Relatert stoff:
Kong Haralds Nei - til Stortingets 10. april.
Ja, vi elsker dette landet?
Mer Grunnlovsstoff

Kong Haralds Nei, som Stortinget ikke brydde seg om

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 06.01.14

Det skjedde en revolusjon i Norge den 21. mai 2012. Inn i Grunnloven, som konstituerer hva Norge skal være, kom ordet humanisme inn i basisparagrafen § 2. Det sies fra kjennere av Kongehuset (se Kong Haralds Nei - til Stortingets 10. april.) at HM Kong Harald («regjeringens konstitusjonelle sjef») innkalte daværende Kirke- og undervisningsminister Trond Giske til Slottet (midt under stat-kirke forhandlingene i Stortinget som endte med vedtak 10.04.08) for å uttale sin uenighet i endringer av flere paragrafer inkl § 2. Noe av det eneste Stortinget tok hensyn til var at Kongen fremdeles skulle bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, der turte de ikke gå i full kamp med Kongehuset. Men Nasjonens basisparagraf ødela de og byttet ut fundamentet Bibelen og nevnt som «Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion.» med «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv» - altså et fundament basert på to motpoler. Dermed var slaget for Grunnloven over i den omgang, et samlet Storting hadde i 2008 blitt enige om det såkalte «stat-kirke forliket».
Dette angrepet på Grunnloven var og er klart rettsstridig, med bakgrunn i at Grunnlovens § 112 – Grunnlovens Aand ble endret og det var mot Grunnlovens Aand å endre dette og dermed rettsstridig. (Del av § 112 1. ledd lyder slik: Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand,…)

HM Kong Harald sa i et avsnitt under sin nyttårstale i 2013 følgende:
«Da min bestefar Kong Haakon ble valgt til Konge av Norge i 1905, avla han en ed for Stortinget – der han lovet å regjere landet i overenstemmelse med Grunnloven. Denne eden var han dypt personlig bundet av. Heldigvis har ikke Grunnloven vært alvorlig truet siden 2. verdenskrig. Men den gang stod Kong Haakon fast på å beskytte den. For ham ville dét å innfri tyskernes krav om å innsette Vidkun Quisling som statsminister, være å svikte den eden han hadde avlagt.
I troskap til Grunnloven tok han flere avgjørelser som verken var populære eller samlende i sin tid. Som en stadig påminnelse om eden, bar min bestefar Grunnloven i lommeformat på sitt bryst gjennom fem lange krigsår.»

Kongens tale inneholdt mange gode poenger mht Grunnloven som mange bør merke seg. Men det at: «Heldigvis har ikke Grunnloven vært alvorlig truet siden 2. verdenskrig.» - er som vist over dessverre feil. Hvorfor HM Kong Harald tok med denne linjen i sin tale vites ikke, samtidig som Kongen noen år før selv aktivt innkalte en statsråd til sitt slott og leste han leksen – om Grunnloven. Kongen oppnådde den gang i 2008 at følgende ble stående i Grunnlovens § 4: «Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.» Mens «den evangelisk-lutherske Religion» ble strøket i § 2, og dermed var revolusjonen et faktum.

Det man oppnådde 21. juni 2012 var å hensette Grunnloven til den ånd som Hitlertyskland ble styrt under – humanismens ånd. Den menneskebaserte humanisme som styringsbasis er det samme som å be om store problemer, for Gud Skaper er koblet ut av hele samfunnslivet. Det merker vi i økende grad og vil få merke det i ytterligere grad etter at Grunnloven ble demontert 21. mai 2012. Selv om vedtaket i Stortinget var ulovlig, må det tydelig markeres
i det samme Storting, at vedtaket var i strid med selve Grunnlovens Aand – og korrekt Grunnlov igjen tydelig igjen vises til som gjeldende lovgivende makt og grunnlag for all annen lovgivning.