav i Skriften og ta all motstand, latterliggjøring osv. som da vil komme. Men da kan man også regne med at Herren strider for oss og omgir oss med Sin beskyttelse. Derfor minner jeg om Ordene i 2. Krønikerne 20 igjen og igjen og Esaias 54 om at ”Intet våpen som blir smidd imot deg skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med deg skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får i fra meg, sier Herren.”

Noe annet enn Kristi Kors og Herrens løfter kan ikke gi oss seier i denne striden som nå utspiller seg om Norge, nasjonens og vårt folks framtid. Det skal megen bønn til!

* Faksimale av lederen i Norge I Dag 07.03.2014: