Kremmerånd, ufred og søndagssalg m.m
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 14.07.14
Den vestlige sivilisasjons fundament er Bibelen og dets menneskesyn og hvordan livet skal innrettes og leves ut fra det synet. Det er flere gjennom tidene som har prøvd å bryte de ordninger som der er forskrevet – bl.a. Sovjetunionen med sitt Gudsfornektende regime. For riktig å sette fornektelsen i system – omgjorde de 7-dagers uka til 8-dagers uke. Dermed brøt man hele den rytme av arbeid og hvile som skaperverket er basert på. Slik brøt de søndags-freden og hvilen – og det varte ikke lenge dèt fungerte før menneskebiologien ga skurrende lyder fra seg og effektiviteten sank. Så var det bare en vei fram - og det var å vende tilbake til Skaperens ordning: 7-dagers uka. En rekke andre skapergitte bestemmelser som familien og respekt for ekteskapet og fosteret – blåste de også en lang marsj. Og etter en tid sank levealder, og det ble mindre og mindre av både arbeidskraft og soldater. Uten familien og barn stopper landet. Så måtte Putin snu – som vi så det i åpningsseremonien til Vinter-olympiaden, hvor han åpnet med kvinner og barnevogner og fedre som raskt kom inn på banen. Budskapet var ikke til å misforstå.
Så er vi tilbake i Norge hvor helgedagsfreden og lovene blåses en lang marsj i vår dans rundt gullkalven. Advarslene fra Skriften om faren ved å bryte søndagsfreden og gi seg kremmer-ånden i vold, glemmes i opphøyet visdom hentet fra markedskreftene.
Markedskreftene er blitt vår hellige kalv, og barnelærdommen om å hvile og gjerne høre og lære Guds Ord glemmes – for man har det jo så travelt med nyttige ting.
Lovene brytes og traktorene durer over jordene for å redde avlingene i blank avvisning av Herrens omsorg. Han som vi tidligere ba om ville sende oss ”godt og tjenlig vær og kristelige råd til all vår gjerning.” Min bestefar – bonde og lekforkynner på Høgetveit - satt ikke just i rommelige kår med kone og 7 barn og en adoptert tatergutt, men aldri arbeidet han på søndag for å redde avlingene, men så kom han aldri i noen nød heller. Og de som ikke har avling å redde, har det likevel så travelt at gressklipperne durer og hammeren hamrer og smeller og helgefreden brytes. Lover bryr man seg tydeligvis ikke om lenger – ikke myndighetene heller? Enda merkeligere blir det at midt oppi denne åpenheten og travelheten – varsler Posten at de er klar til å kutte levering av post på lørdag.
Jesus advarte på det sterkeste mot havesyke og brudd på det tredje bud om å helligholde hviledagen. Hvile trenger man og helgefred, for ikke minst å minnes hva de to første budene taler om.
En dag kom Jesus inn i Templet hvor kremmerånden hadde tatt over med salgsboder og pengevekslere. Da ble han virkelig vred og ga vreden rom, laget seg en pisk, veltet bordene og drev dem ut og ga klar beskjed. Templet skulle ikke være den ”røverhule” de nå gjorde det til. Dansen rundt gullkalven burde de vel heller ikke ha glemt. Etter ti store undre og utgangen av Egypt gikk det kun en kort stund – så samlet de sammen gull, og teologen Aron laget en gullkalv som de kunne danse og leke rundt. Da smalt det også. Moses kom ned fra fjellet og ryddet opp. Bare les om du tør. Aftenposten synes å mene at loven er utgått på dato – mon det, og en undres hvem det er som er utgått. Er vi blitt så fattige at vi ikke kan ofre en eneste dag til hvile og gjenoppfriskning av det fundamentet hele vår sivilisasjon hviler på? Er vi blitt så uorganiserte, planløse og forvirret at vi ikke kan få kjøpt inn livsnødvendighetene alle de andre dager i uka hvor butikkene er åpne til nesten nattestid? Holder vi ikke et tempo i uka så jobbene blir skikkelig unnagjort?
En tremenning av min mor skrev følgende kloke verselinjer, ta det med deg og ro ned og la betjeningen få fred og fri på søndagene og la helgefreden senke seg over by og bygd:
Frels meg fra travelheten.
Herre, du skapte tiden
Og satte oss midt deri.
Arbeidet ga du, og siden
tid til å hvile i.
Satan ei undte oss gleden
Ved rytmen i døgnets sang.
Så oppfant han travelheten,
og satte dens hjul i gang!
Å, hvor vi haster og jager!
Hvorfor, vel ingen vet.
Og våre timer og dager
slukes i travelhet.
Herren bød oss å vandre,
Hvor han har sin gjerning beredt
Hvor vi kan tjene hverandre
midt i vår travelhet!
Herre, den dreper gleden!
Og hjertenes varme glød
slokner i travelheten.
Forgjeves ditt budskap lød
Lydt gjennom travelheten,
lyder en stemme mildt.
Glemmer du kjærligheten,
da er din tid forspilt.
Frels meg fra travelheten!
Den øder hver stille stund.
Berøver meg hjertefreden
og hvilen på Ordets grunn.
Fri meg fra travelheten!
Gi meg en stund i dag
Herre, i ensomheten
med deg, midt i tidens jag.
Ingeleiv Seljevoll Høvik