Relatert
stoff:
Kong
Haralds Nei, som Stortinget ikke brydde seg om
Kong Haralds Nei - til Stortingets 10. april.
Ja, vi elsker dette landet?
Mer Grunnlovsstoff
Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 06.01.14
Det skjedde en revolusjon i Norge den 21. mai 2012.
Inn i Grunnloven, som konstituerer hva Norge skal være, kom ordet humanisme inn
i basisparagrafen § 2. Det sies fra kjennere av Kongehuset (se Kong Haralds Nei - til Stortingets 10. april.)
at HM Kong Harald («regjeringens konstitusjonelle sjef») innkalte daværende
Kirke- og undervisningsminister Trond Giske til Slottet (midt under stat-kirke
forhandlingene i Stortinget som endte med vedtak 10.04.08) for å uttale sin
uenighet i endringer av flere paragrafer inkl § 2. Noe av det eneste Stortinget
tok hensyn til var at Kongen fremdeles skulle bekjenne seg til den
evangelisk-lutherske religion, der turte de ikke gå i full kamp med Kongehuset.
Men Nasjonens basisparagraf ødela de og byttet ut fundamentet Bibelen og nevnt
som «Den evangelisk-lutterske
Religion forbliver Statens offentlige Religion.» med «Værdigrundlaget forbliver
vor kristne og humanistiske Arv» - altså et fundament basert på to
motpoler. Dermed var slaget for Grunnloven over i den omgang, et samlet
Storting hadde i 2008 blitt enige om det såkalte «stat-kirke forliket».
Dette angrepet på Grunnloven var og er klart rettsstridig, med bakgrunn i at
Grunnlovens § 112 – Grunnlovens Aand ble endret og det var mot Grunnlovens Aand
å endre dette og dermed rettsstridig. (Del
av § 112 1. ledd lyder slik: Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs
Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der
ikke forandre denne Konstitutions Aand,…)
HM
Kong Harald sa i et avsnitt under sin nyttårstale i 2013 følgende:
«Da min bestefar Kong Haakon ble valgt til Konge av Norge i 1905, avla han en
ed for Stortinget – der han lovet å regjere landet i overenstemmelse med
Grunnloven. Denne eden var han dypt personlig bundet av. Heldigvis har ikke
Grunnloven vært alvorlig truet siden 2. verdenskrig. Men den gang stod Kong
Haakon fast på å beskytte den. For ham ville dét å innfri tyskernes krav om å
innsette Vidkun Quisling som statsminister, være å svikte den eden han hadde
avlagt.
I troskap til Grunnloven tok han flere avgjørelser som verken var populære
eller samlende i sin tid. Som en stadig påminnelse om eden, bar min bestefar
Grunnloven i lommeformat på sitt bryst gjennom fem lange krigsår.»
Kongens tale inneholdt mange gode poenger mht
Grunnloven som mange bør merke seg. Men det at: «Heldigvis har ikke Grunnloven
vært alvorlig truet siden 2. verdenskrig.» - er som vist over dessverre feil.
Hvorfor HM Kong Harald tok med denne linjen i sin tale vites ikke, samtidig som
Kongen noen år før selv aktivt innkalte en statsråd til sitt slott og leste han
leksen – om Grunnloven. Kongen oppnådde den gang i
2008 at følgende ble stående i Grunnlovens § 4: «Kongen skal stedse bekjende
sig til den evangelisk-lutherske Religion.» Mens «den evangelisk-lutherske
Religion» ble strøket i § 2, og dermed var revolusjonen et faktum.
Det man oppnådde 21. juni 2012 var å hensette Grunnloven til den ånd som
Hitlertyskland ble styrt under – humanismens ånd. Den menneskebaserte humanisme
som styringsbasis er det samme som å be om store problemer, for Gud Skaper er
koblet ut av hele samfunnslivet. Det merker vi i økende grad og vil få merke
det i ytterligere grad etter at Grunnloven ble demontert 21. mai 2012. Selv om
vedtaket i Stortinget var ulovlig, må det tydelig markeres
i det samme Storting, at vedtaket var i strid med selve Grunnlovens Aand – og
korrekt Grunnlov igjen tydelig igjen vises til som gjeldende lovgivende makt og
grunnlag for all annen lovgivning.