Kristendom og tro uten fakta

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.08.14

”Skjebnetime” var den kristne tenker Francis A. Schaeffer`s siste verk. Det er et apologetisk verk som burede studeres til hjelp inn i en ond og dypt forvirret tid hvor alt av Skriftens fakta og sannheter igjen og igjen trekkes i tvil, fornektes og spotten sitter løst i munntøyet til flere og flere.

Og langt inn i våre kristne rekker tar man det heller ikke så nøye med bibelske fakta fordi en kristen sies det - er det bare troen som gjelder – nærmest en tro i løs luften uten historiske bibelske fakta i bunnen. Og skulle en ikke bøye seg for det, men forlange Skriftbevis – så får en mistenksomhetens skarpe blikk rettet mot sitt kristenliv. Er du i det hele tatt gjenfødt? For hadde du vært det, hadde du ikke pukket på fakta og hatt en slik kunnskapstro, bare for sant holdende tro. Det kan da ikke være en levende tro? Altså tro skilt fra fakta.

Man undres om disse menneskene i det hele har vært i troens stormvær og fått en prøvet tro og erfarte fakta. En som har litt livserfaring vil erkjenne at det fundament en skal bygge troen på må være håndfaste faktiske sannheter som Den Hellig Ånd har levendegjort for ens hjerte.

Han vil også ha oppdaget at det er nettopp disse håndfaste fakta verdens barn inspirert av djevelen prøver å plukke fra en, som skapelsen, som den gjennom bevitnede oppstandelse.

Jeg nevner bare et eget opplevd eks. Jødenes slaveri i Egypt ble avsluttet med utgangen av Egypt og 10 undre pluss Faraos undergang. Disse historiske fakta skal repeteres igjen og igjen hver påske i de jødiske hjem fordi de er bærende fakta for hvem de er og hvem de tror på. Nå vil selvsagt dåren anfekte dette også med myteargumentet – men det er like tåpelig som man vil fornekte mer eller mindre alt av fakta i hele vår historiske fortid som vi skal bygge vår fremtid på. Det forsøker man seg på igjen og igjen på nær sagt alle områder som måtte ha den minste henvisning til at det finnes en Gud som har grepet inn i historiens gang. Jeg nevner evolusjonseventyret og Snorre om opphavet til kristningskongene.

Men tilbake til Egypt. En av mine gamle professorer fra Ås – en SV-er, dyktig fagmann for så vidt. Han hadde selvsagt holdt øye med studentenes skriverier i ”Tuntreet” vårt studentorgan hvor jeg også hadde mine bidrag. Da vi treftes igjen mange år senere kom han bort til meg og glimtet i øyet og ansiktsuttrykk fortalte meg mer enn nok om hva som kom. Jo da, Høgetveit – nå vet vi årsaken til den tiende landeplage – da det ble så mørkt at man kunne ta på det. Det har seg sånn at vi har funnet noen eldgamle trær med frostmerker i Syd-Amerika – fra den tid da det kontinentet lå inn til Afrika. Så brakte kontinentaldriften dem fra hverandre. Men i den tiden smalt en voldsom vulkan enten i Atlantis utenfor Gibraltar eller inne i Middelhavet. Så ble det mørkt og forferdelig kaldt, fortalte den vise. Da ble ordene gitt meg fra himmelen: ”Det var da godt gjort av Moses og vite når det smalt.” Smilene bredte seg og tøvet hans falt dødt til jorden.

De har et massivt behov for å pulverisere bibelske fakta. Og det gjelder ikke bare ”viten-skapen”, men ikke mindre en rekke teologiske avskygninger som flykter inn i sine relativ-istiske utleggelser, eksistensialisme, sin karismatikk og opplevelsesrus som man må ha økende doser av skal man holde ”troen” oppe når tillit til fakta svikter.

Derfor skal vi nå vende tilbake til hva tenkeren Schaeffer sier om fakta på s. 35 i nevnte bok:
”Det sentrale i denne type teologi er at Bibelen gir oss religiøs opplevelse, men at den inneholder feil der den handler om områder som vi kan kontrollere – dvs historie og vitenskap. Dessverre må vi si at dette synet har fått innpass blant konservative kristne. Denne nyortodokse, eksistensialistiske teologien blir nå faktisk ofte presentert som bibeltro teologi.

Spørsmålet er om Bibelen sier oss noe meningsfylt og kommuniserbare sannheter når den omtaler historien og universet; historien helt tilbake til tiden før Abraham, tilbake til de første 11 kapitlene av 1. Mosebok. Eller om den bare er meningsfull der den taler om såkalte religiøse ting. T. H. Huxley var biolog, en venn av Darwin og bestefar til Aldous og Julian Huxley. Han skrev i 1890 at han så for seg en tid langt inn i fremtiden da tro skulle skilles fra alle fakta, spesielt fra historien før Abraham, og at troen ved hjelp av dette skulle gå seirende gjennom alle problemer. Dette er en overraskende uttalelse til å være i 1890 før eksistensialistisk filosofi eller teologi hadde dukket opp. Huxley så virkelig tydelig hva som kom til å skje, men jeg er sikker på at han og hans venner så på denne uttalelsen som en god vits. For de forstod godt at dersom troen blir skilt fra fakta, og spesielt fra skapel-seshistorien, blir den ikke noe annet enn en slags opplevelse eller rus.” (uth. Av meg)

Dette får vi igjen fordi vi ikke har forkynt Bibelens fakta bl.a. de naturvitenskaplige og de historiske fakta, de profetiske fakta som vi kan kontrollere i dag osv. osv. Det er på høy tid at lekfolket igjen jager mye av denne ”vitenskap” og ”teologi” ut av bedehusene og hjemmene våre og lar den hele Skrift innblest av Gud få rom blant oss som fakta som virkelig har skjedd etter Guds vilje og plan – og som utvirker nye fakta og profetiske bekreftelser fram til dommens dag. Å ikke ta kampen hvor kampen står, men å kjempe alle andre steder, kaller Schaeffer faneflukt.